fbpx Tapte 22 000 i mars på grunn av «søringkarantenen» Hopp til hovedinnhold

Tapte 22 000 i mars på grunn av «søring­karantenen»

bildet viser Ingrid Østebø
FÅR HJELP: Ingrid Østebø får nå hjelp av Oslo NSF til å søke dekning for noe av tapet hun ble påført da kommunen hun hadde sin bistilling i, innførte strenge smittevernregler i mars. (Foto: privat)

Anestesisykepleier Ingrid Østebø mistet mye av marslønnen sin da hun ble rammet av «søringkarantene». Rundt to av fem oslosykepleiere med biarbeidsforhold har gått ned i lønn under koronatiden.

Ingrid Østebø jobber som anestesisykepleier i 70 prosent stilling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hun jobber intensivt i perioder, slik at hun kan ta noen uker fri for å reise til Gravdal i Lofoten, hvor hun tar vakter ved Nordlandssykehuset.

– Jeg har valgt å gjøre det slik fordi jeg har lyst å jobbe i nord. Jeg går fjellturer og surfer der og har blitt kjent med folk, sier hun.

Østebø hadde planlagt å jobbe slik i hvert fall frem til juni.

Mistet mange vakter

Men i mars innførte Vestvågøy kommune strenge smitterestriksjoner. Blant annet måtte folk som kom til kommunen sørfra, holde seg i karantene i 14 dager. Den såkalte søringkarantenen gjorde at 16-dagersreisen oppover som Østebø hadde planlagt i mars, gikk i vasken.

Hun hadde avtalt å gå fem vakter, og hadde dialog med lederen som sa at det ventet mange andre vakter, også.

– Jeg regnet med å få gå ti vakter på de 16 dagene, noe som ville ha gitt meg 22 000 kroner, sier hun.

Når boliglånet, studielånet og bilutgiftene på 16 000 i måneden skal betales, merker hun at hun er helt avhengig av disse pengene. Nav har avslått søknaden hennes om støtte, siden hun ikke hadde fast stilling ved Nordlandssykehuset. Det så ordentlig mørkt ut en stund, og hun vurderte avdragsfrihet på studielånet.

Søker om 11 000 fra kommunen

– Men så fikk jeg heldigvis penger tilbake på skatten, så det hjalp.

I slutten av april fikk hun også tilbake 100-prosentstillingen hun tidligere har hatt ved Rikshospitalet.

Nå får Østebø hjelp av Norsk Sykepleierforbund i Oslo (NSF Oslo) til å søke dekning av tapet på de fem vaktene hun hadde avtale om, det vil si cirka 11 000 kroner. Hun skal henvende seg til kommunen som sørget for de strenge smitterestriksjonene.

– Det er jo ingen av mine to arbeidsgivere som er ansvarlige for at jeg havnet i denne situasjonen, forklarer hun.

Spørreundersøkelse viser at det gjelder flere

Ingrid Østebø er ikke alene om å oppleve dette:

NSF Oslo har utført en spørreundersøkelse blant over 12 000 av sine medlemmer og fikk svar fra 3605. De har spurt om arbeidssituasjonen til sykepleierne etter at koronatiltakene ble satt i verk, 12. mars.

Der kommer det frem at:

  • Over 10 prosent har oppgitt at de har et biarbeidsforhold, altså at de arbeider for to eller flere arbeidsgivere.
  • Halvparten av dem (48,5 prosent) oppgir at de har mistet muligheten til å jobbe i bistillingen sin, fordi hovedarbeidsgiver har anmodet om kun å jobbe ett sted under koronautbruddet.
  • 75 prosent av dem igjen har gått ned i lønn som følge av at de har mistet muligheten til å ha en bistilling og har ikke fått dekket sine økonomiske tap.

– Det beste hadde vært at hovedarbeidsgiver økte stillingen

– Er det naturlig at dette skjer under koronasituasjonen?

– Et vanskelig spørsmål, sier fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, og forklarer:

– Hygienemessig vet vi sykepleiere at det er klokt å arbeide få steder for å begrense smitte. Men samtidig er mange sykepleiere avhengige av å ha en større stillingsbrøk. Det beste hadde vært at hovedarbeidsgiver økte stillingen slik at det økonomiske tapet ved ikke å ha to jobber dekkes. Det varierer i hvilken grad arbeidsgivere gjør dette. De fleste dekker det ikke.

HÅPER PÅ CASH: Hvis Ingrid Østebø får pengene hun søker om fra Vestvågøy kommune som erstatning for tapt arbeidsinntekt, er hun klar til å reise nordover igjen. (Foto: privat)

Men har arbeidsgiver egentlig lov å nekte arbeidstaker å jobbe flere steder? Det har NSF fått mange spørsmål om, og her er svaret forbundet gir på sine nettsider:

«Arbeidstakere med flere deltidsstillinger kan ikke pålegges å la være å jobbe i sin andre jobb. Har de fått godkjenning til å ta biarbeid, så kan ikke dette trekkes tilbake. Hovedarbeidsgiver må forholde seg lojalt til at arbeidstaker har inngått en bindende arbeidskontrakt med en annen arbeidsgiver.»

Det er hovedregelen, men så finnes det kompliserende faktorer, blant annet ved tilkallingskontrakter og ved behovet for å redusere smitterisiko.

Bør ikke jobbe på flere sykehjem

Hvis arbeidstaker kun har en tilkallingskontrakt med en annen arbeidsgiver, har ikke arbeidstaker en kontrakt som pålegger arbeidstaker å si ja til vaktene, og det er da kun allerede avtalte vakter som skal gjennomføres. I slike tilfeller kan arbeidstakeren pålegges merarbeid for hovedarbeidsgiveren.

