fbpx Ny undersøkelse: Helsesykepleiere er fortsatt i koronatjeneste Hopp til hovedinnhold

Ny undersøkelse: Helsesykepleiere er fortsatt i koronatjeneste

TESTER: Flere av helsesykepleierne uttrykker i fritekstsvarene frustrasjon over ikke å ha en sluttdato for når de skal være tilbake til arbeidsoppgavene de hadde før koronakrisen. Illustrasjonsfoto fra koronatesting.  Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Nærmere halvparten av omdisponerte helsesykepleiere er fremdeles ikke fullt tilbake, viser en fersk undersøkelse.

I en undersøkelse svarer 717 av helsesykepleierne at de har blitt omdisponert hele eller deler av perioden etter 12. mars. 

304 av helsesykepleiere svarer at de ikke – eller delvis ikke – er tilbake i sine vanlige arbeidsoppgaver nå som denne første skoleuka er over.

Les mer: Frykter redusert skolehelsetjeneste frem til jul

Les også: Utålmodig etter å komme tilbake til elevene

Vel 1500 har svart på undersøkelsen. Den ble sendt ut til rundt 3500 helsesykepleiere som er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund. Undersøkelsen ble sendt ut fredag 8. mai og avsluttet tirsdag 12. mai.

Sykepleierne oppgir at de har jobbet med informasjonsarbeid, smittevernsarbeid, smittesporing og smittetesting. I fritekstsvar oppgir mange av helsesykepleierne at de har svart på koronatelefonen i sin kommune. 

Ikke bare koronaarbeid

I undersøkelsen kommer det frem at ikke all omdisponeringen har vært til koronarelatert arbeid: 10 prosent av dem som ble omdisponert, sier de har blitt omdisponert til arbeid som ikke er koronarelatert.

«Jeg ble omdisponert til sykehjem uten at det var smitte eller behov for flere ansatte. […] Samtidig fikk jeg ikke fulgt opp elever/foreldre som jeg hadde bekymring for», skriver en helsesykepleier.

Uvisst hvor lenge

Halvparten av dem som fortsatt er omdisponert, vet ikke når de skal tilbake.

90 av de omdisponerte helsesykepleierne som jobber i skolehelsetjenesten, helsestasjon eller helsestasjon for ungdom, svarer at de forventer å være helt tilbake etter sommerferien eller i løpet av året.

Svarene fordeler seg slik: 62 svarer «etter sommerferien» og 28 svarer «i løpet av året».

«Jeg er helt enig i å bli omdisponert så lenge det er krise, men å bli omdisponert på 116117 på ubestemt tid, er helt uholdbart.» Det skriver en av helsesykepleierne i undersøkelsen. 

«Når vi helsesykepleiere i skolehelsetjenesten blir omdisponert fra våre jobber, gir det et signal om at barn og unge ikke er så viktige, og det undergraver den viktige jobben vi gjør der ute. Barn og unge har ikke fått et godt nok tilbud i skolehelsetjenesten i disse uken og det er usikkert når tilbudet er oppe og går igjen i min kommune.»

Enige først, men så …

Meningene er delte om det var riktig med omdisponeringen: Litt over halvparten av dem som ble omdisponert, svarer at de er enig/helt enig i avgjørelsen. 25 prosent er uenig/helt uenig.

«Interessant å delta for å vite mer om smitteoppsporing», skriver en av helsesykepleierne i undersøkelsen.

«Jeg har forståelse for avgjørelsen. Landet har hatt en unntakstilstand. For min del har omdisponeringen vært og er uproblematisk. Jeg har hatt meget akseptable omdisponerte arbeidsoppgaver.»

Videre er det noen helsesykepleiere som i fritekst forteller at de har tatt på seg koronarelatert arbeid frivillig på ettermiddag og helg.

I fritekstsvarene fra helsesykepleierne er det flere som uttrykker at de var enige i omdisponeringen i starten, men ikke nå lenger:

«Enig når det er akuttfase, ikke i vedlikeholdsfase.»

«Var enig i starten, at vi burde få opplæring på sykehjem i tilfelle krise. Men nå burde vi få gå tilbake i ordinært arbeid.»

«Mye ansvar ble lagt på helsesykepleierne»

En av helsesykepleierne oppsummerer de siste to månedene slik:

«Vi sto overfor en krise av ukjent omfang, skolene ble stengt, mange av arbeidsoppgavene våre ble umulig å gjennomføre og måtte utsettes. Det var en selvfølge å skulle stille opp og hjelpe til, men mye ansvar ble lagt på helsesykepleierne også etter at skolene har åpnet opp igjen. Man sitter igjen med en følelse av at det var enkleste utvei å ta inn oss, for mange av oppgavene våre er «bør» og ikke «må», men vi opplever å få tilbake barn som har hatt det vanskelig hjemme, og har kanskje mer jobb nå enn vanlig, flere barn som trenger oss, men med mindre ressurser må vi si nei. Det er ikke greit.»

Var tilgjengelig, men få tok kontakt

En annen helsesykepleier forteller at de har vært tilgjengelige i hele perioden, men at få unge har tatt kontakt:

«Jeg er helsesykepleier på en videregående skole. Vi har hele tiden vært tilgjengelige på telefon, vi har ringt elever vi til vanlig følger opp, lærere har kontaktet oss om elever de er bekymret for. Det vanligste er at oppgaver ikke blir levert, og at de har snudd døgnet. Få elever tar kontakt på telefon til helsesykepleierne. Miljøteamet på skolen har reist hjem til noen elever som strever og er ensomme, det har vært en god støtte. Sist uke har vi vært tilgjengelige på kontoret med en-til-en-samtale og har da fått flere henvendelser.»

Mange var enige i skolestengingen

Alle som deltok i undersøkelsen, uavhengig av om de har vært omdisponert eller ikke, har fått spørsmål om hvor enige de har vært i skolestengingen.

  • 65 prosent svarer at de er helt enig eller enig i at det var riktig å stenge skolene på det tidspunktet det ble gjort.
  • 20 prosent svarer at de er uenig eller helt uenig i avgjørelsen.

Enda flere er enig i at det var riktig å åpne alle skoler igjen denne uken:

  • 76 prosent er helt enig eller enig i den avgjørelsen, men 13 prosent er uenig eller helt uenig.

HOD: Har bedt om så normal drift som mulig fremover

Inger Klippen er statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet (HOD). Hun svarer på Sykepleiens spørsmål per e-post. 

På spørsmål om tallene på helsesykepleiere som svarer at de fortsatt ikke er fullt tilbake, er bekymringsfulle, svarer hun:

– Mange barn og unge har ikke fått det tilbudet de har behov for under pandemien. Årsakene er både frykt for smitte, omdisponeringer av personalressurser eller lavere etterspørsel. Det har vært den enkelte kommune som har vurdert hvordan smittevernrådene skulle implementeres, skriver hun. 

I starten var det en god del usikkerhet om hva som var trygt å gjøre, skriver Klippen, som sier at hun opplevde at alle kommunen ønsket å gjøre det de kunne for at alle tjenester kunne være trygge.

– Nå som smittetallet er mye lavere, har vi bedt om at tjenestene, og da spesielt helsestasjons- og skolehelsetjenesten, har så normal drift som mulig nå fremover, skriver hun.

Sterk oppfordring om å opprettholde eller gjenopprette 

Videre viser Klippen til at HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag om å bidra til at kommunene ivaretar behovene til sårbare og utsatte barn og unge:

– Helsedirektoratet har publisert en anbefaling om at kommunene bør opprettholde eller gjenopprette normal aktivitet i svangerskapsomsorgen, helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha særlig oppmerksomhet på sårbare barn og familier med særskilte behov, ved blant annet å vurdere økt bruk av oppsøkende virksomhet overfor disse. I tillegg oppfordres tjenesten til å være tilgjengelig på digitale flater, skriver Klippen.

På spørsmål om når de omdisponert helsesykepleierne skal være fullt tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver i skolehelsetjenesten og helsestasjoner, svarer hun:

– Det er opp til den enkelte kommune å vurdere dette, men jeg vil gi en sterk oppfordring til kommunene om å opprettholde eller gjenopprette tilbudet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten så raskt det lar seg gjøre, skriver Klippen.

Faggruppeleder: – Må tilbake nå

Leder for faggruppen for helsesykepleierne (LaH), Ann-Karin Swang, var tidlig ute og ba helsesykepleiere si nei til blant annet korona-testing.

Les mer: Ber helsesykepleiere si nei til koronaarbeid på sykehjem og legevakter

– Det er bekymringsfullt at så mange fremdeles ikke er fullt tilbake, og heller ikke vet når de skal være det. Smittetallene er lave, og det er ingen koronakrise ute i kommunene. Jeg ser ingen grunn til at helsesykepleiere skal være omdisponert fra sine ordinære arbeidsoppgaver lenger, sier hun og påpeker:

– Ingen skal tvile på at helsesykepleierne kommer til å jobbe med koronarelaterte oppgaver selv om de er tilbake i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene. Tilbakemeldinger jeg har fått, tyder på at det er et enormt informasjonsbehov blant skoleledelse, foreldre, barn og ungdom rundt hvordan de nå skal forholde seg. Helsesykepleierne vil ha mye å gjøre med veiledning, informasjon og trygging i koronaspørsmål. Det vil helt sikkert komme smitteutbrudd både på skoler og i barnehager, og helsesykepleiere vil ha mye å gjøre med å organisere smitteoppsporing og informasjon rundt det, også.

Hun mener helsesykepleierne i skolehelsetjenesten og i skolehelsetjenesten nå må fullt og helt tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver:

– Jeg mener de skulle vært det for lenge siden, sier hun.

– Kan ikke sitte i koronatelefonen

Swang påpeker at helsesykepleiere gjør lovpålagte oppgaver, og at for mange er det et etterslep på to måneder som skal tas igjen:

– Helsesykepleierne kan i en slik situasjon ikke være omdisponert til testing eller til å sitte i koronatelefon, det er altfor mange oppgaver som venter i skoler og på helsestasjonene.

Swang vil ikke mene så mye om hvem som skal overta oppgaver som testing og å svare på koronatelefonen:

– Der må kommuneledelsen finne andre løsninger. Dersom dette er noe som skal pågå i to år, bør det lyses ut egne stillinger til disse arbeidsoppgavene, sier hun.

Er helsesykepleierne tilbake igjen?
Helse Sør-Øst kjøper omstridte nødrespiratorer Forrige artikkel Korona: Hvem skal egentlig få økt betaling for overtid? Neste artikkel