fbpx Korona: Unngå å bli syk, bruk smittevernutstyr riktig Hopp til hovedinnhold

Korona: Unngå å bli syk, bruk smittevernutstyr riktig

Smittevern, åndedrettsvern
SPAR: – Bruken av åndedrettsvern må begrenses, så det skal være tilgjengelig i de situasjonene man faktisk trenger dem, sier  Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet. Illustrasjonsbilde: Hallgeir Vågenes, VG/NTB Scanpix.

– Utstyr som det er mangelvare på, skal forbeholdes dem som trenger det. Man skal ikke hamstre eller gjemme unna utstyr, sier Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.

– Den største utfordringen nå er det store antallet som blir syke, som vil sette ekstreme krav til helsepersonell, og at mange helsearbeidere selv blir syke, sier Nina Kristine Sorknes, seniorrådgiver i avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging på Folkehelseinstituttet.

– I tillegg kommer mangelen på beskyttelsesutstyr, inkludert åndedrettsvern og munnbind, sier Sorknes.

Hun er både intensiv- og hygienesykepleier.

– De sykeste vil komme på sykehus. Da er smittevernutstyret viktig. Det er større forbruk av munnbind enn av åndedrettsvern. Åndedrettsvern skal forbeholdes noen få pasientgrupper og prosedyrer. Siden dette primært er dråpesmitte, er munnbind godt nok.

Nina Kristine Sorknes var en av dem som holdt foredrag på Helsedirektoratets webinar for helsepersonell 9. mars.

– Mangel på utstyr er en global trussel, som Norge ikke kan løse alene, sier hun.

– Primært dråpesmitte, men vurder symptomene

– Om koronaviruset smitter med dråpe- eller luftsmitte, er blitt diskutert mye. Det er ulike anbefalinger internasjonalt om hvordan man skal forholde seg til dette, sier Nina Kristine Sorknes.

– Men nå er det ingen tvil om at dette er primært dråpesmitte, sier Sorknes, som var leder av faggruppen for smittevernsykepleier (tidligere hygienesykepleiere) fra 2000 til 2008.

Hun legger til:

– Så må man vurdere løpende ut fra pasientens symptomer om man også skal bruke luftsmitteregime i behandlingen av pasienten.

Nina Kristine Sorknes, seniorrådgiver i avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging på Folkehelseinstituttet. Intensiv- og hygienesykepleier.
ORDENTLIG: – Skal munnbindene være smittesikre, er det en forutsetning at de settes på ordentlig, sier Nina Kristine Sorknes. Foto: Privat

Anbefaler luftsmitteregime for de utsatte

Er det mistanke eller bekreftet smitte av covid-19, skal pasienten isoleres med dråpesmitteregime.

– Men siden dette er et nytt virus og vi har begrenset kunnskap, må vi ta ekstra forholdsregler, spesielt for de mest utsatte pasientgruppene, som intensivpasientene og de immunsvekkede. For disse anbefaler vi, om mulig, luftsmitteregime.

– Viruset defineres ikke som et høysmitteagens, slik som for eksempel ebola. Koronaviruset er ikke klassifisert som særlig alvorlig, men det alvorlige er at fordi det er en ny variant av viruset, er vi ikke immune mot det, sier Sorknes.

2,2 millioner kan bli smittet i Norge

Folkehelseinstituttet ber nå helsetjenesten forberede seg på et middels pandemiscenario. 2,2 millioner kan bli smittet.

Helseminister Bent Høie viste i sin tale til Stortinget 10. mars at det kan bli 22 000 innleggelser av smittede, med en topp på 1700 innlagt samtidig, hvorav 600 på intensivavdeling.

Dag Jacobsen, leder for medisinsk intensivavdeling på Ullevål sykehus, sier til NRK at han er alvorlig bekymret for at kapasiteten på avdelingen raskt vil bli sprengt.

– Vi må gjøre de tøffe tiltakene nå, ellers er det ikke en intensivseng ledig om folk får hjerteinfarkt eller slår hodet i asfalten, sier Jacobsen.

– For få isolater

Det er ingen samlet oversikt over isolatkapasiteten i Norge, opplyser Sorknes.

– Men vi vet at det er for få av dem. Ikke minst luftsmitteisolat på intensivavdelinger vet vi det er for få av.

Å holde distanse – minst en meter – er et av smitteverntiltakene som gjelder for å unngå spredning av koronaviruset.

Anbefalt beskyttelsesutstyr er nå:

  • Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
  • Smittefrakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller/visir)

– Dette er standard beskyttelsesutstyr som sykehusene har enn så lenge, sier Sorknes.

Hun understreker at disse anbefalingene når som helst kan endres.

