fbpx Lektor fra Oslomet er klar til koronatjeneste Hopp til hovedinnhold

Lektor fra Oslomet er klar til koronatjeneste

bildet viser person med hjemmekontor
DOBBELT JOBB: Deborah Salinas er i daglig digital kontakt med sykepleierstudenter ute i praksis hjemme fra stua si. I tillegg skal hun gjøre «koronatjeneste» på Oslo universitetssykehus, ved nevrointensiven på Ullevål. (Foto: privat)

Rundt 14 000 studenter og lærere har meldt seg til koronatjeneste. Intensivsykepleier og trebarnsmor Deborah Salinas er en av dem. Til daglig er hun universitetslektor ved Oslomet.

– Det er ikke fordi jeg har så veldig lyst å jobbe med koronapasienter at jeg gjør dette. Det er av samvittighetsgrunner og samfunnsansvar, sier Deborah Salinas i telefonen.

Hun er universitetslektor ved Oslomet, med blant annet praksisansvar i denne perioden for tredjeårs bachelor-sykepleierstudenter. I tillegg er hun intensivsykepleier og mor til tre tenåringsbarn. Dem bor hun og mannen sammen med i en blokkleilighet i Oslo.

Et todelt samfunnsansvar

Men hun innrømmer at hun som universitetslektor og intensivsykepleier har et todelt samfunnsansvar:

– På den ene siden har jeg en viktig jobb i å følge opp mine studenter som skulle ha vært ute i praksis på sykehus og fullført utdanningen sin til sommeren. De er ute og gjør en veldig viktig jobb og har måttet bytte sin vanlige praksis med arbeid på blant annet sykehjem og hjemmetjeneste. På den andre siden er jeg intensivsykepleier og vil gjerne bidra med det jeg kan klinisk.

Hun følger opp 16 studenter og er i kontakt med dem daglig.

– Hvordan tror du det blir både å følge opp studenter og å jobbe klinisk med koronapasienter?

– Det kan bli travelt, men jeg har i første omgang bestemt meg for å ta en eller to vakter i uka for å følge med i starten. Blir koronasituasjonen kritisk, må jeg vurdere å velge bort en del oppgaver jeg har som universitetslektor.

Meldt seg tre steder

Salinas meldte seg som reservepersonell da arbeidsplassen hennes, Oslomet, ba henne fylle ut et skjema som skulle videre til Helsedirektoratet.

I tillegg har hun meldt seg ved sin tidligere arbeidsplass, nevrointensiv avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

Og på toppen av det har hun også registrert seg i OUS sin korona-rekrutteringsdatabase «Alle mann på dekk».

– De har bedt meg i første omgang om å forholde meg til nevrointensiv hvor jeg allerede har en kontrakt som ekstravakt.

bildet viser Deborah Salinas
SMITTEHENSYN OG FAMILIE: – Jeg så noen leger fortelle på tv at de hadde flyttet ned i kjelleren av smittehensyn til familien. Det kan ikke jeg gjøre, hvis jeg blir tilkalt, sier Deborah Salinas som bor i blokkleilighet. Men hun tror ikke det blir nødvendig med slike smittehensyn. (Foto: privat)

Forberedende fase

Nå forbereder Salinas seg mentalt for den nye jobbhverdagen som ligger foran henne. Samtidig som hun skal følge opp studentene som er i praksis gjennom videomøter i Zoom, kan hun bli plassert ut i helsetjenesten et sted der det er bruk for henne under koronaepidemien.

– Jeg så noen leger fortelle på tv at de hadde flyttet ned i kjelleren av smittehensyn til familien. Det kan ikke jeg gjøre, hvis jeg blir tilkalt. Vi blir i så fall nødt til å gjøre om i leiligheten, så jeg kan få et eget soverom og ha det ene badet for meg selv.

Men etter å ha snakket med sykepleiervenner som jobber på sykehus, har Salinas fått vite at de ikke tar noen spesielle hensyn overfor familien.

– Det viser seg at det ikke er nødvendig med noen spesielle botiltak, sier hun.

– Hva synes barna dine om at du skal gjøre koronatjeneste?

– De er delt. Yngstemann på 13 vil absolutt ikke det, men de andre viser forståelse for at dette kan bli aktuelt hvis det blir veldig behov for sykepleiere, men de synes det er skummelt. Eldstemann på 17 sier han er stolt av meg og forstår at det viktig å stille opp nå som sykepleier, men han ber meg være forsiktig og ikke bli syk.

Oppfrisking av kunnskapen

Deborah Salinas er opprinnelig fra Chile og kom til Norge for 25 år siden. Hun har vært sykepleier siden 2001 og har tatt all sykepleier- og videreutdanning her i landet. Hun har ikke jobbet fast klinisk siden 2017, men har tatt sporadiske ekstravakter.

– Jeg vil gjerne følge med på hva som rører seg i klinikken og synes det er relevant når en del av jobben min er å følge studenter i praksis.

Foreløpig har hun bare vært innom sin gamle arbeidsplass, nevrointensiven, på én vakt etter at koronapandemien kom. Hun har også fått med seg et par workshoper om smittevernsrutiner, mageleie for respiratorpasienter og handlingsberedskap for pasienter som ligger i respirator. Der fikk hun oppfrisking av respiratorkunnskapen og en gjennomgang av hvordan nevrointensiv avdeling eventuelt kan fungere som en kohortavdeling.

Kohort-isolering brukes hvis flere pasienter er smittet med samme type mikroorganisme og dermed kan isoleres på samme rom.

Omgjøring til kohortavdeling

– Noen av hode- og ryggskadepasientene som vanligvis er der, er sendt hjem til sine lokale sykehus, for å rydde plass til koronapasienter. Andre behandles fortsatt på Ullevål for sine skader, sier Salinas.

