fbpx Spekter: – Vi legger bort forespørselen om å endre ferieloven Hopp til hovedinnhold

Spekter: – Vi legger bort forespørselen om å endre ferieloven

Kommunikasjonssjef i Spekter, Ingvild Dahl Dørnes
MÅ TA FERIE: Tidligere inneholdt ferieloven en adgang til å utbetale lovpålagt ferie som ikke hadde blitt avviklet i løpet av ferieåret. Det er det ikke anledning til lenger. – Vi kommer ikke til å gå videre på den saken, sier Ingvild Dahl Dørnes, kommunikasjonssjef i Spekter.

Spekter kommer ikke til å gå videre på ønsket om å endre ferieloven slik at arbeidstakere får betalt for lovpålagt ferie de ikke tar ut.

I forrige uke kunne Sykepleien melde om at Spekter ba Arbeids- og sosialdepartementet om en vurdering av å endre reglene, slik at feriedager kan utbetales dersom det ikke blir mulig å avvikle hele ferien i år.

En slik endring har Spekter ikke fått gehør for.

Tidligere inneholdt ferieloven en adgang til å utbetale ferie som ikke hadde blitt avviklet, i løpet av ferieåret. Formålet med ordningen var blant annet at arbeidstakeren ikke alltid kunne lastes for at ferie ikke var avviklet før ferieårets utløp.

Les mer her : Spekter vil endre ferieloven

– Går ikke videre med saken

«Når det gjelder eventuelle behov for utbetaling av ikke avviklet ferie, er vi kjent med arbeidstidsdirektivets begrensninger, og forstår etter dialog med statssekretær Einan at det ikke vil være aktuelt å vurdere eventuelt midlertidige løsninger knyttet til dette,» skriver Spekter til departementet.

– Vi forholder oss til det og kommer ikke til å gå videre på den saken. Vi legger bort forespørselen om å endre ferieloven, sier Ingvild Dahl Dørnes, kommunikasjonssjef i Spekter.

Det var tirsdag denne uken at Spekter sendte et brev til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) om dette.

NSF-lederen: – Ikke noe nytt

Da forespørselen fra Spekter om å endre ferieloven kom i forrige uke, mente forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund at det ikke ville føre frem.

– Norge er forpliktet til å følge arbeidstidsdirektivet gjennom EØS-loven fra 1992. Den åpner ikke for en slik fravikelse av ferieloven, sa hun til Sykepleien – og mente at regjeringen dermed ikke kan endre ferieloven.

– Sykepleierne som står i første linje i denne situasjonen, vil ikke ha mindre behov for ferie enn andre, tvert imot. Så vi anser ikke dette som en farbar vei, sa hun.

Hun har nå lest brevet fra Spekter til ASD og ser ikke noe nytt i det Spekter skriver:

– Brevet fra Spekter til Arbeids- og sosialdepartementet av 21. april er helt i tråd med Arbeids og sosialdepartementets brev til partene i arbeidslivet, også datert 21. april. Dette er de samme juridiske vurderinger som NSF tidligere har gjort og tilfører ikke noe nytt, sier hun.

Viser til gjeldende lov

I brevet Larsen viser til, har Arbeids- og sosialdepartementet vurdert flere forespørsel fra arbeidsgiverorganisasjoner. På spørsmålet om å betale for ikke avviklet lovpålagt ferie, påpeker departementet at ferieloven tidligere generelt tillot slik kompensasjon:

«På bakgrunn av avgjørelser fra EU-domstolen, ble imidlertid denne adgangen ansett for å være i strid med arbeidstidsdirektivets artikkel 7 og derfor opphevet.» Dermed kom regelen om at ferie som i strid med ferieloven ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til året etter.

ASD tar også opp om det er anledning til å «pålegge» overføring av ferie til neste ferieår. «Etter departementets oppfatning vil arbeidstidsdirektivet formodentlig være til hinder for en slik regel,» konkluderer departementet og avslutter:

«Departementet viser til at ferieloven har et betydelig handlingsrom og vil derfor oppfordre partene til gjennom dialog søke å ivareta de behovene dagens ekstraordinære situasjon medfører i forbindelse med avvikling av årets ferie innenfor rammene av gjeldende lov.»

Les hele svaret fra Arbeids- og sosialdepartementet i faktaboksen nederst i artikkelen.

– Vanskelig å forutsi

Nå planlegger helseforetakene for at alle skal ta ut hovedferie innenfor rammene av ferieloven, altså mellom 1. juni og 30. september, opplyser Spekter.

– Usikkerheten rundt hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg, gjør det imidlertid vanskelig å forutsi hva bemanningsbehovet til enhver tid vil være. Hvis uforutsette ting skjer, må det ses etter andre løsninger, sier Ingvild Dahl Dørnes i Spekter. 

Vurderer betaling for «den femte ferieuken»

Spekter og helseforetakene vil nå heller søke å finne løsninger knyttet til den tariffavtalte «ferieuken», dersom behovet fortsatt er til stede ved utløpet av året, skriver de til ASD.

– Hvilke løsninger ser Spekter for seg her?

– Den såkalte «femte ferieuken» er ikke en del av ferieloven, så der finnes det muligheter. Dersom det viser seg at ikke alle har fått tatt ut denne ferieuken ved utgangen av 2020, kan det være aktuelt å tilby å betale ansatte for disse dagene, i stedet for å overføre feriedager til 2021. Det må vi eventuelt vurdere, dersom behovet skulle være der, og det vil i så fall bli diskutert med fagforeningene, sier Dørnes.

Feriedager
  • Alle arbeidstakere har krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår.
  • Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange arbeidstakere en femte ferieuke. Denne ekstra ferien gir vanligvis også en forhøyelse av feriepengesatsen fra 10,2 prosent til 12 prosent. Dette var en del av lønnsoppgjøret, og ikke en del av ferieloven.

Kilde: Arbeidstilsynet

Ferie og covid-19

Dette er brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet om ferie og covid-19:

«Ferieloven – vurdering av behov for tiltak

Arbeids- og sosialdepartementet viser til møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 16. april 2020 hvor blant annet behovet for eventuelle tilpasninger i ferieloven på grunn av utbruddet av Covid-19 ble tatt opp. I brev av 13. mars d.å. ba departementet hovedorganisasjonene om innspill til om det foreligger behov for ekstraordinære tiltak på arbeidslivsområdet. Arbeidsgiverorganisasjonene har i sine innspill blant annet vist til at det kan være behov for å gjøre endringer i ferieloven for å møte utfordringer ved årets ferieavvikling.

Innspillene fra arbeidsgiverorganisasjonene i denne forbindelse dreier seg hovedsakelig om fire forhold: (i) fristen for underretning om fastsettelse av ferie, (ii) tiden for hovedferie/hovedferiens lengde, (iii) arbeidsgivers muligheter til overføring av ferie til neste år, og (iv) utbetaling av feriepenger for ferie som ikke avvikles i løpet av ferieåret.
Departementet oppfatter at organisasjonene er særlig opptatt av at uforutsigbarhet knyttet til Covid-19-situasjonen vil kunne gjøre det vanskelig å overholde varslingsfristen i ferieloven § 6 nr. 2. Hovedregelen etter denne bestemmelsen er som kjent at arbeidstaker skal underrettes om ferien tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til. Gjeldende bestemmelse åpner imidlertid for kortere varslingsfrist dersom det foreligger «særlige grunner». I lovens forarbeider er driftsmessige forhold nevnt som eksempel på forhold som vil kunne begrunne kortere varsel.

Departementet vil vise til at Corona-pandemien, og tiltakene som følge av denne, innebærer en helt ekstraordinær situasjon som for mange virksomheter betyr uvanlig stor usikkerhet når det gjelder hvilke driftsmessige utfordringer og betingelser som vil foreligge fremover. Etter departementets vurdering vil den driftsmessige usikkerhet mange virksomheter opplever som følge av Covid-19, for eksempel knyttet til etterspørsel, tilgang på råvarer, bemanning mv., kvalifisere som særlig grunn etter ferieloven § 6 nr. 2.

Departementet vil videre vise til at ferieloven åpner for at reglene om underretning av ferie kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale, jf. § 6 nr. 4. Når det gjelder tariffavtaleadgangen, fremgår det av § 3 andre ledd at arbeidsgiver som er bundet av tariffavtalebestemmelse som fraviker loven, kan anvende denne overfor alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, såfremt et flertall av dem er bundet av avtalen.

Departementet vil i forlengelsen av dette vise til at det etter gjeldende ferielov også er en viss adgang til å endre fastsatt ferie. Etter reglene i § 6 nr. 3 kan dette gjøres når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendelser vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Departementet legger til grunn at det som følge av Covid-19-situasjonen vil kunne oppstå hendelser som ikke kan forutses på fastsettelsestidspunktet, og som derfor vil kunne gi grunnlag for å endre fastsatt ferie. Departementet antar at dette for eksempel kan være aktuelt ved plutselig høyt sykefravær, ansatte som må i isolasjon/karantene eller at endrede smitteråd gir grunnlag for gjenopptagelse av drift.

For ordens skyld viser departementet til at det naturligvis ikke er noe i veien for at partene blir enige om å endre allerede fastsatt ferie.

Etter ferieloven § 7 kan arbeidstaker kreve at tre ukes hovedferie avvikles samlet i hovedferieperioden, dvs. mellom 1. juni og 30. september. Flere av arbeidsgiverorganisasjonene har pekt på muligheten for å strekke hovedferieperioden utover dette tidsrommet. Det er også spilt inn at det kan være behov for å korte ned hovedferiens lengde.

Departementet vil vise til at ferieloven også når det gjelder hovedferien gir rom for fleksibilitet. Hovedferieperioden er i seg selv relativt vid, ved at den strekker seg over en periode på fire måneder. I tillegg åpner § 7 nr. 4 for at det kan inngås tariffavtale eller annen avtale som fraviker tiden for ferie. Dette gjelder både tidspunktet for ferien og (hoved)feriens lengde.

Etter dagens ferielov kan arbeidsgiver bare kompensere manglende ferieavvikling med utbetaling av feriepenger i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet, jf. ferieloven § 11 nr. 3. I arbeidsgiverorganisasjonenes tilbakemelding til departementet på ferielovområdet, er det reist spørsmål om det kan være aktuelt å utvide adgangen til å kompensere ikke-avviklet ferie med feriepengeutbetaling. Departementet vil vise til at ferieloven tidligere generelt tillot slik kompensasjon. På bakgrunn av avgjørelser fra EU-domstolen, ble imidlertid denne adgangen ansett for å være i strid med arbeidstidsdirektivets artikkel 7 og derfor opphevet, se Ot.prp. nr. 65 (2007–2008). Det ble således i stedet fastsatt en regel om at ferie som i strid med ferieloven ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til påfølgende ferieår, jf. ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd.

For ordens skyld viser departementet til at ferieloven/direktivet neppe er til hinder for at avtalefestet ferie utover hva som følger av ferielovens bestemmelser kompenseres økonomisk (fremfor å bli overført).

Departementet har videre mottatt innspill om hvorvidt ferieloven i den foreliggende situasjon bør gi arbeidsgiver anledning til å «pålegge» overføring av ferie til neste ferieår. Etter departementets oppfatning vil arbeidstidsdirektivet formodentlig være til hinder for en slik regel.

Situasjonen samfunnet nå står i er ekstraordinær og kan stille virksomhetene overfor utfordringer også når det gjelder normal ferieavvikling. Departementet viser til at ferieloven har et betydelig handlingsrom og vil derfor oppfordre partene til gjennom dialog søke å ivareta de behovene dagens ekstraordinære situasjon medfører i forbindelse med avvikling av årets ferie innenfor rammene av gjeldende lov.»
 

– Vanskelig å forklare pasienter hvorfor hjemmesykepleien ikke bruker munnbind Forrige artikkel Norske sykepleiere i Italia: – Bare reiselystne nordmenn? Neste artikkel