fbpx Rusavhengige sliter mer når Norge er stengt Hopp til hovedinnhold

Rusavhengige sliter mer når Norge er stengt

Sykepleier og pasient på Gatehospitalet
RUSAVHENGIG, KOLS, LUNGEBETENNELSE: Sykepleier Bård Bård Henning Dischington Kristiansen holder hånden til Arild Bergfjord (65) som er pasient ved Gatehospitalet. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Sosiale møteplasser er stengt, og den daglige dosen vanskeligere å få tak i enn før. Livet som rusavhengig er enda tøffere nå.

– Det er klart at det er de som er mest sårbare, som rammes hardest når samfunnet stenger ned, sier daglig leder Arne Liljedahl Lynngård i Kirkens Bymisjon i Bergen.

Både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har tilbud til rusbrukere og hjemløse i blant annet Oslo og Bergen. Mange av brukerne er i risikogruppen. Nå har de sosiale møteplassene og mange andre tilbud lukket dørene for å forsøke å hindre at smitten sprer seg.

– De føler på ensomheten og kampen om rus hver dag. Vi prøver å imøtekomme dem med mat og det de har behov for. Selv om sentrene er stengt, prøver vi å komme ut til dem. Men det er mer krevende å være tilgjengelig for folk i hverdagen nå, sier Frode Woldsund, som er regionsleder for Frelsesarmeens sosialtjeneste i Oslo.

Frykter utskriving

På Gatehospitalet som Frelsesarmeen driver i Oslo, ligger Arild Bergfjord (65) innlagt med lungebetennelse. Han går på legemiddelassistert behandling etter å ha vært heroinmisbruker og bor til vanlig i en kommunal bolig.

– På Gatehospitalet får jeg hjelp til å leve et beskyttet liv, fordi jeg har kols i tillegg. Formen har vært stigende helt siden jeg kom, sier han til NTB.

Han har vært innlagt i 14 dager og håper å få bli et par uker til. Dermed er han foreløpig skjermet mot smitte – og den verste ensomheten.

– Her om dagen hørtes det ut som jeg måtte ut dagen etterpå. Da ble jeg veldig nervøs. Hvis jeg skal ut alene, er det lett å havne i gamle synder, sier han.

Frelsesarmeen Gatehospitalet, Enerhaugen i Oslo
DRIVES AV FRELSESARMEEN: Gatehospitalet er et sykehustilbud til folk med rusavhengighet. Mange av dem i risikogruppen for å bli alvorlig syke av koronaviruset. Arkivfoto: Ellen Morland

Stengte avdelinger

Gatehospitalet har stengt en av sine tre avdelinger, fordi flere ansatte var satt i karantene, men også for å forberede seg på det som kommer.

– Vi ville kjøpe oss litt tid, få på plass smittevernutstyr og nok folk til å kunne stå i dette, som kan være et maraton, sier leder Linn Råmunddal.

Mangler stoff

Ute på gata er situasjonen en annen nå enn før Arild ble lagt inn. Stengte landegrenser gjør at det blir vanskeligere å få tak i rusmidler. Det utsetter brukerne for nye farer.

– I og med at grensene er såpass strengt bevoktet, betyr det at det kommer mindre stoff. Det blir kamp om tilgangen, og man bruker andre rusmidler i stedet, som GHB som er produsert i Norge. Det er farlig, for man vet ikke helt virkningen. Det er også vanskelig å gi motmedisin hvis de får overdose, sier Frode Woldsund.

Han mener myndighetene bør tilby substitusjonsbehandling, medisiner som demper abstinensene, til flere for å hjelpe på situasjonen.

Kirkens Bymisjon i Bergen rapporterer om det samme.

– Det begynner å bli mangel på noen stoffer, og det skaper uro. Man kan kanskje bli nødt til å blande ulike stoffer, sier daglig leder Arne Lynngård.

Kjører ut middag

Mange rusavhengige har flere helseplager og er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av korona. Kirkens Bymisjons folk i Bergen har med både matpakker og brukerutstyr ut til dem de treffer på gata, men også råd om hvordan de kommer i kontakt med hjelpeapparatet om de skulle trenge det.