Avdelingen har til vanlig plass til seks pasienter fordelt på fire rom, men hvis den gjøres om til kohortavdeling, vil det bli plass til flere pasienter.

– Da vil vi i teorien være to sykepleiere per pasient og i tillegg vil det være noen sykepleiere som vil være «løse», det vil si at de kan gå fra rom til rom og assistere og hente utstyr ved behov.

12. mars, den dagen Salinas var på vakt, kom sykehuset med nye tiltak i forbindelse med koronautbruddet.

– Dermed fikk jeg også med meg opplæring rundt koronapasienter. Det vil si hvordan vi snur pasientene og hvordan vi skal kle oss for å unngå smitte og sånn.

– Er klar

– Hva tenker du om det du skal inn i?

– Vet ikke helt. Jeg er i beredskap og følger med på nyhetene med mine kolleger på intensiven. Det virker som om situasjonen er under kontroll. Sykehusene forbereder seg og bygger beredskap. Vi er jo i startfasen fortsatt og det kan utvikle seg mer. Hvis det blir alvorlig mangel på helsepersonell, føler jeg at jeg må være klar.

Salinas opplyser at avdelingene ved OUS også har utarbeidet alternative turnuser med 12,5 timers vakter som skal brukes i tilfelle det blir krise.

– Jeg håper virkelig ikke det blir bruk for meg, men hvis vi følger med på utviklingen i verden, ser det ut som det kan bli det likevel. Uansett: Jeg er klar hvis det må til!

Dagen etter snakker Salinas igjen med Sykepleien. Hun har vært i kontakt med sykehuset, og det viste seg at OUS hadde behov for henne. Hun skal derfor på sin første «koronavakt» den første helgen i april.

– Et høyt tall

Den 13. mars ba Kunnskapsdepartementet universitetene, høyskolene og fagskolene om å sende Helsedirektoratet en oversikt over ansatte med klinisk helsefaglig kompetanse og tredjeårsstudenter innen helsefag som kunne fungere som reservepersonell under koronaepidemien.

Den 25. mars var listen fra universitets- og høyskolesektoren klar. 20 503 navn: 10 357 studenter, 2377 ansatte med klinisk kompetanse, 1184 under videreutdanning og 6585 med fullført videreutdanning de siste 10–15 år.

IMPONERT: – Vi visste ikke hva vi kunne forvente, men er imponert over responsen og viljen til å bidra, sier Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg

– Var antallet som forventet?

Sykepleien spør Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet.

– Vi visste ikke hva vi kunne forvente, men er imponert over responsen og viljen til å bidra. Over 20 500 fra universitets- og høyskolesektoren er et høyt tall!

– Men det er vel strengt tatt bare 13 918 – de 6585 med videreutdanning er neppe fra UH-sektoren?

– Det mest korrekte å si om tallene er at UH-sektoren har gitt oss kontaktdetaljer på 20 503 personer, hvorav noen fortsatt er tilknyttet sektoren som student eller akademisk ansatt per i dag, sier Forfang.

Registrerer alt helsepersonell

Helsedirektoratet har også oversikt over alt ferdig utdannet helsepersonell med opplysning om arbeidsgiver. De fleste er allerede i jobb, men noen jobber i andre bransjer enn helse- og omsorgssektoren.

– De har vi nå registrert. Dersom de er ledige, ber vi om at de registrerer seg i Helsedirektoratets portal som legges ut på våre nettsider, sier Forfang.

Ifølge SSB var det i fjor over 530 000 personer i alderen 15–74 år som har helse- og sosialfaglig utdanning i Norge. Av disse er 345 000 sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens rundt 100 000 med helse- og sosialfaglig utdanning er utenfor arbeidsstyrken.

Av leger, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere er det nesten 35 000 som jobber utenfor helse- og sosialtjenesten. Her jobber nær 30 prosent innen undervisning og 20 prosent innen offentlig administrasjon, ifølge NTB.

Over 43 000 personer under 68 år med utdanning som lege, sykepleier, vernepleier eller helsefagarbeider er ikke i jobb i det hele tatt. Over halvparten av disse er helsefagarbeidere.

– Hvis du tar med alle de andre som har meldt seg utenom utdanningene, hvor mange blir totaltallet da?

– Vi har nettopp etablert en frivillig registreringsportal der tallene stiger jevnt og trutt. For å ikke krasje systemet de første dagene, har vi sendt ut melding til utvalgte grupper der vi ber om at de som ikke er jobb registrerer seg. Portalen åpnet for alle fra 25. mars, og vi vil legge ut informasjon om dette på nettsiden vår, sier Forfang.

Navnene sjekkes for gyldig autorisasjon

Alle navn på helsepersonellet som melder seg vil bli sjekket mot helsepersonellregisteret for å være sikker på at de har gyldig autorisasjon. Reservepersonellet skal fordeles til både sykehus og kommunehelsetjeneste etter behov.

– Når kan de fra universitets- og høyskolesektoren forventes å bli innkalt til koronatjeneste?

– Vi vil gjøre disse oversiktene tilgjengelig for tjenestene ettersom de melder behovet sitt til oss. Det er vanskelig å si tidspunktet, det vil nok variere litt for de ulike helsefagene. Studenter er i stor grad plassert allerede.

– Hvis tiltaket om stengte skoler oppheves, må de slutte å jobbe da, eller?

– Det har vi ikke noen løsning på ennå. Her må tjenestene og UH-sektoren ha en god dialog, sier Randi Moen Forfang.

47 sykepleiere ved OUS og 23 ved Helse Bergen smittet med koronavirus Forrige artikkel Intensivkapasiteten er nesten sprengt: – Men de svenske vikarene kommer fortsatt Neste artikkel