fbpx Det er nå de kan gråte Hopp til hovedinnhold

Det er nå de kan gråte

Bildet viser en sykehusstue i Italia.
HAR KOMMET INN I RUTINENE: Her er jeg på operasjonsavdelingen, som for tiden er omgjort til intensivavdeling. Foto: Privat

Det kommer noe færre pasienter. Da kommer reaksjonene over hva helsepersonellet har vært gjennom.

I dag er det mandag og første påskedag.

Vi i medisinsk innsatsteam har felles fridag og tid til videre planlegging og rekreasjon. Det er både godt og viktig for å kunne stå i det vi står i nå.

Reaksjonene kommer nå

Jeg tenker mye på dem som har stått i dette i mange uker uten en slik mulighet. Det er fint å se at de nå kan senke skuldrene noe, både fordi de får hjelp utenfra og fordi presset av nye pasienter er redusert.

Samtidig er det nå de sterke reaksjonene kan komme, det er nå de kan tillate seg å ta innover seg det de har opplevd. Det er nå de kan gråte. Jeg håper og tror at vi kan hjelpe dem og støtte dem også i dette.

Solidaritet og medmenneskelighet betyr enormt mye for mennesker i krise.

En italiensk sykepleier jeg jobber med her, delte dette på min Facebook-side:

Bildet viser en skjermdump fra Facebook.

Alle her er berørt

«Alle i Bergamo har mistet noen» sier de til oss, enten det er en nær venn, en nabo, en kollega eller et familiemedlem. Alle her er berørt.

Selv om trykket har roet seg noe, så er det langt fra slutt på nye innleggelser og alvorlig syke pasienter, sykebiler med ulende sirener raser forbi mens jeg sitter og skriver dette.

Det er nok en god stund til Bergamo er tilbake til normalen. Om noen gang … Tragedien og sorgen som har rammet dette samfunnet vil nok prege dem i lang, lang tid.

Bildet viser medisinsk innsatsteam på bussen.
PÅ BUSSEN: Medisinsk innsatsteam er i Bergamo, et av områdene i Italia som er hardest rammet av koronakrisen. Foto: Privat

Har hver vår makker

Teamet vårt er flinke til å ta vare på hverandre. Vi er paret i makkerteam og har ikke lov å gå noen sted uten å gi beskjed til ens makker. Ved opptelling skal vi vite hvor makkeren er. Kaja er min.

Hver dag etter jobb har vi samling med info fra teamleder, SMO (senior medical offiser) sikkerhetsansvarlig, smittevernsansvarlig og logistikkansvarlig. I tillegg har vi en kort debrif hvor vi tar opp spesielle opplevelser, problemer eller andre ting man har behov for å lufte.

Bildet viser medisinsk innsatsteam som sitter ute.
SAMLING: Hver dag etter jobb har vi samling med info fra teamleder, senior medical offiser (SMO), sikkerhetsansvarlig, smittevernsansvarlig og logistikkansvarlig. I tillegg har vi en kort debrif hvor vi tar opp spesielle opplevelser, problemer eller andre ting vi har behov for å lufte. Foto: Privat

 Mange å støtte oss på

Teamleder er militærmann, og det merker vi. Han styrer oss med bestemt, men fornuftig og trygg hånd. Han er lydhør for våre innspill, men skjærer gjennom der det trengs.

SOM er vår «go too» person når det er noe medisinsk vi lurer på. Det er godt å ha en erfaren overlege som kan vurdere, råde og støtte i ulike utfordringer vi møter.

Sikkerhetsansvarlig, har sammen med teamleder, til enhver tid vår sikkerhet i høysetet. Her i Italia er jo ikke sikkerheten vår særlig truet, ei heller faren for naturkatastrofer og liknende. Men dette teamet kan bli sendt til langt mer utsatte områder, og det er viktig å ha faste rutiner for vår sikkerhet. Han har snakket med lokalt politi om hva vi kan og ikke kan gjøre, lagt planer for en eventuell evakuering, har oversikt over hvor vi er til enhver tid og masse annet som vi ikke vet noen ting om. Vi føler oss veldig trygge.

Ikke lene seg til veggen

Smittevernsansvarlig begynte arbeidet allerede på Stavrum. Der ble vi drillet gang på gang i av- og påkledning av smittevernutstyr.

Også her nede har vi blitt utfordret til å trene på dette i fritiden. På en artig og snedig måte får han oss til å huske på viktige meldinger. Han kan si noe sånt som «jeg har sjekket konstruksjonen på dette sykehuset veldig nøye, og kan stadfeste at veggene holder seg selv». Med andre ord: Tenk smittevern, ikke len dere til veggene i områder som ikke anses som rene soner. 

Han har også full kontroll på lageret vårt og gjør det enkelt for oss å være beskyttet på jobb.

Sist, men ikke minst, har vi logistikkansvarlig, eller «Tomazo» som vi kaller ham. Vi har knapt nevnt at vi savner noe, før han er på saken. Vi mangler aldri noe og er såååååå godt ivaretatt.

Når vi ble litt sugne på litt sukker, var det ikke lenge før «påskedigget» kom på plass.

Når vi trener på plenen dukker han plutselig opp med vann til alle. Han er omsorg i praksis.

Bildet viser medisinsk innsatsteam som trener.

Spriter alt

Tomazo er også svært opptatt av smittevern og går daglig over med spritservietter på stoler, bord, heisknapper, dørhåndtak og liknende på sykehuset der vi holder til. Vi erter ham litt med at han er nevrotisk, men egentlig setter vi stor pris på dette.

Dette er et team det er veldig godt å være i.

I morgen Morgen venter nye utfordringer og vi er klar for å ta fatt på nye harde arbeidsdager.

Tusen takk for all støtte hjemmefra!

Anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold er med i det norske medisinske innsatsteamet som er i Italia for å bistå i koronakrisen.

Hun skriver reisebrev til Sykepleien. Hun publiserer også disse på sin egen blogg: forfatterwannabe

Les alle Janecke Engeberg Sjøvolds reisebrev her:

De VISSTE! Og vi var ventet!

Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie

Det er nå de kan gråte

Nok en sorgfull familie i Bergamo …

Det er nå vi kan bli syke

Tomt i avdelingen

Bare reiselystne nordmenn?

Ny avdeling og triste nyheter

En slags hverdag … med mange inntrykk

Vi skal hjem

Les også blogg fra akuttsykepleier Kaja Flatøy i medisinsk innsatsteam: Mitt møte med Bergamo, Italia

Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie Forrige artikkel – Nok en sorgfull familie i Bergamo … Neste artikkel