fbpx NSFs leder om koronalov: – Jeg er skeptisk til fullmaktsordninger Hopp til hovedinnhold

NSFs leder om koronalov: – Jeg er skeptisk til fullmaktsordninger

Statminister Erna Solberg på tv
RASKT: Skal regjeringen få bestemme mer enn vanlig fordi det er koronakrise? Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Erna Solberg-regjeringen vil ha nye fullmakter i koronakrisen. – Skeptisk, sier NSF-lederen. – Støtter, men bruk den kun i nødssituasjon, sier Unio-lederen.

Lørdag 21. mars skal Stortinget behandle regjeringens forslag til en midlertidig fullmaktslov, også kalt koronaloven eller kriseloven.

Regjeringen leverte forlaget 19. mars. Med en slik lov kan regjeringen raskere enn normalt sette i verk tiltak som den mener er nødvendig i krisetid.

– Den vil gi regjeringen myndighet til raskt å kunne fastsette forskrifter, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse 18. mars, ifølge Aftenposten.

Ifølge lovforslaget skal de utvidede fullmakter vare i seks måneder.

Les om lovforslaget her.

– Vi gjør dette for å få ting til å fungere, ikke for å få nye maktområder i samfunnet, sa Solberg.

Unio: – Støtter

Unio, som er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon, støtter innføringen av en kriselov slik koronasituasjonen er nå.

– Men det er viktig at denne loven kun skal brukes i en nødssituasjon, sier Ragnhild Lied, leder i Unio.

Lied viser til at det er et handlingsrom i arbeidsmiljøloven allerede:

– Det har NSF og andre organisasjoner brukt i denne koronasituasjonen. Det er inngått avtaler med arbeidsgiver som skal gjelde nå.

NSF: – Skeptisk

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen sier hun er skeptisk til fullmaktsordninger:

– Situasjonen er ekstraordinær, men vi må passe på at ikke regjeringens fullmakt blir svaret uansett. Demokratiske prinsipper må ligge til grunn. Vi må bruke trepartssamarbeidet for alt det er verdt. Partene lokalt og sentralt har vist at vi klarer å komme frem til løsninger innenfor dagens avtaleverk, sier hun.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
MOT TVANG: – Vi ønsker å unngå tvang, eller et lovverk som tvinger helsepersonell, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Hun påpeker at dette er avtaler som er helt utenkelig i en normalsituasjon.

– For helsepersonell gjelder uansett smittevernloven og beredskapsloven om det skulle bli nødvendig, sier hun, og legger til:

– Vi er ikke der ennå at det er en nødssituasjon.

Derfor vil det beste være å unngå å ta i bruk en fullmaktslov, mener hun:

– Vi ønsker å unngå tvang, eller et lovverk som tvinger helsepersonell. Det handler om å få til avtaler der vi kan kontrollere og bidra, ved at tillitsvalgte er med i drøftelser om overtid og medarbeid, sier hun.

Håper å slippe beordring av sykepleiere

NSF har i løpet av uken inngått avtaler om økt bruk av overtid med både Spekter, Virke, KS og Oslo kommune.

Les også: Åpner for 16-timersvakter

Les også: Ny avtale lar kommunene utvide overtidsrammene

– Dermed er det forhåpentlig ikke bruk for å beordre sykepleiere ved hjelp av helseberedskapsloven, sier NSF-lederen.

– Vi må sørge for at arbeidstakerne ikke blir utbrent

Også Unio-lederen påpeker at det er partene sentralt og lokalt som vet hvor skoen trykker ute på arbeidsplassene:

– De vet best hva som er forsvarlige arbeidstidsordninger, sier Ragnhild Lied.

– Vi må sørge for at arbeidstakerne ikke blir utbrent, understreker hun.

– Mange må nå utføre jobben sin på en helt annen måte enn i det daglige, under ekstreme forhold som sliter både psykisk og fysisk.

Ragnhild Lied, Unio-leder
EKSTREME FORHOLD: – Mange må nå utføre jobben sin under ekstreme forhold som sliter både psykisk og fysisk, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Arkivbilde: Marit Fonn

– Foreløpig er landet i en situasjon der vi kan planlegge fremover. Men det kan oppstå en ekstraordinær nødssituasjon der det kan bli aktuelt å bruke en fullmaktslov.

– Viktig at opposisjonen er med

Lied minner om at kriseloven ikke er vedtatt ennå. Saken skal behandles i Stortinget to ganger, slik Grunnlovens regler er – først lørdag 21. mars og deretter tirsdag 24. mars. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er saksordfører.

– Det er viktig for oss at opposisjonen er med på å diskutere dette, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Hun viser også til at ifølge lovforslaget kan Stortinget til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften med minst en tredjedel av stemmene.

Det syns Lied er betryggende.

– Mindre byråkratisk

Unio-lederen ser også fordelen av å kunne gjøre ting enklere og mindre byråkratisk slik det er nå:

– Det gjelder å få ting til å fungere. Nå er 150 000 permitterte, og Nav skal betale ut penger så folk har noe å leve av.

– Det gjelder å se stort på det?

– Ja, hvis det blir en nødssituasjon, så er man forberedt. Til og med opposisjonen sier det. Alt som er avtalt i fred og fordragelighet er bra, sier Ragnhild Lied.

Unio-lederen har reist fra hovedkontoret i Oslo og hjem til Stranda på Sunnmøre. Det blir hun minst en ukes tid.

– Alle i Unio har hjemmekontor nå, alle møter foregår på Skype. Dette gjør vi for å bidra til å redusere smittefaren, sier hun.

– Risikoen er særlig stor i kommunehelsetjenesten

Også NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen holder seg hjemme, det vil si i Tromsø. Der er hun i karantene.

– Det som er viktig for oss nå, er at myndighetene og arbeidsgiverne forstår status. Mangel på folk og kompetanse gjør risikoen særlig stor i kommunehelsetjenesten, mener hun.

– Før KS eller andre arbeidsgivere begynner å bruke utvidet overtid og merarbeid for sine ansatte, i verste fall ved beordring og tvang med bruk av lovverk og nye forskrifter, må arbeidsgivere som et minimum ansette i heltidsstillinger i stedet for å ha dem i deltidsstillinger, sier Larsen.

Les også: Koronatilbud: Full stilling – og gratis mat

– Arbeidsgiverne må snarest rekruttere og mobilisere sykepleiere, med og uten spesialkompetanse, og helsefagarbeidere, er NSF-lederens klare og gjentatte råd.

– Kan ikke bare omdisponere

Unio peker på at ett av områdene som er nevnt for mulig regulering i forskrift, og der det kan være behov for hjemmelen i loven, er regler om bruk av arbeidskraft. Et eksempel er omdisponering av arbeidskraft.

«Dette kan eksempelvis være omdisponering fra én offentlig etat til en annen. En kan tenke seg at Tolletaten trenger økt personell til midlertidig forsterkning av grensekontroll, og at Nav trenger økt personell for å behandle søknader om dagpenger eller omsorgspenger», skriver Unio i en melding.

Unio-leder Ragnhild Lied utdyper:

– Mange permitterte betyr også at det er masse ledig arbeidskraft, men det er ikke bare å omdisponere dem til offentlig sektor. Her må det tenkes på faglig forsvarlighet. Det er ingen tvil om at det trengs flere i helsesektoren, man må bare finne de rette.

Les også:
– Å smitte en beboer er det absolutt verste jeg kan tenke meg Forrige artikkel Høie: Galt å bare bruke alder for å velge hvem som skal få koronabehandling Neste artikkel