Et annet hensyn er behovet for å redusere smitterisiko. Helsedirektoratet har nå gått ut med en anbefaling om at ansatte ikke bør jobbe på flere sykehjem, for å hindre smittespredning. Dette antas også å gjelde der man jobber på sykehjem og sykehus, ifølge NSF.

NSF forventer at tapet dekkes av hovedarbeidsgiver

«Om man blir pålagt å kun arbeide på ett sted, og dette er mulig for arbeidstaker og aksepteres av biarbeidsgiver, så må det forventes at arbeidsgiver tilbyr arbeid som dekker opp for dette», skriver NSF videre.

– Betyr det at medlemmer kan få hjelp fra NSF dersom de ikke har fått arbeid som dekker opp for det økonomiske tapet?

– Ja, vi har mange slike saker vi jobber med nå, men det er ikke alltid like lett å kreve at hovedarbeidsgiver dekker tapet, sier Line Orlund og fortsetter:

– Det er lettere å hjelpe medlemmene med å øke stillingsprosenten. Det beste i disse sakene er at hovedarbeidsgiver øker stillingsprosenten, og at det gis permisjon uten lønn fra biarbeidsgiver. Ofte er det imidlertid ulike forhold som gjør dette umulig. Da vil NSF, på medlemmets vegne, kreve tapet dekket av den arbeidsgiveren som har hatt forhold som gjør at arbeid var umulig.

Bildet viser Line Orlund
HJELPER MANGE: Line Orlund bekrefter at de har mange saker i Oslo NSF der de hjelper medlemmer med biarbeidsgivere som har mistet inntekt som følge av koronasituasjonen. (Foto: Eivor Hofstad)

Jobber mer enn 100 prosent

Line Orlund ble overrasket over at så mange i Oslo jobbet to steder eller flere.

– 10 prosent er vel ikke så mye?

– Jo, i Oslo er det det, for her har du bedre mulighet til å få full stilling på ett sted enn andre steder i landet.

Undersøkelsen viste også at 61 prosent av dem som har biarbeidsforhold, arbeider mer enn 100-prosentstilling på sine arbeidssteder.

– Er det faglig forsvarlig?

– Jeg har ikke hørt noe om at det har vært saker der de har gjort en dårlig jobb, så jeg har ikke grunn til å tro at det er uforsvarlig. Vi må huske at her er det snakk om å jobbe frivillig. Det er gjerne i en fase av livet der det går bra. De fleste andre sykepleiere jobber også over 100 prosent hvis vi ser på all overtiden, men da er det ikke like frivillig og representerer derfor et større problem.

Endrede arbeidsoppgaver

Halvparten (52 prosent) har fått endrede arbeidsoppgaver i forbindelse med koronautbruddet.

– Endringene beskrives i fritekstsvarene som mer vasking, mer spriting og opplæring av kolleger, sier Line Orlund.

– En del er altså ting som andre yrkesgrupper det ikke er like stor mangel på, kunne ha gjort. Hva tenker du om det?

– Det er synd, for vi har stor mangel på sykepleiere. Jeg har forståelse for at vi desinfiserer mer i denne situasjonen, og sykepleiere må også overflaterengjøre når vi er inne på et rom, men det er mer enn bare det nå. Det er dessuten et stort potensial i å la sykepleiere gjøre sykepleieroppgaver.

En av fire har ikke tilstrekkelig smittevernutstyr

Undersøkelsen viser videre at 24 prosent ikke har adgang til det smittevernutstyret de trenger for å overholde Folkehelseinstituttets (FHI) prosedyrer for smittevern.

– Det er helt uakseptabelt. Det er særlig medlemmene som jobber i hjemmetjenesten, som rapporterer om denne mangelen. De føler stor utrygghet og mange rapporterer at de er uenige i FHIs råd. De ønsker å bruke smittevernutstyr forebyggende. Både pasienter og pårørende forventer det også, sier Orlund.

– Hva bør gjøres?

– Vi burde hatt større lagre og ikke vært så avhengige av Kina her. Den mangelsituasjonen vi nå står i, har vist at vi hadde en stor svikt i beredskapen. Jeg forventer at Norge nå sikrer at vi har et lager, samt en plan, for egenproduksjon av smittevernutstyr i fremtiden. Alt annet vil være direkte uansvarlig.

Oslosykepleierne frykter koronasmitten mindre

Til tross for at de jobber i Norges episenter for koronapandemien, er Oslos sykepleiere mindre engstelige enn sine kolleger ellers i landet for å smitte både seg selv og pasienten med covid-19.

41,5 prosent oppgir at de er engstelige for å bli smittet av koronavirus på jobb.

59 prosent er engstelig for å smitte pasienter på jobb.

Det er færre enn hos NSFs landsdekkende tall, som kom 10. mai. Der er 78 prosent redd for det samme (38 prosent noen ganger, 22 prosent ofte og 19 prosent hver dag).

– Hva sier det om oslosykepleierne, som jo lever med mer koronavirus rundt seg enn kolleger i resten av Norge?

– Jeg tror rett og slett det er fordi øvelse gjør mester. Oslo har hatt såpass mye av denne smitten, og det er gjennomført opplæringer i bruk av smittevernutstyr. Vi vet jo at øvelse gir trygghet, sier Line Orlund.

Mangel på utstyr må ikke føre til endrede smittevernprosedyrer Forrige artikkel Fem sykehusansatte i Østfold koronasmittet Neste artikkel