fbpx Hjemmesykepleie mot korona: Delte lokalene med teip Hopp til hovedinnhold

Hjemmesykepleie mot korona: Delte lokalene med teip

Susanne Madsen, avdelingsleder hjemmesykepleien Olsvik, Bergen
VENTER PÅ STORMEN: Når kommer koronasmitten til dem? Susanne Madsen vet ikke, men er godt forberedt. – Nå tenker vi på hvordan vi kan forebygge så vi unngår unødvendige innleggelser i sykehusene, sier hun. Foto: Privat

– Vi måtte være litt strenge. Det måtte være visuelt tydelig, sier Susanne Madsen. Hjemmesykepleien gjorde drastiske endringer da koronaen kom til Bergen.

– Det seg innover oss ganske tidlig, forteller Susanne Madsen.

Hun er avdelingsleder i hjemmesykepleien i Bergen, avdeling Olsvik, som er samlokalisert med avdeling Loddefjord.

– Vi reagerte raskt. Før kommunen kom ut med klare retningslinjer, var vi i gang, forteller hun.

Det kan virke lenger, men det er bare en måned siden det ble påvist koronasmitte for første gang i Bergen. Det var 28. februar.

Uken etter begynte avdelingene å innføre store endringer for å forebygge smitte. Madsen, den andre avdelingslederen, og to fagansvarlige sykepleiere gikk strategisk til verks.

De visste de måtte være litt strenge.

– Vi ville ha system og orden. Vi tenkte: Hva er de potensielle smittekildene hos oss? Tiltakene måtte være tydelige. Og visuelt synlige.

– Hvilke pasienter kan klare seg med mindre hjelp?

I første omgang handlet det om tre ting:

  • Minimere kontakten med pasientene.
  • Dele opp de ansatte i faste team.
  • Iverksette strenge smitteforebyggende tiltak.

Aller først kartla de pasientene:

– Siden vi kjenner dem godt, var det lett. Vi ville ha færrest mulig besøk, og færrest mulig personer, hjemme hos den enkelte pasient, sier Madsen.

Pasientene ble kategorisert: Hvem må ha like mye hjelp som før? Hvem kan klare seg med mindre? Hvilke oppgaver kan løses på telefon?

Ett besøk, i stedet for tre

– Kan vi komme én gang om dagen, i stedet for to eller tre? Hva hvis vi gjør klar kveldsmaten og -medisinen om morgenen, så ringer vi og minner pasienten om det om kvelden?

«Hvis en pasient bor i samme hus som datteren, som er permittert, kan vi da lage en avtale med datteren for å minimere våre besøk?»

– Slik tenkte vi. Så kan vi heller ringe hyppig.

Avtaler ble laget for en uke om gangen, alltid i samråd med pasienter og pårørende.

– Vi kuttet ikke i tilbudet for de dårlige pasientene, og de som er helt avhengig av vår hjelp, understreker Madsen.

Faste team, ingen kryssing

Personalet ble delt inn i faste team. Vikarene jobber nå bare i en av gruppene, så de ikke går på kryss og tvers av teamene.

– Vi har redusert driften, men det handler ikke om personalmangel, sier Madsen.

– Vi har en stor pool med ekstravakter og vikarer. Ønsket er å begrense de fysiske møtene med pasientene for å unngå smitte.

Samtidig har de måttet forklare pasienter at det ikke er farlig å få personalet hjem til seg, men at de må bruke smitteutstyr hvis det blir nødvendig.

Hjemmesykepleien, Olsvik, Bergen
PÅ VAKT: Seinvaktene på plass, like før de får beskjed om at det skal være to meter mellom dem. Sykepleier Siri Solhemslid (til høyre) har ansvarsvakt.  Foto: Privat

Delte lokalene med teip

Så var det selve lokalene, og hvordan man beveger seg i dem:

– Det handler om vaner, og om størrelse på arealene. Våre to avdelinger har et lite møterom hver, pluss felles kjøkken og skriverom.

Kjøkkenet ble stengt. Hele lokalene ble delt i to med teip, som tydelig viser skille mellom de to gruppene. Ingen ansatte får krysse linjen over til den andre avdelingen.

Hjemmesykepleien, koronatid. Teip på gulvet
AVSTENGT: – Når man passerer en kollega i den smale gangen, dulter man borti hverandre, sier Susanne Madsen. Før gikk de inn og ut hos hverandre. Men nå er avdelingene delt. Teip-stripene på gulvet fungerer som en visuell sperre.  Foto: Privat

Før hadde de to avdelingene felles seinvakter, nå har de seinvakter i hver sine grupper.

Alle har med egen matpakke og bruker engangspappkrus til kaffen.

– Det har aldri vært ønskelig at ansatte handler på butikken i uniform. Nå er det totalforbud. Innimellom må vi på apoteket, men da samler vi opp, slik at bare en av oss går. Fylle bensin må vi fortsatt gjøre som før, sier Madsen.

Koronaregel: Bare én kulepenn til hver

– Når 30 personer skal fungere på ett gulv i ett hus, måtte vi lage koronaregler. Fra vi går inn døren til vi går ut.

Her er noen av koronareglene:

  • De ansatte har pleid å henge igjen jakke og sko de bruker på jobb, i garderoben. Nå må de ta alt med hjem etter hver vakt. Alt privat, som klær og vesker, skal plasseres i garderobeskap. Og de skal bare bruke annethvert skap.
  • De går inn i og ut av lokalene via toalettet, så de kan vaske hendene.
  • Telefon og bilnøkkel sprites på vei inn og ut.

– Vi fjernet alle pennene. Så spritet vi én kulepenn til hver, som skal henge i nøkkelkortet, forteller Madsen.

Samlet inn all håndspriten

De skjønte fort at det kunne bli mangel på beskyttelsesutstyr, men avdelingssykepleierne visste råd:

– Før satte vi fra oss håndsprit hjemme hos pasientene. Det er det slutt på. Nå har vi samlet inn all spriten fra biler, møterom og andre steder de har vært utplassert, og vi har skaffet oss et stort lager. Vi har levert en flaske håndsprit til hver ansatt: «Denne er din, bruk den kun på jobb, bruk den på alle skift», forteller Madsen.

Etter at kommunen sendte ut informasjon om at håndvask er best – man trenger ikke bruke sprit hjemme, slipper hjemmesykepleien nå telefoner fra bekymrede pasienter og pårørende.

Ekstravaktene vasker bilene

Flere regler:

  • Alle tørker av pc-tastaturet, både før og etter bruk.
  • Alle tørker av ratt, håndbrekk og andre kontaktområder i bilen – før og etter.

– Hva tørker dere med?

– Vi har fått vite at vi ikke skal desinfisere, så vi bruker en type våtserviett for bil. Vi håper det er tilstrekkelig. Vi har lagt dem frem, i alle fall, sier Madsen.

Siden renhold ble særlig viktig, og det er frigjort arbeidskraft, rengjør nå ekstravaktene alle bilene.

Hjemmesykepleien har nå fått låne ekstra biler, så de ansatte slipper å dele bil.

Hjemmehjelpen vasker dosettene

Hver tredje uke skal det skiftes dosetter. Slik er de nye rutinene:

  • Legg de tomme i en brødpose, og legg den i utdelte utstyrssekker.
  • Ta dem med til vaskestasjonen på kontoret.
  • Etter rengjøring, legg den rett i ren pose.

– Vi prøvde å vaske dosettene med Zalo, men lokalene våre er ikke tilpasset for det. Desinfeksjonsmidler kan slite på plasten. Såpevann er bra, men det er et møysommelig arbeid å fjerne såperestene.

Fra nå av skal hjemmehjelpere ta jobben med å rengjøre dosetter i andre lokaler, opplyser Madsen.

Hjemmesykepleie, koronatid
ENKLE SYSTEMER: Struktur og orden, rent og pent. Foto: Privat

Hun legger til:

– Vi vil dessuten unngå lappemarerittet. Vi har én koronaperm, og én beredskapsperm. Og vi holder oss til tre–fire vesentlige prosedyrer.

– Det kan virke overdrevent, men det gjelder å få folk til å danse i takt. Vi må vise at det er alvor, vi skal gjøre det skikkelig, og det skal være visuelt tydelig. Det har vært strategien, sier hun.

– Alle hos oss har testet negativt

I Bergen har flere ansatte testet positivt på covid-19, men nå er bare fem syke. Før helgen var 66 i karantene, nå er tallet 31. For tiden har ikke hjemmesykepleien ansvar for noen brukere med korona. Forrige uke var det én bruker med covid-19.

– Vi har så langt vært heldige hos oss, sier Susanne Madsen.

Flere av pasienter i Olsvik og Loddefjord er testet for korona, alle testene har vært negative frem til nå. Mange ansatte har vært i karantene, og flere er testet. Negative, de også.

Vil hindre unødvendige innleggelser i sykehusene

– Nå tenker vi på hvordan vi kan hindre unødvendige innleggelser i sykehusene, og hvordan vi kan gi optimal behandling og sykepleie til pasientene våre. Vi kan avlaste sykehus og fastleger ved å forebygge sånt som urinveisinfeksjoner, underernæring, trykksår og fall i hjemmet. Men selvfølgelig skal de som har behov for legetilsyn og sykehus- eller sykehjemsinnleggelse fremdeles få det.

De simulerer, terper på rutinene, prøver å visualisere: Hva gjør vi hvis det om ti minutter blir påvist at fru Hansen har korona?

– Vi har i flere år hatt Proact-kurs for alle sykepleierne og mange av fagarbeiderne. Slik lærer de å vurdere forverret tilstand, blant annet respirasjonssvikt. Nå er denne kunnskapen helt vesentlig.

Ble drillet i smitteforebygging da sønnen var syk

Susanne Madsen fikk personlig erfaring med smitteforebygging da hennes psykisk utviklingshemmede sønn fikk leukemi for fem år siden. Han fikk behandling på isolat, og i ni døgn lå han på respirator. Hun var der med ham.

– I de tre årene han var under behandling, var smitteforebygging helt avgjørende, og hverdagen var preget av det, forteller hun.

– Når koronaepidemien ble en realitet, utløste det noen ryggmargsreflekser. Det var kanskje medvirkende til at vi i vår avdeling iverksatte så drastiske tiltak.

Sønnen er nå frisk og har det bra.

Føler seg viktig, er mindre syk

– Jeg opplever at de ansatte føler seg trygge i arbeidshverdagen. Korttidsfraværet har faktisk gått ned.

Madsen tror det kan henge sammen med at alle forstår hvor viktige de er.

– De føler virkelig at de betyr noe. Det må vi huske på når dette er over. Det er viktig for motivasjonen.

– Treffer de venner etter jobb, kan de ikke jobbe her

– Det har vært intenst, sier Madsen, som har hatt lange dager på jobb.

– Men vi opplever en enorm dugnadsvilje, også blant ekstravaktene.

De kan ikke gå i kollokviegrupper eller treffe venner:

– Gjør de det, kan de ikke jobbe her. Vi må vite hvem som følger rutinene også utenom jobb. Vi har jo studenter i 20-årene.

– Noen som trekker seg?

– Alle har sagt at de vil bidra. Det er fantastisk. Men skolen og treningssentrene er stengt, de er takknemlige for å få jobbe.

– Folk skal ikke være redde på jobb

– Er de ansatte redde for å bli smittet?

– Vi får få tilbakemeldinger om det. Men de skal jo ut i de tusen hjem, så for å trygge dem har vi laget en akuttpakke med beskyttelsesutstyr, sier Madsen.

Inni en plastpose ligger et sett hansker, et munnbind og en blå frakk, som kan brukes for eksempel hvis pasienten har forkjølelsessymptomer.

Ingen fikk bruk for utstyret denne helgen.

– Vi sier at hvis noen er bekymret, så må de gi beskjed til oss ledere. Noen har alvorlig syke i familien. Man kan ikke reservere seg, men det er mulig å lage individuelle avtaler.

Les også9 av 10 hjemmesykepleiere er redde for å smitte pasienter

– Folk skal ikke være redd for å være på jobb. Hvis de følger rutinene, skal de være trygge.

Avdelingsleder Madsen legger til:

– De ansatte er veldig opptatt av å beskytte pasientene.

Vurderer forskjøvet arbeidstid for å innfri tometersregelen

– Når det nå skal være to meter avstand mellom ansatte, får vi nye utfordringer. Informasjonsbehovet hos de ansatte er stort, og vi ledere trenger tilbakemeldinger, sier Madsen.

De vurderer nå, sammen med tillitsvalgte, å innføre forskjøvet arbeidstid for noen, sånn at bare halvparten av gruppen er inne på basen til enhver tid.

Stille før stormen?

Nå venter de på den store stormen.

– Vi har godt over 300 pasienter til sammen, og 26–27 årsverk i hver av gruppene, pluss hele vikarpoolen. Plutselig sitter vi der – en ansatt eller en pasient med korona. Vi vet bare ikke når. 

Kanskje skjer det en søndag når de har færre fagpersoner enn ellers.

– Vi kan risikere at sykepleierne blir syke. Derfor får alle helsefagarbeiderne pasientbunden opplæring i prosedyrene som de har lov til å utføre, forteller avdelingslederen.

– Vi hjemmesykepleiere er vant til å snu på en femøring. Smitteforebygging er en del av hverdagen. Nå må vi bare tenke i større skala. Vi tar samfunnsansvar og yrkesansvar, sier Susanne Madsen.

Les også:
Kunnskapsløsheten styrer min arbeidshverdag inn i en avgrunn av usikkerhet Forrige artikkel Dobbel lønn for svenske sykepleiere: Det liker NSF-lederen Neste artikkel