Onsdag denne uka begynte de også å lage og kjøre ut varmmat til de som bor på hospits, i samarbeid med kommunen, slik at folk ikke trenger å gå ut for å skaffe mat, opplyser Lynngård.

Mister fellesskapet

Likevel er det en ting som er vanskelig å erstatte: Møteplassene og den menneskelige kontakten.

– De har som alle andre behov for omsorg og å være del av fellesskap. Når folk ikke får lov å møtes, opplever mange situasjonen som vanskelig, sier Lynngård, som minner om at mange av de rusavhengige også har psykiske problemer.

Enn så lenge har bymisjonen holdt Korskirken i Bergen åpen. Der kan folk komme, tenne lys og ta en prat – så mye menneskelig kontakt som smittereglene tillater.

Les også:

Skal ikke håret beskyttes mot koronavirus?

ANBEFALT: Dette er anbefalt beskyttelsesutstyr for helsepersonell som skal være nær en koronasmittet pasient. Her er det ikke forventet sprut eller søl av kroppsvæsker og heller ikke planlagt aerosolgenererende prosedyrer. Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Folkehelseinstituttet anbefaler å beskytte det meste når helsepersonell skal ha nær kontakt med pasienter med koronavirus. Men håret er ikke nevnt. Det har åpnet for forvirring.

Mandag 23. mars var nesten 8300 sykehusansatte landet over i karantene på grunn av koronaviruset, ifølge VG. Rundt 230 ansatte var smittet. Vet du hvordan du best beskytter deg mot smitte fra koronavirus i stellsituasjoner?

Smittemåte

Smittemåten for viruset SARS-CoV-2 er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces).
Kunnskap om smittevei er imidlertid begrenset, siden dette er et nytt virus, så egenskaper til nært beslektede koronavirus legges til grunn for rådene. 
Kilde: FHI

Kun ved aerosolgenererende prosedyrer

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler ikke beskyttelse av håret når man skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasient med mistenkt eller påvist koronasmitte, ifølge råd til primærhelsetjenesten fra 5. mars.

I anbefalingene for spesialisthelsetjenesten, oppdatert 21. mars, står hette nevnt som beskyttelsesutstyr kun ved aerosolgenererende prosedyrer (prosedyrer som omfatter pasientens luftveier).

Smittestoff kan overføres

Rådene ble diskutert på den lukkede facebookgruppen Sykepleierforumet i helgen. Der kom det frem at det praktiseres ulikt fra sykehus til sykehus og fra kommune til kommune.

– Noen steder utfører vi lange stell og er i situasjoner hvor smittestoffene kan komme i håret. De med langt hår kjenner seg nok igjen i at håret må settes opp på ny, eller at strikken må strammes i løpet av en vakt. Dermed kan smittestoff overføres videre til ansikt eller andre gjenstander, skrev en kommuneansatt sykepleier der.

Det kom også frem at hårbeskyttelse er prosedyre i Nordkapp kommune.

– Det er lett å bli forvirret om dagen, skrev en av sykepleierne og pekte på at sykepleiere man ser i mediene, går med hetter, og at noen sykehus lager videoer der hette er inkludert hver gang de går inn i et pasientrom med bekreftet smitte.

Anbefalt smittebeskyttelse fra FHI

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasienter med mistenkt eller påvist koronasmitte, skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 
• Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
• Frakk med lange ermer
• Hansker
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 
Åndedrettsvern (FFP3, FFP2) skal benyttes ved aerosolgenererende prosedyrer.

Beskytter ikke håret på Haukeland

På Haukeland universitetssjukehus beskytter de ikke håret. Ikke engang når de har med tuberkulosepasienter å gjøre, selv om bakterien Mycobakterium tuberculosis faktisk kan smitte gjennom luft.

– Vi sluttet med hetter for cirka 15 år siden på Haukeland. Men da jeg hospiterte på Oslo universitetssykehus, Ullevål, for to–tre år siden, brukte de hetter ved tuberkulosesmitte, sier Anine Bernhoft Langeland.

