fbpx 1453 sykepleiere har meldt seg inn i beredskapsregisteret Hopp til hovedinnhold

1453 syke­pleiere har meldt seg inn i beredskaps­registeret

Gruppe, siluett
LEDIGE OPPFORDRES: «Helsepersonell som ikke allerede jobber ved et helseforetak eller i en kommune, oppfordres til å stille seg til rådighet», står det på nettsiden til Helsedirektoratet. Det er sykepleiere som ute av yrket, som søkes. Foto: Mostphotos

95 intensivsykepleiere og 90 helsesykepleiere er blant dem som er beredt til å bruke utdanningen i koronakrisen. De kan bli kontaktet av sykehus eller kommuner.

Reservepersonell søkes, var budskapet fra helsemyndighetene, da registeret for nasjonalt helsepersonell ble opprettet.

– Det er rundt 6500 i registeret, opplyser Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet.

Nærmere bestemt: 6492 personer er per 18. mai registrert som beredskapspersonell.

Av disse er de største gruppene:

  • 1453 sykepleiere
  • 754 leger
  • 518 helsefagarbeidere og 247 hjelpepleiere
  • 328 fysioterapeuter
  • 245 bioingeniører
  • 34 jordmødre

– Personer som faktisk kan bidra

Det var i mars Helsedirektoratet oppfordret ledige sykepleiere og andre til å melde seg inn i beredskapsregisteret som reservepersonell.

Begrunnelsen er slik: «Utbruddet av covid-19 har ført til at helsetjenesten både i sykehus og kommune er presset. Behovet for helsepersonell er stort.»

Les også: Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister

De fleste meldte seg inn i mars. Men også i mai har flere hundre registrert seg.

– De som har registrert seg, mottar regelmessig en e-post der de blir bedt om å oppdatere statusen sin. Spesielt blir de bedt om å oppgi om de fortsatt er tilgjengelige. Slik kan vi hele tiden vite at registeret inneholder personer som faktisk kan bidra, sier avdelingsdirektør Forfang.

FÅR SPØRSMÅL:– De som registrerer seg, må svare på flere spørsmål, for eksempel hvem som er siste arbeidsgiver og om de har annen kompetanse, sier Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet.  Foto: Rebecca Ravneberg

Var bekymret for intensivsykepleierne

Da koronaen kom, fantes ingen oversikt over helsepersonell som ikke jobber i yrket sitt, og som potensielt kunne bidra ekstra i krisen.

Leder for intensivsykepleiernes faggruppe, Paula Lykke, var bekymret:

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, sa hun til Sykepleien.

Lykke påpekte at spesialsykepleiere, bortsett fra jordmødre, har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss spesialsykepleiere.

Les også: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Kun for ledig personell

Flere sykepleiere meldte seg til innsats direkte til sykehus og kommune. Helsedirektoratet ville likevel at ledig helsepersonell skulle registrere seg i det nasjonale registeret.

«Helsepersonell som ikke allerede jobber ved et helseforetak eller i en kommune, oppfordres til å stille seg til rådighet», står det på nettsiden.

Også ansatte i universitets- og høyskolesektoren kan registrere seg, men bør avtale dette med arbeidsgiver.

– Men spesialsykepleiere er ikke spesifisert i registeret?

– Jo, man oppgir spesialistutdanning og annen ekstra kompetanse når man registrerer seg. I tillegg må man svare på flere spørsmål, for eksempel hvem som er siste arbeidsgiver, om de har annen kompetanse, for eksempel respiratorkompetanse. HPR-nummeret er også sjekket.

HPR står for Helsepersonellregisteret.

Se hva faggruppelederen sier nå nederst i saken.

502 av sykepleiere har spesialisering eller videreutdanning

Ut fra det sykepleierne i registeret har meldt inn, har Helsedirektoratet laget denne listen:

Sykepleiere med videreutdanning/spesialisering i:

  • Intensivsykepleie: 95
  • Helsesykepleie 90
  • Spesialsykepleie innen psykisk helse 82
  • Anestesisykepleie 77
  • Operasjonssykepleie 57
  • Geriatrisk sykepleie 24
  • Jordmor 17
  • Kreftsykepleie 17
  • Barnesykepleie 16
  • Kardiologisk sykepleie 8
  • Avansert klinisk sykepleie 6
  • Sykepleier med kommuneperspektiv 6
  • Nyfødtsykepleie 5
  • Nevrosykepleie 2

Kan søke om brukertilgang

Oversikten over helsepersonellet i registeret er nå formidlet til 100 kommuner, sju helseforetak, tre regionale helseforetak og to fylkesmenn.

– Alle disse har fått brukertilgang. Så går helsetjenestene selv inn og ser og rekrutterer direkte, sier Randi Moen Forfang.

Tjenestene kan søke via nettsiden om slik brukertilgang.

En kommunegruppe består av de kommuner som hører til et helseforetaks opptaksområde.

– Brukerne får se antallet personell som er registrert i området, hvilken type personell det er og kontaktinformasjon til de enkelte, forteller Forfang.

De får også oversikt over antallet helsepersonell i andre områder i landet, men da uten kontaktinformasjon til den enkelte.

– Hvis de vil ha kontakt utover eget område, må de henvende seg til helseforetaket eller nabokommunen der personen har registrert bostedsadresse, opplyser Forfang.

De kan også henvende seg til Helsedirektoratet på nasjonalthelsepersonell@helsedir.no

Tilgjengelig på kort varsel

Om lag halvparten av dem som har registrert seg, sier de er tilgjengelige på få dagers varsel.

Resten sier de må avklare med arbeidsgiver, at de ikke er tilgjengelig med en gang eller har ikke svart.

– Vi vet ikke om de som svarer nei, gjør det fordi de allerede er rekruttert, eller om de ikke er interessert. Dette vil finne ut av.

– Er helsearbeiderne i registret blitt innkalt til arbeid i disse koronatider?

– Det vet vi ikke, men vi gjorde en liten ringerunde helt i starten og fikk vite at noen hadde fått rekruttert personell fra registeret. Nå vil vi gjøre en nøyere undersøkelse om hvor mange som er blitt rekruttert, sier Forfang.

Hun legger til:

Vi er veldig glade for alle som har meldt seg inn. 

– Ser for oss at registret består i ett til to år

– Koronaen har roet seg. Skal registeret fortsatt bestå?

– Dette er et beredskapsregister vi ønsker å vedlikeholde, ja. Vi ser for oss ett til to år frem i tid, men ser det litt an. Fortsatt vet vi ikke helt hvordan pandemien vil utvikle seg fremover, derfor er det viktig å ha et beredskapsregister med tilgjengelig helsepersonell parat.

– Behovet for et nasjonalt beredskapsregister kan vel være aktuelt også etter koronapandemien? Nye pandemier og andre kriser kan oppstå plutselig, det har denne tiden vist?

– Absolutt. Dette registeret er etablert for å kunne brukes i andre krisesituasjoner også, sier avdelingsdirektør Randi Moen Forfang.

Faggruppeleder: Vil ha et mer tydelig register

Faggruppeleder Paula Lykke hadde ønsket at det kom frem klart og tydelig hvem som er spesialsykepleier i registeret.

– Men det står i kontaktinformasjonen?

– Det holder ikke. Hvem som helst kan si de er intensivsykepleier. Men når man trenger å vite det raskt, bør det ikke være nødvendig å sende vitnemålet, sier hun.

– Se på jordmødrene. Der har vi kontroll på antallet. Fordi de har egen autorisasjon som jordmødre. I en krigssituasjon lurer man ikke på hvor mange jordmødre man har. For det vet vi allerede, poengterer Lykke.

Som altså er leder for faggruppen med dette navnet: Norsk Sykepleierforbunds landgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS).

– Når det er akutt, trengs korte kommandolinjer

Paula Lykke utdyper:

– I en krigssituasjon vil vi ha akutt-, operasjons-, anestesi- og intensivsykepleiere når man får hardt skadde pasienter inn. Og i en pandemi trengs det en viss type kompetanse. Så alle bør være i beredskap.

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleiere
HVA KAN DU? – Hvem kan hva, hvor skal de være. Ekspeder! Det er det vi etterlyser, sier faggruppeleder Paula lykke. Foto: Marit Fonn

Les også: Intensivsykepleiere: Ønsket, men sitter på gjerdet

Lykke viser til at toppen kom 14 dager etter koronautbruddet:

– Da er det ikke tiden for å sende inn papirer og så få rett stempel. Da er det ønskelig at den som sier han er kirurg, er kirurg, ikke psykiater. Vi trenger dem også, men når det er akutt, trengs korte kommandolinjer: Hvem kan hva, hvor skal de være. Ekspeder! Det er det vi etterlyser.

Ønsker egen autorisasjon

– Så du er ikke fornøyd med dette registeret?

– Vi er på vei, og myndighetene ser at det er viktig å ha oversikt. Men dette har vi snakket om i mange herrens år.

– Så løsningen er egen autorisasjon?

– Ja, på linje med jordmødre, for eksempel. For da vet man hva som er kompetansen er til den enkelte, sier Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleierne.

Les også:
Høie har kjøpt smittevern=utstyr for en halv milliard Forrige artikkel – Jeg var Hammerfest kommunes koronatestsentral Neste artikkel