fbpx NSF kaller regjeringens nødrespiratorbestilling «kunnskapsløs» Hopp til hovedinnhold

NSF kaller regjeringens nødrespiratorbestilling «kunnskapsløs»

Lill Sverresdatter Larsen
LÆRDALSBAG: – Dette er ganske langt fra det som kan kalles en respirator. Dette er en maskin som trykker på en Lærdalsbag, skriver NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Rune Larsen

Norsk Sykepleierforbund mener regjeringens bestilling av 1000 nødrespiratorer er «kunnskapsløshet forkledd som handlekraft».

I en uttalelse på Sykepleierforbundets nettsider skriver forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen at det er åpenbart at statsministeren og regjeringen ikke har forstått at hovedutfordringen i intensivkapasiteten på norske sykehus er mangel på menneskelige ressurser, ikke respiratorer.

– Det er ikke mulig å bemanne ekstra 1000 respiratorer med det antallet intensivsykepleiere, og nå også anestesisykepleiere, og leger som skal til, skriver hun i uttalelsen.

– Vi har i alle fall ikke vært med i de vurderingene, sier Larsen til VG.

Kompetanse er viktig

I en e-post til NTB tirsdag kveld sier helseminister Bent Høie (H) at nødrespiratorene vil komme i tillegg til de ordinære respiratorene, og at de kan brukes til pustehjelp. Det skal frigi de mer avanserte respiratorene til de pasientene som trenger det.

– Vi er helt enig med Sykepleierforbundet at fagfolk og kompetanse er viktigst, sier Høie, som ikke kommenterer kritikken fra forbundet om at de ikke fikk være med på vurderingene.

Respirator

En respirator er en maskin som puster for pasienten. De vanligste respiratorene er overtrykksrespiratorer (overtrykksventilasjon) som blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Hver innblåsning avbrytes av en utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg før neste innblåsning.

Kilde: Store medisinske leksikon

Skal øke kapasiteten

På en pressekonferanse tirsdag kunngjorde statsminister Erna Solberg (H) at de norskproduserte nødrespiratorene skal øke kapasiteten på norske sykehus. Målet er at respiratorene skal være på plass 1. juni. Høie understreker på tirsdag kveld at rekruttering og opplæring er i gang.

– Vi bevilger nå blant annet 40 millioner kroner til avansert simuleringsutstyr for å lære opp helsepersonell i intensivbehandling. Dette vil styrke helsevesenets evne til å trene opp helsepersonell til å håndtere kritisk syke pasienter med behov for intensivbehandling. Men disse trenger også utstyr, sier Høie.

Ifølge regjeringen har produktet blitt vurdert av eksperter ved universitetssykehusene i Oslo og Stavanger.

Men NSF-lederen er ikke imponert over respiratorene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) henviser til fagpersoner når det gjelder det tekniske og vil ikke kommentere kvaliteten tirsdag kveld.

Ikke imponert

Larsen forteller at hun har fått sjokkerte meldinger både fra spesialsykepleiere og leger etter at nyheten om regjeringens bestilling ble kjent tirsdag ettermiddag.

– Dette er ganske langt fra det som kan kalles en respirator. Dette er en maskin som trykker på en lærdalsbag, skriver hun.

To hovedtyper ventilasjonsbager
  • En tynnvegget ventilasjonsbag av gummi eller kunststoff som holdes oppblåst av en kontinuerlig gasstilførsel, og som vanligvis brukes i forbindelse med generell anestesi.
  • En tykkvegget, selvekspanderende ventilasjonsbag av gummi eller plast som trekker gass inn fra et reservoar eller fra omgivelsene, vanligst innen akutt- og intensivmedisin. En norsk ventilasjonsbag av denne typen (Lærdals bag, etter nordmannen Åsmund Lærdal (1913–1981)) har fått en verdensomspennende utbredelse.

Kilde: Store medisinske leksikon

Videre peker Larsen på at intensivbehandling av covid-19-syke pasienter kan være særlig utfordrende, fordi de kan utvikle betennelsesutløst lungesvikt, og at ventilering av disse pasientene krever kunnskap og nitid oppfølging.

Faggruppeleder: – Kan brukes til å behandle friske

– Dette er en nødrespirator, verken mer eller mindre. Dette virker som en historie om keiserens nye klær, sier Paula Lykke, leder for intensivsykepleiernes faggruppe, til Sykepleien.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
SIER NEI: Faggruppeleder Paula Lykke ville ikke brukt nødrespiratoren hvis det var en av hennes egne som var pasient. Foto: Marit Fonn

– En slik respirator kan i beste fall kan brukes i prehospital tjeneste, i militæret eller i en krig. Den kan brukes til å behandle pasienter som er friske, men koronapasienter er jo ikke det. De pasientene utvikler ofte ARDS.

Altså akutt lungesviktsykdom.

– Respiratorer er utviklet over 70 år. Det er det vi trenger. Da kan vi gi behandlingen som intensivpasienten trenger.

Paula Lykke sier hun bare har sett denne respiratoren på bilde.

– Ut fra det jeg ser på bildet, så ville ikke jeg brukt den hvis det var en av mine pårørende som var pasient. Den likner mer på en akutt nødrespirator man kan bruke i noen timer til en ellers lungefrisk pasient.

– All behandling kan skade en pasient

Faggruppelederen viser til at all behandling kan skade en pasient.

– Behandling har virkning og bivirkning. Hvis man blåser for mye luft inn i pasienten, så kan man potensielt gjøre mer skade enn nytte.

– Er det stor fare for slik skade med denne nødrespiratoren?

– Man har ikke kontroll på hvor mye eller med hvor stort trykk man «gir» luft til pasienten. Det er fare for «auto-peep», det vil si luft blir fanget i lungene, forklarer Lykke.

– Kan være en del av puslespillet

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og bedriftene Servi og Lærdal Medical som samarbeider for å produsere nødrespiratorer i Norge. VG har vært i kontakt Lærdal Medical, som ikke ønsker å kommentere saken overfor avisen.

Ingeniør Eivind Gransæther, som hadde ideen til respiratorløsningen, sier til Dagbladet at han ikke tror at en respirator vil løse hele problemet. Han mener imidlertid at det er en del av løsningen.

– Jeg stilte med en idé basert på min forståelse. Den er basert på diskusjon med flere anestesileger underveis. Men jeg er ikke lege. Jeg støtter meg på andres kompetanse, og på FFI når det gjelder teknologiutviklingen, sier Gransæther og fortsetter:

– Det ville vært naivt å tro at en respirator løser hele problemet. Det er en sammensatt behandling, som krever mye av helsepersonell. Men det kan være en del av puslespillet. Men starter man ikke på puslespillet, blir man aldri ferdig.

Les også:
Alle lønnsoppgjør utsettes til høsten Forrige artikkel Arbeidsgivere, ikke snyt oss mens vi står i frontlinjen Neste artikkel