fbpx Helsesykepleiere frykter vaksineringskaos Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere frykter vaksineringskaos

Ann Karin Swang
MASSEVAKSINERING. – Vi helsesykepleiere kan dette med å organisere vaksinering, men vi må få ressursene til å gjøre det, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang.

Bent Høie håper å kunne vaksinere to tredjedeler av den voksne befolkningen mot covid-19 i løpet av neste år. Helsesykepleiere venter spent på hvem som blir satt til å gjøre selve jobben.

– Min største frykt er at covid-19-vaksinering vil skape kaos og overbelastning for våre medlemmer, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang.

Hele verden venter nå i spenning på en effektiv vaksine mot covid-19. Det gjør også mange norske helsesykepleiere, som har minst én ekstra grunn til å være spent.

Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

For hva skjer når en eventuell vaksine faktisk skal ut til store deler av befolkningen? Hvem blir satt til å gjøre selve jobben?

– Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid, sier Swang.

Hun uttrykker sterk bekymring for at hennes medlemmer nok en gang vil måtte nedprioritere sine ordinære arbeidsoppgaver for å organisere, utføre og følge opp covid-19-vaksinering når og om en effektiv vaksine foreligger.

Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres og hvem som blir involvert i arbeidet

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har fått oppdraget med å administrere gjennomføringen og oppfølging av vaksineringen på landsbasis.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, forteller til Sykepleien at de jobber med planer og har levert en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres, og hvem som blir involvert i arbeidet, sier han.

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI
IKKE BESLUTTET: Ifølge områdedirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, er det ennå ikke besluttet hvem som blir involvert i arbeidet med å vaksinere befolkningen mot covid-19. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Blir fortsatt omdisponert

I over et halvt år har koronapandemien trukket kapasitet ut av helsestasjoner og skolehelsetjeneste rundt om i landet.

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i mai, oppga 6 av 10 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten at de var blitt satt til andre arbeidsoppgaver da skolene stengte i mars. Som del av kommunenes smittevernteam, ble mange satt til smittesporing og informasjonsarbeid.

Selv om Helsedirektoratet allerede i april understreket at tilbudet ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten burde opprettholdes eller gjenopprettes til normal aktivitet, opplever fremdeles helsesykepleiere å bli omdisponert etter at skolene startet opp igjen i høst.

I midten av august kunne leder for helsesykepleierne i Oslo, Wenche Andresen, fortelle til Aftenposten at hennes medlemmer nok en gang opplevde å bli omdisponert, og at enkelte hadde fått beskjed om å drive med smitteoppsporing ut året.

Massevaksinering

Foreløpig er det mye usikkert når det gjelder utvikling, godkjenning, produksjon og distribusjon av en effektiv covid-19-vaksine, men et stort antall kandidater har kommet langt på rekordtid.

På et presseseminar om temaet tirsdag 22. september fortalte administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, at ni av rundt 180 vaksiner under utvikling nå har nådd fase tre, der de testes ut klinisk på en større gruppe.

Flere produsenter har uttalte ambisjoner om å levere de første, klare dosene innen utgangen av 2020. Dette er langt tidligere enn et anslag fra WHO i sommer om at vaksineproduksjon for utstrakt bruk tidligst kunne forventes å starte opp høsten 2021.

Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Under det ovennevnte seminaret fortalte helse- omsorgsminister Bent Høie at et optimistisk mål er at Norge kan sette de første dosene i løpet av førstkommende vinter, og at to tredeler av den voksne befolkningen i landet vil være vaksinert for covid-19 i løpet av 2021.

– Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig, uttalte Høie.

Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen, påpekte at målet med vaksineringen i Norge i første omgang vil være å beskytte dem som er i størst risiko og dessuten helsepersonell for at de igjen skal kunne beskytte de mest sårbare.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, fortalte under tirsdagens seminar at de har som mål å sette opp en retningslinje innen 1. desember for hvilke grupper av befolkningen som skal prioriteres.

En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

– Den endelige prioriteringen vil ikke komme før vi vet hvilken vaksine som skal brukes, sa Bukholm.

Han viste til at ulike typer vaksiner kan beskytte på ulike måter, og at dette vil påvirke hvem som bør prioriteres i vaksinasjonsarbeidet.

Ressurskrevende

Leder av landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, påpeker at uansett hvem som prioriteres først, vil vaksinering kreve store ressurser.

– En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå

Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF

Swang påpeker at det krever ressurser å registrere og dokumentere, og dessuten passe på alle som vaksineres i minst 20 minutter, i tilfelle noen får reaksjoner.

– Alt dette skal gjøres på dertil egnede steder der alle kan holde én meter avstand før, under og etter selve vaksinasjonen. Om det skal vaksineres vinterstid og med sårbare grupper, må alt foregå innendørs. 

Husker svineinfluensaen

Swang forteller om hvordan hennes medlemmer under svineinfluensaen, for rundt ti år siden, reiste rundt til barnehager, skoler og arbeidsplasser for å vaksinere.

– Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå, advarer hun.

Swang er opptatt av at kommunene må bygge opp et mer permanent smitteverns- og vaksineringsberedskap og ikke basere seg på at helsesykepleiere alltid kan omdisponeres ved behov.

– Vi ser det nå i forbindelse med sesongens influensavaksine, sier hun.

– Vi har allerede fått flere henvendelser fra medlemmer som har blitt bedt om å sette av både dager og uker til å vaksinere befolkningen. Da snakker vi om den voksne delen, som i utgangspunktet ikke er i helsesykepleiernes målgruppe i det hele tatt.

Les også:
To av tre nordmenn positive til munnbind Forrige artikkel Tilbake til normalen om ett år er myndighetenes mest optimistiske anslag Neste artikkel