fbpx – Når applausen har stilnet, vil NSF kreve at sykepleiernes innsats verdsettes Hopp til hovedinnhold

– Når applausen har stilnet, vil NSF kreve at sykepleiernes innsats verdsettes

Sykepleier med verneutstyr.
TILLITSBRUDD: Under pandemien har vi opplevd et stort press fra arbeidsgivere for å få sykepleierne til å jobbe mer. Det er de samme arbeidsgiverne som ellers holder sine ansatte i ufrivillige deltidsstillinger, skriver innleggsforfatteren. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Arbeidsgivere har benyttet seg av turnuser beregnet på krisetilstander for å løse den ordinære sykepleiermangelen, skriver Karen Brasetvik.

I krisetider blir frontkjemperne synlige: Koronapandemien har gitt sykepleiere og andre i samfunnskritiske stillinger heltestatus. Fra balkonger over hele landet hylles vi med applaus.

Samtidig opplever vi arbeidsgivere som driver rovdrift på sine ansatte. De trenger vår hjelp for å ta til vettet, slik at de ansatte kan vare lenge.

Mange arbeidsgivere har opptrådt klokt og valgt å spare på kreftene til sine ansatte for å unngå at de blir utslitte i fall vi får en ny smittetopp. Andre har misbrukt den tilliten de har vært vist fra arbeidstakernes organisasjoner, ved å kreve stor innsats for minst mulig godtgjøring. Dette kommer Norsk Sykepleierforbunds medlemmer ikke til å glemme!

Når applausen har stilnet og det nærmer seg tiden for årets lønnsoppgjør, vil NSF kreve at sykepleiernes innsats og kompetanse verdsettes, også når lønna skal utbetales.

Misbruk av kriseturnuser

Et godt utgangspunkt for god beredskap er tilstrekkelig bemanning med nødvendig kompetanse og god kapasitet til å takle de daglige utfordringene. For landets helsetjeneste er mangelen på sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og på sykehus en av de største utfordringene myndighetene har.

Å mangle sykepleiere koster tid og penger – og det svekker beredskapen.

Under pandemien har vi opplevd et stort press fra arbeidsgivere for å få sykepleierne til å jobbe mer. Det er de samme arbeidsgiverne som ellers holder sine ansatte i ufrivillige deltidsstillinger.

Arbeidsgivere trenger vår hjelp for å ta til vettet.

Som et tiltak for å møte de verste scenarioene med ekstremt stor etterspørsel etter helsetjenester har NSF og de øvrige fagforeningene åpnet for å gi arbeidsgiver mer styringsrett over de ansattes arbeidstid. Mange har stilt opp og jobbet mye under krevende forhold disse ukene.

Men selv uten koronasmittede pasienter har vi opplevd arbeidsgivere som har benyttet seg av turnuser beregnet på krisetilstander for å løse den ordinære sykepleiermangelen: ekstremt lange vakter, hyppigere helgearbeid og stadig omdisponering av ansatte.

Der dette har skjedd, har det ofte blitt gjort uten å involvere de tillitsvalgte. Og nå trues det også med å gjøre drastiske endringer i de ansattes sommerferie.

Formulering til stryk

På KS – arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene – sine nettsider kan vi lese følgende: «I ekstraordinære situasjoner utvides lydighetsplikten og arbeidsplikten.» [KS har nå fjernet denne formuleringen fra sine nettsider, red.anm.]

Vi må fortsatt kjempe for å verne om dagens arbeidsmiljølov.

En slik formulering ville stått til stryk på landets lederutdanninger. Det er ikke slik man leder, motiverer og inspirerer ansatte til å yte litt ekstra. For ansatte som virkelig har stilt opp for å begrense smitten av korona, er dette direkte provoserende.

Det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget har, mot fagekspertisens råd, foreslått å gi arbeidsgiver styringsrett på arbeidstiden til ansatte i helsesektoren. Heldigvis har forslaget blitt skrinlagt.

Samhold og solidaritet

Erfaringene vi har gjort oss i disse koronatidene, har vist hvor farlig det vil være å la arbeidsgiver ensidig bestemme turnusarbeidernes arbeidstid. Det er gjennom samarbeid mellom partene vi oppnår best resultater. Derfor må vi fortsatt kjempe for å verne om dagens arbeidsmiljølov.

Selv om vi nå i 2020 ikke kan møtes i tradisjonelle 1. mai-tog, har flere uker med isolasjon, karantene og hjemmekontor lært oss betydningen av samhold og solidaritet – og vi har blitt enda bedre på å mobilisere digitalt. Dette lover godt for 1. mai-arrangementet i 2021.

Samhold og solidaritet er bærebjelken i arbeidernes internasjonale kampdag. Den har også blitt styrket under koronapandemien.

Helsedirektøren: Ja, vi tror koronasyke blir immune Forrige artikkel Erna Solberg: Ingen sykepleierstol i korona-granskningskommisjonen Neste artikkel