Sjekk derfor om rådene er oppdatert på nettsiden til Folkehelseinstituttet:

Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus

Haukeland vil samle koronapasienter på ett areal

– Det ideelle ville vært at alle pasientene med covid-19 hadde enerom med undertrykk, men det er få av disse isolatene.

På Helsedirektoratets webinaret kom det frem at Helgelandssykehuset Sandnessjøen har ett kontaktsmitteisolat på intensivavdelingen.

– Det er nok ganske representativt for mange intensivavdelinger på sykehusene rundt om. Får du tre pasienter, hva gjør du da?

– Da må man tenke alternativt?

– Ja. Men er det dråpesmitte, er det tilstrekkelig med kontaktsmitteisolat.

Hun viser til Haukeland sykehus, som planlegger kohortisolering. Det vil si å legge pasienter med samme diagnose på samme areal.

– Men det krever veldig mye av personalet, og de bør ha trent på det. De skal jo begrense all smittespredning mellom pasientene, arealene er ofte ikke tilrettelagt for denne type isolering.

Blant annet gjelder det ventilasjon.

– Og personalet skal ut og inn med utstyr, mat, medisiner og for å gjøre prøvetakinger. Hvordan skal adgangskontroll og personvernhensyn ivaretas?

Da dukker nye spørsmål opp: Er det tilrettelagt for rengjøring på disse arealene, så man slipper å bære bekken gjennom andre arealer med pasienter?

– Og ikke minst, hva med lagerkapasiteten? Hvor skal sterilt gods stå? Det må jo være nært pasientene, sier hun.

Intubering? Ta på åndedrettsmaske

Utstyret må brukes riktig, er et av hennes poenger:

– Et klart og tydelig budskap er at når det gjøres aerosolgenererende prosedyrer, som intubering og bronkoskopi, så skal FFP3-masker, altså åndedrettsvern brukes.

Disse prosedyrene regnes som høyrisiko for smitte.

– Disse prosedyrene bør utføres i rom med undertrykk tilsvarende luftsmitteisolat, og, som minimum, utenfor der kohortisolering foregår.

– Spar på åndedrettsmaskene

– Bruken av åndedrettsvern må begrenses, så det skal være tilgjengelig i de situasjonene man faktisk trenger dem.

Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) skal altså brukes hvis pasienten isoleres etter luftsmitteregime eller aerosolgenererende prosedyrer skal gjøres.

– Ideelt skulle man også hatt undertrykksisolat, men det er mangelvare. Mange sykehus har valgt å ha åpne løsninger og få enerom, for da er det lettere å overvåke pasientene, sier Sorknes.

– Man må også tenke gjennom hvor prosedyrene skal skje. Gjelder det luftsmittepasienter, skal man begrense antallet personer som er med i situasjonen.

Det kan medføre at studenter i praksis ikke får tilgang, påpeker hun.

– Det er i utgangspunktet få pasientgrupper som krever at helsepersonell skal bruke åndedrettsvern, og derfor er det liten lagerbeholdning, sier Sorknes.

– Anbefaler ikke gjenbruk av åndedrettsvern nå

Helsedirektoratet, FHI og de regionale helseforetakene er i løpende kontakt angående mangelen på beskyttelsesutstyr, opplyser hun.

De regionale kompetansesentrene i smittevern har laget hver sine prioriteringslister for hvordan man skal bruke beskyttelsesutstyret, og til hvilke pasientgrupper.

– Helsedirektoratet skal nå avklare om helsevesenet kan gjenbruke det leverandøren selger, som engangsutstyr. Vi må se på det juridiske før vi kan anbefale det.

Helse Sør-Øst har laget en ny prosedyre for gjenbruk av åndedrettsvern. Det vil si at masken brukes av én person på ett skift, og at det legges i en pose når det tas av.

– Enn så lenge anbefaler vi ikke gjenbruk av åndedrettsvern. Men det kan veldig fort endre seg. Hvordan gjenbruk skal kunne foregå, er enda ikke klarlagt, sier Sorknes.

Hvordan settes munnbindet på?

– Munnbind som benyttes i helsetjenesten er av klasse II eller IIR og gir en god beskyttelse, forutsatt at det brukes riktig.

Munnbind har høy grad av filtreringsevne og tetthet, men hun understreker at skal de være smittesikre, er det en forutsetning at de settes på ordentlig:

– Nesebøylen må tilpasses, båndene må festes ordentlig, så det blir stramt. Det skal ikke være en stor åpning på siden av munnbindet. Dette bør helsepersonell vite om, men det er nok litt comme ci comme ça hvilken opplæring helsepersonell har fått.

– Sykepleierne er oftest de som viser andre yrkesgrupper hvordan beskyttelsesutstyret skal tas på og av. Slik gjør de en viktig jobb for å hindre smittespredning

– Beskytt øynene

Åndedrettsvern er både i engangs- og flergangsutgaver, det står på forpakningen. (R for flergangsbruk, D for engangs.)

