fbpx Ber helsesykepleiere si nei til koronaarbeid på sykehjem og legevakter Hopp til hovedinnhold

Ber helsesykepleiere si nei til koronaarbeid på sykehjem og legevakter

Ann Karin Swang, faggruppeleder, helsesykepleier

– Nå må vi ivareta de sårbare barna, sier faggruppeleder Ann Karin Swang. Hun oppfordrer helsesykepleiere til å si nei til vakter på sykehjem, lungepoliklinikker og legevakter.

– Det er ikke krise ennå. Når det blir fullstendig koronakrise, da vil vi tenke annerledes. Men nå er krisen størst hos våre målgrupper, de sårbare barna, sier Ann Karin Swang, leder for helsesykepleiernes faggruppe.

– Jeg syns det er en hån at politikerne dag etter dag sier at de er så bekymret. Kom da med føringer om at helsesykepleiere ikke skal brukes på sykehjem og legevakt, utfordrer hun.

– Måtte snu på femøringen da koronaflodbølgen kom

Nok en gang har det skjedd, ifølge Swang: Helsesykepleierne brukes til så mye annet enn å gjøre jobben sin. Fra hjemmekontoret på Hønefoss følger faggruppelederen med på nyheter og får henvendelser fra medlemmene sine.

– Det er et voldsomt press utenfra. Min store frustrasjon er at helsesykepleiere, som tidlig merket koronaflodbølgen, måtte snu på femøringen og gjøre om tjenesten sin, sier Ann Karin Swang.

Hun vil at medlemmene hennes skal bruke kreftene på barn og unge og familier som er ekstra sårbare.

– Helsesykepleierne savner å høre dette fra meg, sier hun.

Ann Karin Swang

Fylkesmenn er bekymret

Utsatte barn og unge er ikke godt nok ivaretatt, og flere fylkesmenn uttrykker bekymring, ifølge en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet.

Kommunene har ikke kapasitet til å følge opp alle de utsatte godt nok, ifølge rapporten. Spesielt vanskelig er det å kommunisere med foreldre i flerspråklige familier.

– Hjelpetelefonene roper etter helsesykepleiere

– Resultatet ser man nå: Det popper opp av saker for eksempel i NRK. Stine Sofies stiftelse, som arbeider for en barndom uten vold og overgrep, og telefontjenester som ung.no, forteller at de får fryktelig mange henvendelser fra familier og unge som ikke klarer mer, sier Swang.

– Organisasjoner og hjelpetelefoner roper etter helsesykepleiere, for de vet at vi kan snakke med ungdommer. De pleier å henvise til oss. Nå sier de: «Hvor er dere? Dere må inn i jobbene deres igjen.»

– Omdisponert for å tette hull andre steder

Swang registrerer at helsesykepleiere blir brukt til så mye annet som andre kan brukes til:

– Svært mange er omdisponert til legevakter, koronatesting og luftveispoliklinikker, eller til turnusarbeid på sykehjem. Helsesykepleiere, som fra før er langt under normtall, brukes til å tette alle hull i andre deler av helsetjenesten.

Da skolene stengte, ble også skolehelsetjenestene lagt ned mange steder.

– Noen har skjermet tjenesten, og der fungerer det, men det er så få av de stedene. Jeg får flere og flere bekymringshenvendelser fra helsesykepleierne, sier Swang.

– Mange helsesykepleiere tør ikke si nei

Swang er redd at dugnadsånden som råder i landet, er så sterk, at det er vanskelig for mange å si nei til å gjøre andre oppgaver.

– Folk blir beordret og tar det med et smil. Mange helsesykepleiere tør ikke si nei.

– Arbeidsgivere, altså kommuner, har jo rett til å omdisponere personell? Ikke så lett å nekte da?

– Nei, og det er noe av utfordringen. Derfor må føringene fra sentrale myndigheter bli mye mer tydelig. Og ledere må kjenne sin besøkelsestid. Nå brukes helsesykepleiere til å dekke opp påsketurnusen i hjemmesykepleie og på sykehjem.

– Smitteoppsporing må vi være med på

Swang er ikke bare negativ til andre oppgaver:

– Noen driver med smitteoppsporing, og det må vi være med på. Å sitte i beredskapsteam i kommunen er også ok. Dette ligger under vårt mandat, og vi samarbeider jo med kommuneoverlegene året rundt, sier hun.

– Men helsesykepleiere kan ikke brukes til å tette alle hull.

Les også:Koronadetektiv: Setter folk i karantene

Faggruppelederen påpeker at noen steder brukes frivillige til å teste koronasmitte. For eksempel bemannes teststasjonen på Ringerike av Røde Kors.

– Man ikke bruke helsesykepleiere til det, det er bare tull, mener Swang.

– Bruk ufaglærte på sykehjem nå også

– Vi er gjerne med på dugnaden, men vi vil helst gjøre jobben vår. Det vil si være der for barna, de unge og familiene som er i en vanskelig situasjon nå. Det er der vi må være nå.

Hun legger til:

– Hvorfor skal vi være på sykehjem og pleie gamle, samtidig som alle alarmtelefoner roper på oss?

Er de faktisk på sykehjem?

– Ja, mange. Sykehjem er jo vant til å ha ufaglærte ellers, da må de kunne bruke dem i krise også, mener Ann Karin Swang.

