fbpx – Vårt levesett påvirker kloden Hopp til hovedinnhold

– Vårt levesett påvirker kloden

MENNESKET DOMINERER: Samspillet mellom mennesker, dyr og naturressurser preges av at mennesker har fått tilgang til og kontroll over områder av felles interesse man ikke naturlig burde ha, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjon: Mostphotos

Vi har lenge observert kloden og dens symptomer.  Men er vi villige til å gi avkall på noe av vår levestandard for å bidra til bedre miljø og helse for verdens innbyggere? spør spesialsykepleieren.

Sykepleie bygger på et fundament som dreier seg om hele mennesket. Det kroppslige består av våre organer og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde liv. Den psykiske helsen er viktig for å håndtere motgang og for å finne mening og mestring i tilværelsen.

Sykepleiere er nærmest pasienten, og de er trent til å gjøre grunnleggende observasjoner for å ta vare på mennesket under sykdom, samt å bidra til helsefremmende tiltak. Sykepleier iverksetter tiltak på grunnlag av observasjoner av pasienten. Er huden tørr og varm, eller er den kald og klam? Kliniske målinger kombineres med å bruke sansene ved å lytte, se og kjenne på pasienten.

Teknologien er kommet langt i utvikling av avansert utstyr til bruk i pasientbehandling. Det er vurderingen av den enkelte observasjon i et helhetlig perspektiv som kjennetegner det kliniske blikket. De ulike bitene danner et helt bilde.

Ansvarsbevisst og nøktern ressursforvaltning

Selve kjernen for sykepleie er respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere understreker videre at sykepleieren ivaretar miljøhensyn gjennom ansvarsbevisst og nøktern ressursforvaltning. Mye oppmerksomhet har i lengre tid vært rettet mot miljøet og hvordan mennesker utnytter klodens ressurser. Felles ressurser som tilgang på rent vann, medisiner samt tilstrekkelig og næringsrik mat er noe store deler av verdens befolkning ikke har tilgang til. Utdanning er heller ikke tilgjengelig for mange mennesker.

Covid-19 har ført til stans i samfunnsfunksjoner med ringvirkninger for mange av oss.

SARS-CoV-2-viruset, som leder til sykdommen covid-19, er av WHO erklært som en pandemi som har spredt seg til store deler av verden. Den har ført til stans i samfunnsfunksjoner med ringvirkninger for mange av oss. Det er sannsynlig at viruset SARS-CoV-2 har opphav i smitte fra dyr til mennesker. Samspillet mellom mennesker, dyr og naturressurser preges av at mennesker har fått tilgang til og kontroll over områder av felles interesse man ikke naturlig burde ha.

Ressursene er skjevt fordelt

På samme måte har vi over lengre tid observert vårt levesett og hvordan det påvirker kloden vi lever på. Det er blitt en normalitet å se på stadig utvikling og utvinning av felles ressurser som det eneste som bringer menneskeheten videre.

I Norge er hytteferien i påsken blitt noe som har fått stor oppmerksomhet i den daglige dekningen av viruset. Andre deler av verden opplever å knapt nok ha testutstyr til en brøkdel av befolkningen og har et helsevesen som mangler mye av det grunnleggende som må på plass for å yte god og forsvarlig behandling.

Ressursene er skjevt fordelt, og de brukes i et tempo som stadig øker. Viruset har midlertidig stagnert tempoet. Verden står stille. Den første testvaksinen er allerede satt, og medisinsk kompetanse jobber på spreng for økt kunnskap som kan hjelpe oss i kampen mot viruset. Det er ikke sikkert, men sannsynlig at vi lykkes.

Er vi villig til å gi avkall på noe?

Som sykepleier har man en forpliktelse til å yte helhetlig pleie. Pasienten er avhengig av sykepleierens observasjoner og at riktige tiltak iverksettes. Tiltakene må igangsettes tidsnok for å ha virkning.

Kommer vi til å venne oss til et normalt fungerende dagligliv altfor fort?

Vi har lenge observert kloden og dens symptomer. Spørsmålene er som følger: Klarer vi å igangsette de tiltakene vi vet virker for en mer rettferdig fordeling av ressurser? Klarer vi å tenke at mennesket kun er én av flere dyrearter som skal dele på, og leve i, verdens naturområder? Er vi villige til å gi avkall på noe av vår levestandard for å bidra til bedre miljø og helse for verdens innbyggere? Klarer vi å se de enkelte bitene i et større bilde der alle kan påvirke og gjøre noe med sitt unike bidrag?

Det store spørsmålet er om vi vil sette inn tiltak når vi har fått kontroll på viruset, eller om vi går tilbake til de samme mønstrene.

Les også:
– Jeg tror jeg ble smittet på jobb, og jeg kan ikke skylde på noen Forrige artikkel NSF: Nei, du kan ikke beordres på jobb under foreldrepermisjon Neste artikkel