Bildet viser Anine Bernhoft Langeland
SAVNER NASJONALE RETNINGSLINJER: – Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er, sier Anine Bernhoft Langeland. (Foto: Privat)

Hun er spesialsykepleier i infeksjon og smittevern ved infeksjonsseksjonen og underviser i disse dager sykepleiere ved det som vil bli «koronaenheter». Hun lærer dem opp i blant annet overvåkning med arteriekran og CPAP/BiPAP.

– Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er. Jeg kunne tenkt meg nasjonale retningslinjer på dette, sier hun.

Kun ved aerosoldannende prosedyrer

I FHIs anbefalinger for spesialisthelsetjenesten er hette kun anbefalt ved aerosolgenererende prosedyrer, mens stell av pasient, selv om pasienten for eksempel bruker forstøver (nebulisering), er ikke regnet som det.

– Så hvis de skulle nyse/hoste mens du steller dem, eller for eksempel legger inn kateter, så skal det gå greit?

– Det er det retningslinjene sier, ja, sier Anine Bernhoft Langeland og forklarer:

Man bruker munnbind og briller/visir for å beskytte slimhinnene som er mest mottakelig for smitte.

– Men jeg forstår tvilen. Det er ikke så lett å vite hva man skal tro, når mediene ene dagen skriver om dråper som faller mot bakken og neste dag om partikler som holder seg svevende i timevis.

– Mulig FHI bør gjøre en presisering

Sykepleien spurte Folkehelseinstituttet hvorfor håret ikke skal beskyttes.

– Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes. Det forventes at sykepleier på faglig grunnlag kan gjøre vurderinger rundt bruk av beskyttelsesutstyr basert på en situasjonstilpasset risikovurdering. Det er mulig at FHI bør gjøre en presisering av dette i sine anbefalinger til helsetjenesten, sier Nina Kristine Sorknes.

Hun er seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og beredskap ved FHI.

Bildet viser Nina Sorknes
OPPKLARING: – Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes, sier Nina Kristine Sorknes i FHI. (Foto: Privat)

Lue og hette skal vurderes

I FHIs publikasjon Isoleringsveilederen 09:2009, kap. 5.2.4 står det om lue og hette:

«Bruk av hårbeskyttelse er vanligvis ikke nødvendig ved de ulike isoleringsregimene. Personer med langt hår bør imidlertid vurdere bruk av hette eller lue for å samle håret, slik at håret verken forurenses eller forurenser ved stell av pasientene. 

Bruk av hårbeskyttelse skal vurderes i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret, for eksempel ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.»

– Må vurderes lokalt

WHO, CDC, ECDC, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark har ikke hette med i sine anbefalinger. 

– Det vil med andre ord si at bruk av hette er noe som må vurderes lokalt, spesielt med tanke på type prosedyrer som skal utføres og fare for sprut eller søl med aerosoler og kroppsvæsker. I disse situasjonene vil det være hensiktsmessig å ha hette, påpeker Sorknes.

Anine Bernhoft Langeland fra Haukeland tror en del av usikkerheten hos personell bunner i at man raskt var ute og kalte regimet «dråpesmitte».

– Mens vi som jobber med det, opplever at det er mer enn dråpesmitte, siden det både var krav om øyebeskyttelse, lange hansker, og man også skulle bruke engangsfrakker. Nå bruker man også tøyfrakker, og kan bruke frakkene flere ganger for å spare på utstyr, sier hun og legger til:

– P3-maske var også anbefalingen helt i starten, og når vi da opplever at man går «ned» i standard til kirurgiske munnbind, selv om det er underbygget med fakta fra myndighetene, så gir dette oss i førstelinjen en usikkerhet.

– Håret er ikke det viktigste

– Synes du det er lurest å beskytte håret?

– Jeg tenker ikke håret er det viktigste. Jeg er glad vi får bruke maske og briller/visir, så vi beskytter luftveiene og slimhinnene. Vi får stole på anbefalingene, om ikke annet for å spare utstyr til der man vet smittefaren er størst, og heller diskutere tiltak enkeltvis hvis man har en pasient med enorme mengder snørr og nys, sier Langeland.

Heldigvis har de et godt samarbeid med smittevernsavdelingen som veileder dem i jungelen.