Barn med blåmerker kommer ikke til sykehus nå

Sykehusene «mangler» barn med uforklarlige blåmerker og sår, skriver NRK.

– Vi er veldig bekymret over det vi opplever for tiden, sier barnelege Cathrine Monrad Hagen på Oslo universitetssykehus.

Vanligvis undersøker hun og kollegene 10–15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke. De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse. Flere store sykehus forteller om det samme, ifølge NRK.

– Disse barna går ikke under jordens overflate fordi koronaviruset har inntatt oss, sier Ann Karin Swang.

– Det er bare krangel hjemme

Hun sier hun mottar tåredryppende historier fra faggruppens medlemmer om barn som prøver å ringe helsesykepleiere.

– De forteller om barn som sier de ikke holder ut. At det bare er krangel hjemme, og at de blir stengt inne. Og så er det dem som ikke sier noe, for de har ingen å si det til, sier Swang.

– Vi trenger å være der for dem som aldri har tatt kontakt med oss, men som henvender seg for eksempel til Stine Sofies Stiftelse.

– Kan hjelpe lærerne

– Slik det er nå, kan vi ikke bare troppe opp på skolene, så arbeidet vil ta lengre tid enn vanlig. Og vi trenger å samarbeide med lærerne, sier Swang.

– Utdanningsetaten i Oslo har sagt at lærerne i barneskolen skal ha kontakt enkeltvis med elevene minst to ganger hver uke, med to hovedfokus: Det emosjonelle – «hvordan har du det» – og det faglige. Det emosjonelle kommer først. Ikke alle lærere klarer å overholde dette.

Swang mener at helsesykepleiere her kan være pådrivere og gode samarbeidspartnere for lærerne.

– Mange barn kan fungere akkurat når hverdagen er helt vanlig. Men koronasituasjonen kan være dråpen som får begeret til å renne over, og sårbarheten øker, sier Swang.

– Stigmatiserende å ha barn i barnehage

Selv om barnehagene nå er stengt, skal familier som sliter kunne få barnehageplass:

– Men jeg hører om alenemødre og andre som takker nei, fordi de føler seg stigmatisert. Jeg har fått mange meldinger fra medlemmer om det. Nye anbefalinger fra myndighetene bør unngå tiltak som stigmatiserer familier, sier hun.

– Jeg tror de strenge tiltakene mot koronaspredning er svært skadelig for mange barn og unge. De vil få store konsekvenser for samfunnet på sikt.

– Mener du at helsesykepleiere bør si nei til arbeid på sykehjem og legevakter?

– Ja. Men det er ikke så lett når dugnadsånden rår. Vi trenger derfor sterke nasjonale føringer fra myndighetene. Hvis bemanningen på sykehjem i utgangspunktet ikke hatt vært under minimumsnivå, hadde vi ikke hatt denne situasjonen nå. Jeg håper de lokale myndighetene tar det med seg når vi kommer tilbake til normale tilstander igjen.

Spør om hanskebruk ved vaksinering og munnbind på helsestasjon

Faggruppen har opprettet en egen nettside med spørsmål og svar om koronavirus og arbeidsoppgaver.

«Skal vi i disse koronatider bruke hansker og maske ved vaksinering 0–15 md. barn?» er et avspørsmålene.

Svar: «Nei.»

«Skal vi bruke munnbind på helsestasjonen?» er et annet spørsmål.

«Det er ikke tenkt at folk skal bruke munnbind når de ikke er syke, og foreldre og barn som er syke skal ikke på helsestasjon», er litt av svaret.

– Ring, bruk Skype, chatt

– Hvordan kan helsesykepleiere jobbe for de sårbare barna når skolehelsetjenesten er stengt?

– Vi kan være aktive på de digitale plattformene som skolene har tatt i bruk nå, i samarbeid med de enkelte lærerne. Vi kan også bruke skolens plattformer til å nå ut med informasjon til foreldre og foresatte. Vi kan lage videosnutter som kan legges ut som informasjon om ting mange barn og unge lurer på, sier Ann Karin Swang.

Hun konkretiserer:

  • Åpen telefontid for barn og unge, og for foreldre.
  • Ringe eller skype med dem helsesykepleierne kjenner, og de som følges opp fra før.
  • Chattetjeneste til ungdom.
  • Informere om helsefremmende tiltak på Instagram og Snapchat.
  • Tilby videokonsultasjoner.

– Også lederne har ansvar

– Dette er eksempler på hva som er i gang i enkelte kommuner, og som flere burde få til. Vær tilgjengelig, ha et tett samarbeid med lærerne også nå, og ta kontakt der man er usikker på hvordan det går, anbefaler Swang.

– Hvem skal ta ansvar for å få helsesykepleierne tilbake til sin egentlige jobb?

– Det ansvaret ligger hos sentrale og lokale myndigheter, og hos lederne av tjenesten. Men også den enkelte helsesykepleier må stille noen kritiske spørsmål. Ikke bare brett opp ermene og løp rundt og dekk opp for alle andre.

– Til og med Helsedirektoratet har anbefalt at vi må ivareta de sårbare barna. Da kan vi ikke stå i stell på sykehjemmet, sier faggruppeleder Ann Karin Swang.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse