Nyheter Publisert 15.05.2020

Frykter redusert skolehelsetjeneste frem til jul

Helsesykepleier Nina Dandenbarger i bydel Nordstrand, Oslo — BEKYMRET: – Våre helsesykepleiere bør brukes der de hører hjemme, sier tillitsvalgt for skolehelsetjenesten i bydel Nordstrand, Nina Danenbarger. Hun bekymrer seg for utsatte barn i bydelen som har hatt et redusert skolehelsetilbud siden mars. *Foto: Ingvald Bergsagel*

– Vi må alle trå til i en krisesituasjon, men nå er det ikke lenger snakk om en akutt krise, sier helsesykepleier Nina Danenbarger.

– Barn som lider, har ikke lidd mindre under den tiden som nå har vært.

Det sier helsesykepleier Nina Danenbarger. Hun håper å være tilbake som normalt i skolehelsetjenesten etter sommerferien, men er langt fra trygg på at det blir slik.

Til vanlig jobber Danenbarger som helsesykepleier for Nedre Bekkelaget skole og Ljabruskolen i Oslo. Hun er i tillegg tillitsvalgt for skolehelsetjenesten i Oslo-bydelen Nordstrand.

Ikke et fullverdig tilbud

Under koronakrisen har hun, som så mange andre helsesykepleiere, blitt helt eller delvis omdisponert til andre oppgaver. Nå mener hun det er på høy tid å få komme tilbake.

– Bydelen vår har cirka 8200 barn og unge fordelt på 16 skoler. Disse har ikke fått fullverdig tilbud og ivaretakelse siden midten av mars, og vi har mye å ta igjen.

Over halvparten omdisponert

Ifølge en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien, oppgir 6 av 10 helsesykepleiere ansatt i skolehelsetjenesten, at de har blitt helt eller delvis omdisponert til andre arbeidsoppgaver etter at skolene stengte 13. mars.

Drøyt halvparten av de omdisponerte svarer at de nå er tilbake i sine ordinære arbeidsoppgaver, mens blant de øvrige hersker det mye usikkerhet.

Blant omdisponerte skolehelsesykepleiere som ennå ikke er tilbake i sin vanlige jobb, svarer 58,6 prosent at de ikke vet når de vil være tilbake. 23,8 prosent tror det blir etter sommerferien, mens 7,6 prosent svarer «i løpet av året».

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

Frem til jul

Nina Danenbarger forteller at da skolene stengte 12. mars, ble 16 av 19 helsesykepleierne i bydelens skolehelsetjeneste omdisponert fullt til arbeid i smittevernsteam og på feberpoliklinikk.

Fremdeles er rundt én av tre helt eller delvis omdisponert.

– Vi håper å få tilbake alle innen midten av august, forteller Danenbarger.

Hun har derimot tolket signalene fra bydelen slik at dette neppe kommer til å skje, og at omdisponeringen vil kunne vare frem til jul.

– Vi må alle trå til i en krisesituasjon, men nå er det ikke lenger snakk om en akutt krise

Nina Danenbarger, helsesykepleier

– Jeg er stolt av omstillingsevnen helsesykepleierne har vist i denne spesielle tiden, sier Danenbarger.

– Vi må alle trå til i en krisesituasjon, men nå er det ikke lenger snakk om en akutt krise. Nå må vi tilbake til barna som trenger oss, og vi vet ikke når det kommer til å skje.

«Koronagraviditeter»

Danenbarger bekymrer seg for barn som lever i hjem der de ikke har det greit – barn som har vært lenge hjemme med stengte skoler.

– I to måneder har vi ikke hatt mulighet for å bygge relasjoner, som igjen kan hjelpe oss med å avdekke vold og overgrep, sier hun.

Også mindre kapasitet på Helsestasjoner for ungdom, har ifølge Danenbarger fått konsekvenser.

– Vi ser allerede tilfeller av det vi kan kalle «koronagraviditeter».

Utydelige signaler

Danenbarger opplever at bydelsledelsen gir utydelige signaler for når og hvordan helsesykepleiere skal tilbakeføres til sine normale arbeidsoppgaver.

– Vi skjønner at det må være en viss beredskap fremdeles, men vi er uenige i bydelsledelsens prioritering av personal og ressurser.

Ifølge Danenbarger settes helsesykepleiere nå til oppgaver det ikke trengs helsefaglig kompetanse for å utføre, som å følge pasienter til en lege eller bruke digitale hjelpemidler for smittesporing.

–Våre helsesykepleiere bør brukes der de hører hjemme.

Lovpålagt tjeneste

Danenbarger viser til hvordan både Helsedirektoratets ledelse og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, har understreket betydningen av at skolehelsetjenesten kommer opp og står igjen.

Så tidlig som 17. april 2020 skrev Helsedirektoratet følgende på sine nettsider:

«Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (HFU) er lovpålagte. Det bør derfor opprettholdes eller gjenopprettes til normal aktivitet i tråd med Nasjonal faglig retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og nødvendige smitteverntiltak.»

Rigger for robust tjeneste

– Helsesykepleiere og andre i bydelen har utført en dugnadsinnsats som har vært både imponerende og raus, skryter bydelsdirektør for Nordstrand, Tore M. Andresen.

– Vi jobber med å rigge for en robust og god tjeneste på de nye områdene vi har blitt pålagt å dekke

Tore M. Andresen, bydelsdirektør

Nøyaktig når skolehelsetjenesten i bydelen vil være tilbake med samme styrke som før, har han ennå ikke svar på.

– Vi jobber med å rigge for en robust og god tjeneste på de nye områdene vi har blitt pålagt å dekke, sier bydelsdirektøren.

Rekrutterer ekstra ressurser

Planen er, ifølge Andresen, at en grunnbemanning for nye, koronarelaterte oppgaver skal være på plass i løpet av mai.

– Jeg er enig i at folk trenger forutsigbarhet, selv i krisetider. Vi går gjennom organisasjonen for å se hvor det er mulig å omdisponere, og vi rekrutterer også inn ekstra ressurser.

Andresen forteller at de har kommet ganske langt med kabalen, men sier det er et utfordrende marked når alle kommuner nå skal rekruttere til tjenester de ikke hadde fra før.

Utsatte vaksinasjoner

– Vi har sagt at når skolene er stengt, kan vi brukes, men når de åpner må vi tilbake, understreker helsesykepleier Nina Danenbarger.

Hun har stor forståelse for at bydelsledelsen havner i en skvis når det kommer krav til nye tjenester de skal tilby, men mener det denne gangen har gått uforholdsmessig mye ut over skolehelsetjenesten.

– På enkelte skoler har for eksempel elever ikke fått vaksinasjoner de skulle hatt

Nina Danenbarger, helsesykepleier

– Vi er i stor grad en førstelinjetjeneste som skal oppdage tidlig når ting begynner å bli trøblete for barn, og vi henviser videre dem som trenger det.

Danenbarger mener konsekvensene av omdisponeringen kan bli langvarig, og at skolehelsetjenesten nå får et stort etterslep som må tas igjen.

– På enkelte skoler har for eksempel elever ikke fått vaksinasjoner de skulle hatt. Det siste vi trenger, er en meslingepidemi på toppen av alt dette.