– Når åndedrettsvern tas på, må det tilpasses på samme måte som et munnbind for at det skal tette godt rundt ansiktet. Det skal være tett når man beveger på hodet.

– Det er ikke så vanlig å se at helsepersonell bruker øyebeskyttelse.

Nina Kristine Sorknes ønsker at sykepleiere i disse koronatider følger lokale og nasjonale anbefalinger for bruk av denne typen utstyr.

– Å bruke visir for å beskytte øyne og hud i ansiktet er veldig god praksis. Disse kan jo også rengjøres og brukes om igjen.

Hun understreker at tilgang på beskyttelsesutstyr er en global utfordring.

– Det jobbes nå internasjonalt med hvordan prøve å løse dette.

– Hva med hamstring? Det er usolidarisk?

– Utstyr som det er mangel på, skal forbeholdes de som trenger det for å håndtere pasientene. Det er viktig at det respekteres. Man skal ikke hamstre eller gjemme unna utstyr, sier hygienesykepleieren i Folkehelseinstituttet.

Les også:

Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Sykepleier i smittevernklær
KAN BLI MANKO: Det er særlig åndedrettsvern som det fryktes mangel på.  Illustrasjonsbilde: Line Møller, VG, Scanpix NTB

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Den usikkerheten er ikke god, sier faggruppeleder for intensivsykepleierne.

– Det er mangel på kvalifisert personell fremover vi frykter mest. Men også at det kan bli mangel på smitteutstyr, sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefter at mangel kan oppstå:

– Det er ikke nok smitteutstyr fremover i tid, sa han på en pressekonferanse i dag, 6. mars.

 – Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern. Mer leveranser, eventuelt alternative løsninger på plass, sa Guldvog.

Lykke skjønner at sykepleiere og andre kan bli bekymret over manko på smitteutstyr.

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Eller du skal hjem til barna dine, eller besøke din mor. Den usikkerheten er ikke god, sier hun.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
SIER NEI: Faggruppeleder Paula Lykke ville ikke brukt nødrespiratoren hvis det var en av hennes egne som var pasient. Foto: Marit Fonn

Kan gå 98 åndedrettsvern per pasient på en uke

Særlig åndedrettsvern vil bli mangelvare, ifølge Paula Lykke.

Hun lager et lite regnestykke og tar utgangspunkt i at et åndedrettsvern gir full beskyttelse i maks åtte timer:

– En intensivpasient trenger kanskje tre intensivsykepleiere ved sengen, tre skift i døgnet. Det blir ni åndedrettsvern på ett døgn bare på sykepleierne, konstaterer hun, og fortsetter:

– Så skal kanskje røntgenlegen, andre leger og pårørende innom pasienten. På en pasient på ett døgn kan det glatt gå 14 masker.

Det blir 98 på en uke per pasient.

– Hvis man tenker at det kan bli behov for 300 intensivsenger eller mer … Det er så store tall. Og antallet masker er en ting, men tenk på antallet personell?

(Les nederst i saken om mangel på åndedrettsvern på Haukeland sykehus.)

«Alle mann til pumpene»

– Derfor må det være mulig å kalle inn alle mann til pumpene på en effektiv måte. Jeg kjenner mange intensivsykepleiere som gjør andre ting enn å utøve sin spesialitet. Jeg er en av dem, sier Paula Lykke.

Hun viser til utbruddet av svineinfluensa i 2009:

– Det ble kjøpt inn medisinskteknisk utstyr for å øke kapasiteten. Også da manglet det kompetent personell.

– Problemet er at hvis ingen kan håndtere utstyret, er vi like langt. Man kan ikke trene opp hvem som helst. Hvis pasientene er så dårlige at de trenger respirator, trengs det annet medisinskteknisk utstyr i tillegg. Det er de situasjonene vi intensivsykepleiere er utdannet for å stå i. Det holder ikke med et treukers krasjkurs, sier Lykke.

Redd for panikk

– Hva er din aller største bekymring nå?

– At panikken skal spre seg, og at pågangen på intensivplasser blir for stor, sier Lykke, som tidligere har jobbet på intensivavdelingen på Aker sykehus.

– Det vanlige livet går jo sin vante gang. Det er like mange som ellers som får hjerteinfarkt, som krasjer i bil, som får sepsis. Koronautbruddet er et parallellunivers. En pasient med covid-19 er ikke annerledes enn andre pasienter på intensivavdelingen.

Foreløpig er ingen av de koronasmittede innlagt på norske sykehus.

– Hvem må ut, da, hvis de kommer?

