Nyheter Publisert 24.06.2020

ICN-sjefen: – Vi er nærmere starten enn slutten på pandemien

Verdens sykepleiere er ikke godt nok beskyttet for covid-19-smitte. ICN teller nå døde sykepleiere for å vise alvoret, sier ICN-sjef Howard Catton til Sykepleien.

Britiske Howard Catton, generalsekretær i det internasjonale sykepleierforbundet ICN, er ikke mindre bekymret for verdens sykepleiere nå enn ved pandemiens start.

Nå må landene begynne å dokumentere, formaner Catton.

Han kalte nylig sykepleie for en av de farligste jobbene i verden i dag.

Over 130 nasjonale sykepleierforbund fra hele verden er medlemmer av ICN (International Council of Nurses). Fra å være opptatt av feiringen av sykepleiernes år 2020, ble oppmerksomheten i våres rettet mot sykepleiernes situasjon under koronapandemien.

Bekymret for smittevernutstyret

ICN vil ha oversikt over hvor mange sykepleiere og helsearbeidere som har blitt smittet av covid-19, og hvor mange som har mistet livet.

– Det er ikke data for dataenes skyld, men for å få analyser som hjelper oss å bedre forstå spredningen av viruset. Analysene kan på en måte gi oss fingeravtrykket til viruset. Dette vil hjelpe våre sykepleiere og andre helsearbeidere til å vite hvordan man kan beskytte seg best mulig på de utsatte jobbene i pleiehjem eller i intensivavdelinger, sier Catton til Sykepleien, på telefon fra ICNs hovedkvarter i Sveits.

– Vi begynte med dette i mars. I begynnelsen av pandemien ble vi svært bekymret for mangelen på smittevernutstyr, som jo øker risikoen for helsearbeiderne. Ved å dokumentere smitte og dødsfall, retter vi oppmerksomheten mot dette problemet, sier han.

Catton har vært generalsekretær i ICN siden 2019. Tidligere jobbet han i mange år for det britiske sykepleierforbundet RCN (Royal College of Nursing). Han er selv utdannet sykepleier.

Minst 600 døde sykepleiere

En pressemelding fra ICN 3. juni fortalte om minst 600 sykepleiere som har omkommet av viruset på verdensbasis. Anslagsvis har 230 000 helsearbeidere blitt smittet, ifølge ICN.

– Vi har samlet data fra rundt 30 forskjellige land, forteller Catton.

Innsamlingen av tallene er en omstendelig affære, da ingen land systematisk kartlegger hvor mange helsearbeidere som blir smittet og dør. ICN samler informasjon fra den statistikken som finnes, gjennom helsejournalister som gjør kartleggingsarbeid og gjennom de nasjonale sykepleierorganisasjonene.

Catton forklarer at ved hjelp av resultatene fra dette, har ICN beregnet at omtrent 7 prosent av verdens covid-19-smittede er helsearbeidere, hvilket betyr at rundt en halv million helsearbeidere til nå kan være smittet på verdensbasis.

Anslaget for døde sykepleiere sier han er for lavt.

– Jeg er sikker på at 600 er et for lavt tall, men det er disse vi vet om nå, sier han

– Hvilke land ser dere særlig har mange dødsfall blant sykepleiere?

– Det er flest i Latin-Amerika. Brasil tror jeg er oppe i 150 døde nå. Mexico har mange. Det har også vært en del dødsfall blant sykepleiere i Storbritannia og USA, sier Catton.

Vil at landene samler inn data

Nå håper ICN at WHO vil komme med en oppfordring til Norge og resten av verdens land om å samle inn data over smittede helsearbeidere på en standardisert og systematisk måte.

– Det er faktisk en skandale at landene ikke gjør dette, sier Catton.

– Jeg tror det vil ha tyngde når dette kommer fra WHO. Det kan også øke forståelsen av hvor viktig dette er.

Mangel på sykepleiere forverres

Bedre smittevern er ikke det eneste budskapet.

