fbpx Koronakriserammet tredjeårsstudent: – Føler meg kjempeprivilegert Hopp til hovedinnhold

Koronakriserammet tredjeårsstudent: – Føler meg kjempeprivilegert

TAKKNEMLIG: Jeg føler meg kjempeprivilegert som i det hele tatt får jobbe ute i praksis i denne perioden, sier Øystein Solberg. Han har selv skaffet seg jobb på KAD-2-avdelingen på Aker sykehus, som blir godkjent som praksis. (Foto: Eivor Hofstad)

Tredjeårsstudenten trodde han skulle på lungekirurgien i praksis. I stedet måtte han passe på en isolert, dement pasient med mistenkt covid-19 – med bare et fotoalbum til å hjelpe seg.

Det er nesten så man hører at Øystein Solberg gliser fra øre til øre i telefonen.

– Ja, hallooo, synger han.

Klokken er 11.32. Han har fått lov av avdelingslederen til å gjøre et intervju med Sykepleien i lunsjpausen sin.

– Beklager at jeg ikke kunne ta telefonen i sted, jeg var opptatt med en pasient.

Den trygge sykepleierstemmen virker helt naturlig. Så er tredjeårsstudenten også tillitsvalgt blant studentene i sitt kull ved Oslomet.

KAD i stedet for lungekirurgi

I disse dager skulle Øystein Solberg avsluttet sykepleierstudiet med praksis på lungekirurgien ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. I stedet har han blant annet hatt fastvakt for en isolert pasient med tydelig demens og mistenkt covid-19.

Da det ble klart at lungekirurgien ved Riksen ikke kunne ta studenter i praksis, fikk han valget: Finn et sted å jobbe selv, så kan det godkjennes som praksis, eller gjør oppgaver.

Siden Solberg hadde vært ved KAD-avdelingen på Aker sykehus i praksis tidligere og trivdes så godt, hadde han tatt noen vakter der innimellom. Han fikk derfor ja da han spurte om å få jobbe der i praksisperioden. Nå er han i sin tredje alternative praksisuke.

KAD står for kommunal akutt døgnenhet og fungerer som en slags mellomting mellom sykehus og sykehjem.

Isolerer pasienter ved mistenkt covid-19

– Vi er cirka fem studenter her som har blitt tatt imot på en kjempehyggelig og god måte, sier han og forklarer:

KAD-avdelingen er delt i tre poster, en i hver etasje. KAD-1 i første etasje har undertrykkssluser og flest isolatrom og er den posten som kan ta imot pasienter med covid-19. KAD-3 er øverste etasje, som tar imot de med størst risiko for alvorlig sykdom.

– Jeg jobber i midten, på KAD-2, som er en slags mellompost. Hit kommer blant annet avkreftede covid-19-tilfeller. Men dersom den store stormen kommer, vil vi kunne kohortisolere på deler av KAD-2 også.

– Hvordan er det på KAD-postene i koronaens tid?

– Det er både mer og mindre trykk enn det pleier å være. Jeg har varierte oppgaver og går stort sett som en helsefagarbeider. Men vi studenter har tatt NHI-kurs i legemiddelhåndtering og har fått dispensasjon til å preparere og dele ut legemidler. Får vi pasienter der vi mistenker covid-19, isolerer vi pasienten.

Brukte kroppsspråk

De hadde nylig en slik pasient på KAD-2, som også hadde tydelig demens. Mannen var isolert i fire dager i påvente av prøveresultatet.

Solberg var fastvakt for mannen en kveld. Han måtte ikle seg smittevernsutstyr for dråpesmitte: Turkis hette over håret, gul smittevernsfrakk, hansker, briller og munnbind.

Pasienten trengte ikke å ha noe på seg, men var så preget av demens at det ikke nyttet å forklare hvorfor Solberg hadde dette utstyret på seg.

– Det ble jo en form for tvang, men vi kunne ikke låse pasienten inne, heller. Derfor ble det én-til-én-oppfølging med fastvakt, forklarer Solberg.

– Hvordan kommuniserte du med mannen?

– Jeg måtte bruke mer kroppsspråk, med skuldre og alt. Når omtrent hele ansiktet er borte, er det ikke så mye å spille på med mimikken. Det ble ekstra viktig å komme i øyehøyde og få øyekontakt. Jeg opplevde ikke at pasienten ble skremt, men han forsto nok ikke hva det var jeg holdt på med.

Brukte fotoalbum som avledning

– Hva gjorde dere når dere ikke kunne gå ut?

– Det handlet mye om avledning. Han hadde med seg et fotoalbum som jeg forsøkte å avlede oppmerksomheten med. Jeg brukte det jeg kunne av erindringsteknikker og forsøkte å snakke med ham og bli kjent med ham.

– Hvordan var det å bare ha et fotoalbum som eneste verktøy – det var jo mange timer i isolasjon?

– Jeg er veldig fan av debrief i ettertid. Også for slike små ting. Ellers gjaldt det å smøre seg med tålmodighet. Jeg fant jo ut hvor pasienten kom fra, om oppveksten og minner fra langt tilbake, som vi kunne snakke om.

Da pasienten skulle til KAD-1 for å få bekreftet eller avkreftet smitte, måtte Solberg følge ham. Da måtte også pasienten ha på seg munnbind og hansker. Det gikk greit.

– Det var en veldig gemyttlig pasient, som fort slo seg til ro da hanskene kom på: «Å ja, er det sånn det er».

Det viste seg at pasienten ikke var smittet av korona.

Takknemlig for å få jobbe

Øystein Solberg sier arbeidsdagen ellers består av mye terping på smittevern og rutiner.

– Jeg er glad for å få være med på dette, sier han.

De tverrfaglige statusmøtene de pleier å ha midt på dagen, er endret på nå. De er påpasselige med å holde avstand og deler møtene opp etter hvilket personell som har hvilken pasient, slik at de minimerer risikoen for at et helt vaktlag må ut i karantene hvis det oppstår smitte.

– Det var litt ergerlig å ikke få være ved lungekirurgien på Rikshospitalet i en sånn periode. Det hadde vært utrolig lærerikt, men jeg forstår at de ikke kunne ta imot meg nå. På den andre siden har jeg nå ekstraordinære muligheter til å lære andre ting.

Solberg sier han velger å se lyst på det. I tillegg får han jo utbetalt full lønn for jobben. Det hadde han ikke fått i vanlig praksis.

– Jeg er bare takknemlig for å få jobbe ute nå. Halve kullet sitter hjemme og skriver bachelor. Jeg føler meg kjempeprivilegert som i det hele tatt får jobbe ute i praksis i denne perioden. Det er jo ikke alle studenter ved alle sykepleierutdanninger som får det.

Les også:
Det er underbetalt kompetanse, ikke dugnad Forrige artikkel Korona: Opprettet pandemilegevakt og eget team for smittesporing Neste artikkel