fbpx Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie Hopp til hovedinnhold

Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie

Bildet viser Janecke Engeberg Sjøvold utenfor sykehuset.
HOSPITALE BOLOGNINI DI SERIATE: Janecke Engeberg Sjøvold er del av medisinsk innsatsteam, som er sendt fra Norge til Italia for å hjelpe til under koronakrisen. Foto: Privat

Det er veldig fint å kunne stå med disse, som er de sykeste av de syke og gi god basal sykepleie, skriver Janecke Engeberg Sjøvold.

Påskeaften var de tre første arbeidsdagene på sykehuset Ospedale Bolognini fullført.

Jeg må innrømme at den helt store påskefølelsen ikke var til stede. Det er kanskje like greit, ellers hadde kanskje savnet etter de hjemme blitt større.

Litt språkproblemer

Cathrine og jeg som begge er anestesisykepleiere, jobber sammen på operasjonsavdelingen som nå har blitt en intensivavdeling. Sammen med oss er også Solveig, som er anestesilege.

Det er godt å være flere fra Norge sammen. Vi har blitt svært godt mottatt i avdelingen, men det er noe språkproblemer. De snakker ikke mye engelsk og vi snakker heller ikke så mye italiensk … selv om vi begge parter lærer noen nye gloser hele tiden.

Ellers bruker vi appen SayHi, hvor vi kan snakke inn i mobilen, så oversetter den. Litt «Google translator-språk» blir det. At mobilen er pakket inn i plast for å hindre smitte hjelper heller ikke, men det funker til en viss grad.

Bildet viser tre fra det norske medisinske innsatsteamet.
FLERE NORSKE SAMMEN: Janecke Engeberg Sjøvold i midten. Til venstre står anestesilege Solveig Johnsen, og til høyre anestesisykepleier Cathrine Aanensen.

 Gir basal sykepleie

Medisinene er heldigvis, for det meste, de samme vi bruker i Norge. Ventilatorene/respiratorene og pumpene har også ganske så universelle innstillinger, så det går veldig greit.

Vi er jo dessuten sykepleiere med lang erfaring, så overvåkning, pleie, omsorg og stell, så det kan vi! Det er veldig fint å kunne stå med disse, som er de sykeste av de syke og gi god basal sykepleie.

En av pasientene som er her nå, er over den verste krisen og er et lyspunkt i avdelingen. (Mange av dem som ligger her har ikke så god prognose.) Han er våken og følger med, blinker med øynene og ser på oss. Han har ligget inne i flere uker, og konen har ikke kunnet se ham hele denne tiden.

I går ringte de med Facetime hjem til hans kone, og ekteparet fikk se hverandre for første gang på veldig lenge. Det var ikke et tørt øye blant alle pleierne. 

Bildet viser helsepersonell på jobb på Hospitale Bolognini di Seriate.
HOLDER HUMØRET OPPE: Fotografering med plast over mobilen gir ikke de beste bilder akkurat. Foto: Privat

 Kastet inn på intensiv

Sykepleierne her, er på samme vis som oss, kastet inn i intensivbehandling av pasienter. De jobber til vanlig med anestesi på operasjoner. Men de gjør en strålende jobb og har hatt en bratt læringskurve de siste månedene.

Vi lærer masse av dem og vi bidrar til at de får en roligere vakt, med mulighet for pause og ikke minst bare sette seg ned og hvile bena.
Til tross for et enormt arbeidspress over mange uker, smiler de og er utrolig vennlig. Alle, uten unntak, takker oss for at vi har kommet for å hjelpe.

Ikke alle vil prate engelsk i starten, men tør opp etter hvert. Det er tross alt god stemning i gruppen, noe som er viktig for å holde motet oppe.

En sier at hun er så lei seg for at hun ikke kan ta oss med ut og vise oss vakre Bergamo, spise god italiensk mat og dele en flaske vin. Vi lover å komme tilbake når korona-marerittet er historie. Hun får tårer i øynene og nikker til svar.

Grazie

Når vi drar hjem fra jobb, står det folk på terrassene utenfor sykehuset og vinker, tar seg til hjerte og roper grazie.

Langs veien henger en hjemmelagede «plakat», der står det grazie.

Bildet viser et banner der det står "grazie".

Anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold er med i det norske medisinske innsatsteamet som er i Italia for å bistå i koronakrisen.

Hun skriver reisebrev til Sykepleien. Hun publiserer også disse på sin egen blogg: forfatterwannabe

Les alle Janecke Engeberg Sjøvolds reisebrev her:

De VISSTE! Og vi var ventet!

Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie

Det er nå de kan gråte

Nok en sorgfull familie i Bergamo …

Det er nå vi kan bli syke

Tomt i avdelingen

Bare reiselystne nordmenn?

Ny avdeling og triste nyheter

En slags hverdag … med mange inntrykk

Vi skal hjem

Les også blogg fra akuttsykepleier Kaja Flatøy i medisinsk innsatsteam: Mitt møte med Bergamo, Italia

Les også:
De VISSTE! Og vi var ventet Forrige artikkel Det er nå de kan gråte Neste artikkel