– I tillegg til å finne bedre måter å beskytte helsearbeidere på, må man også tenke på at smitte, foruten å være en personlig tragedie for den enkelte, også fører til at vi mister arbeidskraft. I en pandemi vi gikk inn i med mangel på 6 millioner sykepleiere på verdensbasis, har vi ingen å miste. Det har vi ikke råd til, sier Catton.

Generalsekretæren er svært bekymret for situasjonen i Latin-Amerika, der episenteret for viruset nå er. I tillegg kommer det urovekkende tall fra Russland. Han er særlig spent på Afrika, der han frykter lite testing skjuler store smittetall.

– Dette er den første bølgen, ingen har ennå begynt å tenke på bølge nummer to i disse landene. Derfor tror jeg vi kan si at vi er nærmere begynnelsen enn slutten på pandemien, sier Catton.

– Burde alle land hatt et eget kriselager med smittevernutstyr?

– Ja, definitivt! Det er en fundamental del av forberedelsene i tilfelle krise. Man har tenkt ut scenarioer, det er viktig, men man må også sørge for å ha viktig utstyr som smittebeskyttelse, ventilatorer og medisiner, sier catton.

– Hvert land har en tendens til å ville beskytte seg og sine først i en slik krise, vil det internasjonale samarbeidet lide i slike tider?

– Du har rett i det, men nå er det veldig viktig at de globale lederne samarbeider. Jeg er bekymret etter nyheten om at USA ønsker å trekke tilbake støtten til WHO. Dette er det siste man gjør midt i en global krise! De fleste skjønner at solidaritet er viktig, og jeg håper at betydningen av internasjonale samarbeid vil være en av de viktige lærdommene fra denne tiden.

Kompleksiteten i sykepleieyrket har blitt synlig

– Hvordan har krisen påvirket sykepleiernes status i verden, som ikke alle steder har vært altfor høy?

– Jeg tror utvilsomt verden har lagt merke til den fenomenale innsatsen sykepleierne har stått for, ved omsorgen, medfølelsen og motet de har utvist – i det hele tatt kompleksiteten i sykepleiernes arbeid. Det det innebærer å ta hånd om en alvorlig syk pasient, samtidig som de har måttet gi psykisk støtte, særlig siden pårørende ikke har kunnet være til stede hos de døende. Jeg tror med dette at de stereotype forestillingene som har vært om hva sykepleie er, har blitt brutt.

Paradokset er at noen steder har også sykepleiere blitt angrepet, mens andre steder har det vanket applaus.

– Hvor har angrepene funnet sted?

– I Mexico og Brasil er det noen grusomme eksempler på at sykepleiere har fått helt varm kaffe over seg og blitt angrepet og klort opp og liknende. Også i India og Bangladesh har slike ting skjedd. Til og med i Storbritannia skal noen sykepleiere ha blitt kastet ut av leiligheten fordi huseierne var redde for smitte.

Mener verden er forandret

– Med store økonomiske problemer i verden, vil det i dagens situasjon bli rom for at sykepleierne blir belønnet for innsatsen med høyere lønn og bedre arbeidsforhold?

– Dette er et viktig spørsmål og noe som virkelig holder meg våken om nettene og som jeg bekymrer meg mest for, svarer Catton.

– I denne tiden, når vi virkelig må argumentere for investeringer, er det en tid med enorme økonomiske utfordringer. Men jeg er optimist. Når politikerne sier at dette har vi ikke råd til, kan vi snu det og si at vi ikke har råd til å la være.

Catton mener verden vil være forandret etter pandemien. Folk har erfart hvordan livene har blitt påvirket, ikke bare helsemessig, men også ved at vi ikke har kunnet gjøre ting som å besøke slektninger og delta i kulturlivet.

– Jeg tror at på grunn av alt dette som vi går igjennom, vil vi få en sterkere forståelse av hvor viktig det er å investere i helse. Og skjønne at helse faktisk er sentralt for hele vårt liv. Men jeg undervurderer ikke at dette kommer til å bli en stor utfordring for oss å få til.