«Jeg ønsker å forlate yrket. Er lei av å gi og gi, og føle at jeg ikke får noe tilbake.»

Hjertesukket kommer fra et av drøyt 1800 medlemmer i Norsk Sykepleierforbund som har deltatt i Sykepleiens nye spørreundersøkelse om lønn og arbeidsforhold.

Den oppgitte sykepleieren er ikke alene.

«Har vurdert over lengre tid å gjøre noe helt annet, det er ikke verdt det lengre», skriver en annen.

«Om det ikke skjer en endring i år, finner jeg noe annet», varsler en tredje.

– Svært alvorlig

I undersøkelsen oppgir 35,6 prosent av sykepleierne at de i løpet av det siste året har vurdert å slutte for heller å finne seg en jobb utenfor helsevesenet på grunn av lønna.

Da Sykepleien gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2019, var andelen rett under 30 prosent.

– Det er svært alvorlig, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund om resultatene av undersøkelsen.

– Når lønn driver folk ut av yrket, er det et tydelig signal om at noe ikke fungerer. Myndighetene må ta tak i dette. Det er en unnlatelsessynd å henvise til partene i arbeidslivet.

– Skuffende

I årets undersøkelse har vi også spurt sykepleierne hvor fornøyde de har vært med de siste årenes lønnsoppgjør.

Totalt sier rundt 46 prosent at de er misfornøyde, mens 33 prosent er fornøyde. Kun 2,2 prosent er svært fornøyde.

Noen utdyper sine synspunkter gjennom fritekstsvar:

En synes det er «skuffende at NSF ikke klarer å forhandle frem samme eller bedre resultat enn frontfagene».

«NSF sier hvert år at det er i år det gjelder, nå skal vi få, men har aldri vært med på et realt lønnsløft på de 33 årene jeg har jobbet», skriver en annen.

Misfornøyd NSF-leder

– Jeg er heller ikke fornøyd med resultatene fra de siste lønnsoppgjørene, sier NSF-leder Larsen.

– Vi trenger et tydelig lønnsløft for våre medlemmer. Den anslåtte ramma fra frontfaget har ikke strukket til.

Larsen påpeker at NSF riktignok har klart å utfordre frontfagsrammen i enkelte oppgjør, men at det har ikke vært nok til å sikre et nødvendig lønnsløft.

– Jeg mener derfor at myndighetene må se til blant annet Danmark, som har fått til et særskilt lønnsløft for sykepleierne, utenfor lønnsoppgjørene.

Larsen har nå store forventninger til «Helsepersonellplan 2040», som regjeringen har varslet i løpet av året.

Planen skal inneholde «tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, øke produktiviteten og øke ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten».

– Den må legge grunnlaget for bærekraftige velferdstjenester framover, sier Larsen.

Viktigere med lønn

En sammenlikning mellom undersøkelsene i henholdsvis 2019 og i år indikerer at lønnsnivået har fått større betydning for sykepleiere relativt sett.

Andelen som oppgir at lønn er «veldig viktig» for dem i deres arbeidsliv, har gått noe opp, mens for en rekke andre variabler vi spurte om, er tendensen motsatt.

Av ti variabler vi spurte om, ble lønn rangert som sjette viktigst i 2019, men klatret til en fjerdeplass i 2026.

Også svaralternativet «arbeidstid/turnus» har klatret oppover på lista, fra åttende til sjette plass.

Bedre råd – tross alt

Selv om lønn har blitt viktigere, og flere altså vurderer å slutte på grunn av den, indikerer undersøkelsene samtidig at sykepleiere har fått noe bedre råd de siste årene.

Riktignok er det flere som er misfornøyde enn fornøyde med lønna, men pilene peker i positiv retning.

Det er også flere som oppgir at de vil kunne klare en uventet ekstrakostnad på 10 000 kroner og færre som har forbrukslån eller kredittkortgjeld.

En bedring av økonomien kan ha sammenheng med at sykepleiere rett og slett jobber mer nå enn for sju år siden.

Andelen som oppgir å jobbe full stilling eller mer, har nemlig økt fra 61 prosent i 2019 til 74 prosent i år.

Parallelt har andelen som ønsker å jobbe enda mer, gått ned, mens andelen som kunne tenke seg å jobbe mindre, har gått opp.

Flere forhandler om egen lønn

Undersøkelsene viser ellers at langt flere sykepleiere enn tidligere forsøker å forhandle seg til høyere lønn.

Av dem som forsøker seg, er det derimot færre som får gjennomslag.

Fritekstsvar indikerer at en del arbeidsgivere kun innvilger ønsker ved nyansettelser eller endring av stilling innad.

En skriver for eksempel: «Har bedt om høyere lønn gang på gang, men får bare til svar at det måtte jeg ha forhandlet om da jeg ble ansatt i stillingen.»

«Dersom man på min arbeidsplass skal forhandle om lønn, må man slutte og eventuelt søke på stillingen på nytt senere», forteller en annen.

Klart for årets oppgjør

Denne uken braker det for alvor løs i årets lønnsoppgjør.

Fredag er det forhandlingsstart for KS-området, og dagen etter går fristen ut for meklingen i frontfagene.

Sykepleien spør NSF-lederen om det er noe spesielt fra spørreundersøkelsen hun tar med seg inn i årets forhandlinger.

– At lønn er avgjørende for å beholde og rekruttere sykepleiere, men det handler også om arbeidsvilkår, belastning og andre forhold som er viktige for medlemmene våre – og som vi vil løfte i oppgjørene.