– Dette vil være en medisinsk vurdering. slik det alltid er. Intensivavdelingene drifter alltid med beredskapssenger, for å være beredt på akuttpasienter, men ikke i så stort omfang som noen snakker om. Å ha akuttberedskap er dyrt, sier hun.

Vet ikke hvor intensivsykepleierne er

– Du er selv frikjøpt som faggruppeleder i 100 prosent stilling. Stiller du på gulvet hvis det blir behov?

– Hvis jeg blir innkalt, må jeg det, sier faggruppelederen.

– Har du lyst?

– Jeg er ikke noe redd for det, jeg frykter ikke koronaviruset.

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, for vi har ingen nasjonal oversikt eller register over hvor de er.

Alle spesialsykepleiere har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere, påpeker Lykke:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss.

Det samme gjelder for eksempel operasjons- og anestesisykepleierne.

Har 3000 medlemmer

– Blir det behov for hurtig mobilisering, kan ikke myndighetene bare sende sms-er og kalle inn alle spesialsykepleiere. Hadde vi hatt et godt system, kunne vi det.

Hun viser til at det opp til arbeidsgiverne hvordan de vil registrere sine spesialsykepleiere.

– Intensivsykepleier er ingen beskyttet tittel.

Sykepleierforbundet, som ofte har påpekt mangelen på spesialsykepleiere, har heller ingen eksakt oversikt over antallet spesialsykepleiere.

– Men faggruppen din har kanskje en liste?

– Bare over dem som frivillig har meldt seg inn hos oss. Vi er bare 3000 medlemmer.

– Totalt da, hva tror du?

– Vet ikke, vi prøvde å telle da vi laget en rapport om spesialsykepleiere i 2017. Den gir bare en viss pekepinn. Vi måtte ringe rundt, sier Lykke.

– Vi var hos statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet for å snakke om det fremtidige behovet for spesialsykepleiere. Så de er klar over situasjonen, sier Lykke.

– Jeg kan ikke offentliggjøre faggruppens liste, på grunn av personvernet. Jeg kan ikke gå ut med hvem som er fagorganisert. Dette må myndighetene ta tak i.

I 2018 kom den nye personvernlovgivningen der kravene for å behandle personopplysninger ble innskjerpet.

Ikke lett å definere

Lykke tror heller ikke de enkelte sykehusene har oversikt over hvor mange intensivsykepleiere de har ansatt. Dessuten er det ikke alltid lett å definere hva som er en intensivavdeling.

– Nå ser vi viktigheten av å ha en spesialistgodkjenning, som vi lenge har ønsket oss. Da ville vi stått i et register. Vi må kunne mobilisere raskt, ser vi nå, når viruset sprer seg. Men vi vet altså ikke hvor sykepleierne er. Og hvilke kanaler skal man bruke hvis det blir krise?

Tyverier av utstyr

Munnbind er blitt ettertraktet og selges på Finn.no. Tyver har også vært på ferde på Rikshospitalet og forsynt seg.

– Nå har de begynt å låse inn munnbind på medisinrommet, forteller hun.

– I mangel på nasjonale retningslinjer, lager sykehusene sine egne, der gjenbruk kan være et alternativ. Men vi vet ikke hvor sikre metodene er hvis de ikke er prøvd ut. Jeg blir litt usikker. I utgangspunktet er ikke engangsutstyr å anbefale til flergangsvruk, sier Lykke.

På OUS har det for eksempel kommet ny rutine for gjenbruk av åndedrettsvern.

Den heter: Begrensning i bruk av åndedrettsvern ved truende forsyningssvikt

– Når legen, annet personell eller pårørende er ferdig med pasienten, skal han eller hun ta det av seg, legge det i en pose, skrive navn og dato og gjenbruke det, uten å desinfisere det, neste gang. Det skal visstnok være sikkert. Men er det det? lurer Lykke.

Haukeland: – Åndedrettsvern mangler mest

– Det er åndedrettsvern som mangler mest per nå, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Camilla Crone Leinebø på Haukeland universitetssjukehus i en e-post.
– Det finnes en del til sammen i helseregionene og regner med at disse vil bli fordelt etter behov. Vi har også fått tak i noen ekstra som vi får i dag.

– Ellers er det vanskelig å vite om det vil mangle andre kritiske produkter for sykehusdriften fremover, men vi jobber kontinuerlig med å kartlegge vareforsyning, ha oversikt og tilgang på kritisk utstyr og varer, skriver hun i e-posten.

Hva gjør intensivsykepleierne? Hvor jobber de?

Se hvordan Riksrevisjonens beskriver de komplekse arbeidsoppgaver intensivsykepleiere kan ha:

Intensivsykepleiere

Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.

De behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.

Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner. Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og liknende.

Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåknings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen