fbpx – Vi mister en viktig dimensjon med munnbindet Hopp til hovedinnhold

– Vi mister en viktig dimensjon med munnbindet

AVSTAND: Smittevernutstyr vil kunne skape avstand og en følelse av ensomhet, ubehag eller frykt hos pasienten. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Pasientene trenger god og omsorgsfull sykepleie. Og de bør bli møtt med et stødig og varmt blikk uavhengig av de fysiske barrierene vi nå omgir oss med, skriver Sandnes og Bjerkan.

Når vi møter pasientene våre i disse pandemitider er det oftere enn normalt iført en gul smittefrakk, bak et visir og iført munnbind og med hansker på. Slik påkledning er naturlig og betryggende på operasjonssalen, men i andre sammenhenger vil det kunne skape avstand og en følelse av ensomhet, ubehag eller frykt hos pasienten.

Oftere enn før skjer kommunikasjonen med pasienter og pårørende via nettet, gjennom et vindu i en dør eller bak en dataskjerm. Hva gjør det med sykepleierens relasjon med pasienten? Hva skjer med kommunikasjonen? Og hvordan kan vi fortsatt utøve sykepleie slik at pasienten opplever trygghet og omsorg?

Opplevelse av frihetsberøvelse

Det er pandemi med dråpesmitte, og for noen er det et dødelig virus. For å beskytte oss selv og pasientene – det være seg på sykehus eller i kommunehelsetjenesten – trekker vi oss fysisk tilbake om det er mulig.

Når vi mistenker, eller har påvist smitte, isolerer vi pasientene.

Når vi mistenker, eller har påvist smitte, isolerer vi pasientene i et spartansk innredet isolat på sykehuset, i eget rom på sykehjemmet, eller i pasientens eget hjem. Å være isolert uten å kunne bevege seg fritt strider mot vår vestlige levemåte og etiske prinsipper. I tillegg opplever de som er smittet med covid-19 å streve med pusten. Sammen med en opplevelse av frihetsberøvelse, kan det være en skremmende opplevelse.

Pasientene føler seg usikre og utrygge

Sykepleierne går minst mulig inn til pasienten og berører bare når det er høyst nødvendig – det vil si når prosedyrer og stell skal utføres. For å beskytte pasienten, har mange eldre vært avskåret fra omgang med sine nærmeste i over en måned. Ingen besøkende har fått komme inn på sykehus, omsorgssentre eller sykehjem.

En sykepleier sa på telefonen her forleden; «Det råder brakkesyke her nå, og det er så lite å se frem til selv om vi gjør så godt vi kan vi som jobber her. »

Situasjonen føles utrygg og usikker for både pasienter, pårørende og sykepleiere.

I hjemmetjenesten har de fleste korte og såkalt «mindre nødvendige besøkene» som tilsyn, hjelp med støttestrømper og dusjing blitt fjernet. Hjerneforsker Hjelle påpeker at helsen kan forverre seg uten fysisk kontakt. Blodtrykk og puls stiger, og følelsen av uro kan øke.

Pasienten vet like godt som oss at vi ikke har vaksiner eller andre medisiner som kan gjøre dem frisk. Sykepleierne kan bare tilby støttebehandling, lindre symptomer og håpe på det beste. Situasjonen føles utrygg og usikker for både pasienter, pårørende og sykepleiere.

Det er ekstra viktig med omsorg

Vi ønsker å sette søkelyset på hvor viktig det er med omsorg i en tid hvor pasientene kanskje enda mer enn før har behov for noen som kan få dem til å føle seg trygg, ivaretatt og sett som den personen de er. Omsorg er et viktig prinsipp når sykepleie utføres i Norge.

Sykepleierne tar utgangspunkt i det pasienten ønsker og har behov for, og de beskriver ofte at de bruker «hele seg» for at pasienten skal ha det bra og for at de skal bli raskere frisk. Vi er vel vant med å endre vår tilnærming og væremåte for å tilpasse oss behovet og personligheten til hver enkelt pasient.

Varme håndtrykk, varsom berøring og nennsomt gjennomførte prosedyrer er viktig for at vi skal føle at vi utøver god sykepleie.

Måten vi bruker kroppen vår på, er en del av fagutøvelsen. Selv om vi er lei av å bli redusert til «varme hender» – når mediene omtaler faget vårt – har forskning vist at varme håndtrykk, varsom berøring og nennsomt gjennomførte prosedyrer er viktig for at vi skal føle at vi utøver god sykepleie.

Vi tolker, og vi blir tolket

Omsorgen i utøvelsen vises også gjennom blikk og måten vi uttaler ordene på. For å gi omsorg, må sykepleieren forstå hva pasienten trenger hjelp til. Det oppnår man best gjennom å være sammen med pasienten slik også sykepleieteoretiker Kari Martinsen legger vekt på. I pasientmøtene danner vi oss et helhetsinntrykk som vi planlegger sykepleien ut ifra.

Hvordan vi tilnærmer oss, berører, observerer og hvordan vi oppfører oss sammen med pasienten har noe å si for hvordan vi oppfattes. Vi er vant til å tolke pasienten, men ofte er vi ikke bevisst på hva vi sier helt uten ord – at vi selv blir analysert på samme måte. Idet sykepleieren entrer rommet, blir vi lynraskt tolket og oppfattet som, for eksempel, sint, stresset, optimistisk eller usikker. Pasienten leser våre følelser før de når bevisstheten vår. Det bare blir sånn, helt naturlig.

Vi lærer om nonverbal kommunikasjon på skolen, men vi må øve på det i møte med pasientene våre. Denne toveiskommunikasjonen – både verbal og nonverbal – blir ekstra krevende når man ikke får møte pasientene mer enn høyst nødvendig og når arbeidsdagene våre er ekstra krevende. Som den tiden vi er inne i nå.

Det oppstår nye utfordringer

Vi mister en viktig dimensjon når vi ikke kan vurdere kroppsbevegelser, ansiktsuttrykk eller kjenne pasientens hud mot vår. Gulfrakken og munnbindet er også en ekstra hindring på veien, men vi må forsøke å se forbi og overvinne hindringene.

Den verbale kommunikasjonen må være ekstra tydelig for å unngå misforståelser.

Å kartlegge og danne seg bilde av pasientens situasjon gjennom en internettsamtale er mulig, men skaper nye utfordringer – blant annet å tolke og forstå hva pasienten har behov for. Den verbale kommunikasjonen må derfor være ekstra tydelig for å unngå misforståelser.

Besøksforbud og ansattes bruk av munnbind og visir er nødvendige løsninger nå, men vi må være klar over begrensningene og avstanden dette medfører både i den familiære og profesjonelle omsorgen.

Pasientene får lite fysisk kontakt

Pasientene våre får lite fysisk kontakt, til og med lite øyekontakt med andre mennesker. Pandemien frarøver de eldste og mest sårbare muligheten for sosial kontakt og personlige møter med sine nærmeste. Familie og venner er viktig for pasienten. Telefonisk og digital kontakt blir dermed kjærkomment for å opprettholde kontakten.

Sykepleie bak en pc-skjerm i ulike former for digitale samtaler, eller velferdsteknologiske tilbud blir en nødvendig erstatter for de fysiske møtene nå. Digitale møter kan ikke erstatte personlig kontakt i sykepleien, men normalt være et godt supplement og noen ganger også en fordel noe Nordiske nettverket for sykepleieetikk slo fast allerede i 2010. Digitale møter kan også være god sykepleie.

Vi har ikke vært godt nok forberedt

Norge er et rikt land, og det nyter de fleste av oss godt av i den nesten utenkelige situasjonen vi nå står i. Situasjonen viser likevel at vi ikke har vært godt nok forberedt. Vi mangler sykepleiere både med og uten munnbind og visir. I tillegg viser det seg at tekniske løsninger for digitalt tilsyn og internettløsninger som pasientene kan benytte, fortsatt er lite utbredt i mange kommuner selv om det har vært satset på velferdsteknologi i flere år.

Sykepleiere er gode til å improvisere.

Det mangler opplæring av både sykepleiere og pasienter for å ta det i bruk. Mangelen kommer nå tydelig frem, og det skaper utrygghet. Men sykepleiere er gode til å improvisere, og jammen har vi fått til mye for å fortsatt kunne gi omsorg og sykepleie.

Det er mye vi kan gjøre

Situasjonen er ekstra utfordrende for dem som ikke lenger kan huske egen familie eller dra nytte av en telefonsamtale eller FaceTime. Selv om ikke pasienten lenger kjenner dem igjen, etterlater besøket av et kjært familiemedlem ofte en god følelse hos pasienten. Den kan sykepleierne vanskelig erstatte, men vi må prøve.

Vi kan forsøke å være bevisst hvordan vi fremstår og hvordan vi kan tolkes. Tryggheten vi utstråler kan bidra til å dempe pasientens uro, ensomhet eller redsel. Oppmerksomt nærvær, aktiv lytting og en respektfull holdning til pasienten kan gjøres uten ord, og med blikket kan vi signalisere omsorg og på denne måten gi pasienten et ankerfeste. Det betyr noe for den enkelte.

Pasienten trenger god og omsorgsfull sykepleie

Enten det er gjennom en pc-skjerm, et vindu eller i et direkte møte med pasienten, overfører du som sykepleier omsorg gjennom valg av ord/ordlyd, blikk, håndlag og plassering. Det samme gjelder bak en gul frakk, munnbind og visir.

Pasienten trenger god og omsorgsfull sykepleie med et stødig og varmt blikk.

Pasienten trenger god og omsorgsfull sykepleie med et stødig og varmt blikk som oser av kunnskap, ro og trygghet uavhengig av de fysiske barrierene vi nå må omgi oss med. Husk at det kan være akkurat deg, i akkurat dette møtet med pasienten, som gir en trygghet som varer. Som redder vakta, kanskje hele dagen for pasienten. Det har nemlig noe å si.

Les også:
– Folkehelse har endelig blitt folkelig Forrige artikkel Én av fire som jobber med koronapasienter, har symptomer på posttraumatisk stress Neste artikkel