Hopp til hovedinnhold

Hvorfor heter det sepsis og ikke blodforgiftning?

Bildet viser Lise Tuset Gustad som ser seg i et sykehusspeil.

Sepsis blir omtalt som blodforgiftning, selv om det er upresist. Forsker Lise Tuset Gustad vil ha sepsis inn i dagligtalen.

Ordet blodforgiftning indikerer at noe har kommet inn i blodet og forgiftet det. Det er ikke bare en oppfatning blant legfolk, men også blant tidligere tiders leger. Et eksempel er Ignaz Semmelweis, som hadde en teori om at barselfeber skyldtes små likrester som havnet i blodårene.

Den moderne forståelsen av sepsis bygger også på teorien om at bakterier, virus eller sopp invaderer blodbanen. 

Først på 1980-tallet ble det i medisinske konsensusdefinisjoner klart anerkjent at sepsis hovedsakelig skyldes kroppens dysregulerte og voldsomme inflammatoriske reaksjon på infeksjon – ikke bare mikrober i blodet.

Hos de fleste med sepsis klarer man heller ikke å påvise bakterier i blodbanen.

Respons, ikke forgiftning

Men her kommer det som kompliserer bildet: En del sepsispasienter har bakterier i blodet. Men da er det mer presist å snakke om en blodstrømsinfeksjon koplet med en akutt organsvikt.

– En blodstrømsinfeksjon oppstår når levende mikroorganismer påvises i blodbanen, og vi kaller det sepsis når dette gir systemiske symptomer på infeksjon, forklarer sepsisforsker Lise Tuset Gustad ved Nord universitet.

Mikroorganismene kan komme inn i blodet via andre infeksjoner i for eksempel lunger, urinveier eller hud, eller via medisinske prosedyrer. Men en blodstrømsinfeksjon kan være forbigående og gir ikke nødvendigvis alvorlige symptomer eller påvirker organer i kroppen.

– Ikke alle blodstrømsinfeksjoner fører til sepsis, sier Gustad.

– Det er først når infeksjonen utløser en sterk respons fra immunforsvaret, at det er risiko for å utvikle sepsis.

Bildet viser Lise Tuset Gustad i en sykehuskorridor.

– Gir et feil bilde

Blodstrømsinfeksjon kan lede til sepsis.

– Men da er det ikke mikroorganismene i blodet som gir sepsis, men hvordan immunsystemet reagerer på dem, understreker Gustad.

– Men spiller det egentlig noen rolle om man sier blodforgiftning og mener sepsis?

– Ja, det synes jeg. Det er bare tre av ti sepsispasienter som har bakterier i blodet, påpeker hun.

– De fleste som dør av sepsis har lungebetennelse, og de kan ha bakterier i blodet og de kan ikke ha det.

Problemet, mener hun, er at det å si blodforgiftning gir et feil bilde.

– Det gir assosiasjoner til at sepsis handler om infeksjon i blodet. Og da tenker man i mindre grad på at sepsis like gjerne kan skyldes infeksjon andre steder i kroppen.

Sepsis betyr forråtnelse

– Men ordet sepsis betyr forråtnelse, det er vel heller ikke helt presist?

– Nei. Akutt organsvikt hadde kanskje vært bedre, men det begrepet omfatter også organsvikt som skyldes andre ting enn sepsis. Så jeg tror vi bare skal venne oss til å bruke sepsis i dagligtale.

Hensikten er å øke forståelsen for hva sepsis er, forklarer Lise Tuset Gustad.

– Ved sepsis har man både infeksjon og akutt organsvikt, påpeker hun.

– Og da er man veldig syk. Derfor er det viktig å ringe 113 ved mistanke om sepsis, for det haster å komme på sykehus og få behandling. Heldigvis klarer helsevesenet i Norge å redde mange også.

Bildet viser Lise Tuset Gustad.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz