fbpx Koronaviruset: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell Hopp til hovedinnhold

Koronaviruset: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

Koronavirus
SPRES: Verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet av koronaviruset som «en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». 

Helsetjenesten i Norge bes forberede seg på en alvorlig epidemi, og det vurderes blant annet å hasteopplære intensivpersonell. Lederen for intensivsykepleierne i NSF, Paula Lykke, reagerer.

Norske helsemyndigheter jobber for tiden intenst med å hindre at koronaviruset får massespredning her i landet samtidig som man forbereder seg på en mulig pandemi.

Et tiltak som vurderes, ifølge direktøren for Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, er hasteopplæring av ansatte som kan ta seg av intensivpasienter.

For selv om det i en krisesituasjon skal være mulig å øke antallet intensivplasser med respiratorkapasitet betydelig, vil det ikke være nok ansatte til å håndtere alle pasientene.

– Dette drøfter vi med spesialisthelsetjenesten nå, og vi vurderer å hasteopplære flere ansatte til dette, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et intervju med Aftenposten.

Intensivsykepleierne reagerer

Leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), Paula Lykke, reagerer på helsedirektørens forslag.

– Hvordan forbereder man seg best til en pandemi? Ikke ved å «hasteopplære» helsepersonell i alle fall, sier hun til Sykepleien.

Hun minner om at det tar 1,5 år å få videreutdanning som intensivsykepleier og to år for å fullføre mastergrad.

– Da er du uansett bare nyutdannet, ikke erfaren, sier Lykke.

– At det er mangel på intensivsykepleiere til å håndtere en pandemi, er noe vi visste under svineinfluensautbruddet i 2009, også. Behovet for intensivsykepleiere kommer bare frem når det er pandemi og krise på gang, og da skal vi liksom utdannes gjennom et krasjkurs.

Paula Lykke, leder av NSFLIS
REAGERER: Lederen for intensivsykepleiere i NSF, Paula Lykke, reagerer på forslaget om å hasteopplære ansatte til å ta seg av intensivpasienter. Foto: NSF

Har varslet gjentatte ganger

Lykke viser blant annet til Riksrevisjonens rapport fra 2019 om bemanningsutfordringer, og en rapport Norsk Sykepleierforbund la frem i 2018 om fremtidig behov for spesialsykepleiere i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK).

– Mangelen har vært kjent i mange år, og vi må tenke langsiktig for å imøtekomme den. Vi har varslet gjentatte ganger, men det ser ikke ut til å hjelpe, sukker Lykke.

– Intensivsykepleierne vi har i dag er kompetente, men de er for få.

Også lederen for Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen har reagert på oppslaget i Aftenposten.
I en twittermelding onsdag skriver hun ««Hasteutdanne» intensivsykepleiere til det som kan bli en alvorlig epidemi? Det må da være feilsitering i @Aftenposten

«Alle mann på dekk»

– Det er ikke snakk om å «hasteutdanne intensivsykepleiere», slik Aftenpostens tittel indikerer, men arbeidsgiver har et ansvar for å disponere ressurser best mulig.

Det sier avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet, Randi Moen Forfang, til Sykepleien.

– Det kan være snakk om at vanlige sykepleiere læres opp i enkelte intensivsykepleieroppgaver i en krisesituasjon der det gjelder å få «alle mann på dekk».

Forfang understreker at Helsedirektoratet foreløpig ikke tar noen egne initiativer til opplæring, men at de forsøker å kartlegge hvilke planer og muligheter de enkelte helseforetakene har til å håndtere en eventuell krise.

– Det gjelder gi opplæring og få opp kompetansen for de konkrete oppgavene det vil kunne bli behov for.

Paula Lykke i NSFLIS påpeker at behovet for flere intensivsykepleiere har vært godt kjent i mange år og etterlyser mer langsiktig planlegging. Dette kommenterer fagdirektør i Helsedirektoratet, Karin Straume, slik:

– Personalsituasjonen og -behovet er noe Helsedirektoratet følger med på kontinuerlig. Blant annet er vi i ferd med å utvikle et system som bedre skal kunne monitorere behov og tilbud av sykepleiere.

«Alvorlig epidemi»

Foreløpig vurderer Folkehelseinstituttet risikoen for spredning av koronaviruset til Norge som moderat, men 25. februar ba de helsetjenesten forbedrede seg på en alvorlig epidemi.

Viruset hadde sitt første kjente utbrudd i den kinesiske storbyen Wuhan, der det ble identifisert av helsemyndighetene 7. januar i år. Viruset, som også kalles Covid-19-viruset og SARS-CoV-2, har siden spredd seg til en rekke land blant annet i Asia og Europa.

23. februar hadde Verdens helseorganisasjon registrert 78 811 tilfeller hvorav rundt 98 prosent i Kina.

Covid-19-viruset
  • En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.
  • Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.
  • Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan deretter ha blitt overført til en annen dyreart før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan.
  • WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.
  • Frem til tirsdag 25. februar hadde 100 nordmenn blitt testet for viruset. Ingen har fått påvist smitte.
  • Samme dag ba Folkehelseinstituttet norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, diverse nyhetsbyråer, NTB

Stor virus-studie: Risikoen er størst for eldre og syke

Bildet viser et par briller som ligger over en papirartikkel med overskrift Coronavirus.
NY STUDIE: Nå er den hittil største studien om covid-19 publisert. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det nye koronaviruset er farligst for eldre og syke, bekrefter den største studien av sykdommen så langt. Ingen barn under ni år skal så langt ha mistet livet.

Den kinesiske studien er basert på 70 000 bekreftede eller antatte tilfeller av sykdommen.

Samlet sett er dødsraten på 2,3 prosent. Men viruset ser ikke ut til å utgjøre noen stor fare for yngre mennesker.

Ingen barn under ni år skal ha mistet livet. Og for personer mellom 10 og 39 år, er dødsraten bare på 0,2 prosent.

For mennesker som er over 80 år, er dødsraten 14,8 prosent. Den nye studien er utført av et smittevernsenter underlagt Kinas nasjonale helsekommisjon og publisert i tidsskriftet Chinese Journal of Epidemiology.

Oppdatering: Tirsdag ettermiddag ble det klart at ingen av de 82 personene som er testet for koronaviruset (covid-19) i Norge, er smittet. Dette meldte Folkehelseinstituttet.

Les også: Over 17 000 kinesiske helsearbeidere smittet av virus

Fakta om den nye virusstudien

Den største studien så langt av det nye koronaviruset covid-19 er utført av et statlig kinesisk smittevernsenter. Her er noen av hovedfunnene:

  •  Undersøkelsen er basert på 44 672 bekreftede og over 27 000 antatte tilfeller av sykdommen.
  • I 80,9 prosent av tilfellene har pasientene milde symptomer. 13,8 prosent av tilfellene er alvorlige, og 4,7 prosent beskrives som kritiske.
  • Den samlede dødsraten er 2,3 prosent, men det er store forskjeller mellom ulike aldersgrupper. I tillegg er menn noe mer utsatt enn kvinner.
  • Ingen barn under ti år skal så langt ha dødd av sykdommen. For personer mellom 10 og 39 år er dødsraten 0,2 prosent.
  • For personer i 40- og 50-årene er dødsratene på henholdsvis 0,4 og 1,3 prosent.
  • De tilsvarende tallene for personer i 60- og 70-årene er 3,6 og 8 prosent. For personer over 80 år er dødsraten 14,8 prosent.
  • Tidligere sykdom bidrar også til å øke risikoen. For personer med hjerte- og karsykdommer er dødsraten 10,5 prosent.
  • Den nye studien er utført av et smittevernsenter underlagt Kinas nasjonale helsekommisjon og publisert i tidsskriftet Chinese Journal of Epidemiology.