fbpx Revidert nasjonalbudsjett: – Helsesystemene må rustes for den neste pandemien Hopp til hovedinnhold

Revidert nasjonalbudsjett: – Helsesystemene må rustes for den neste pandemien

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
HANDLEKRAFT: Revidert nasjonalbudsjett er en ypperlig anledning for myndighetene til å vise framsynt politisk handlekraft. Sykepleierne har bidratt – ikke bare med det lille, men med det store ekstra i denne krisen, skriver forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen (bildet). Foto: Norsk Sykepleierforbund

Koronakrisen har vist at å redde liv og bidra til helse og livskvalitet er en investering for samfunnet. Det er på tide at det norske helsesystemet gis et kraftfullt løft, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

«Vi klarte det», sies og skrives det. Det er rart å være sykepleier og høre folk snakke som om det er over. Men kanskje trenger vi disse øyeblikkene av normalitet for å krumme nakken på nytt?

For det er ikke fordi pandemien er over, at vi nå gradvis åpner samfunnet igjen. Vi åpner fordi vi har klart å bremse viruset, slik at helsesystemene, som allerede arbeidet helt opp mot grensen for hva som er mulig, skulle kunne håndtere de ekstra pasientene som koronapandemien medførte.

Vi åpner fordi vi har fått testet hva som fungerer, og har fått forberedt oss bedre til neste topp. Og mest av alt åpner vi fordi nedstengningen koster og vi trenger et samfunn å komme tilbake til.

Svimlende mye penger

I disse dager legges revidert nasjonalbudsjett fram for behandling i Stortinget. Helsesystemene har vært flaskehalsen, og koronatiltakene har hatt innvirkning på både privatliv, næringsliv og samfunnsliv.

Kostnadene er store for individet og for samfunnet, både menneskelig og økonomisk. Krisepakker har vært lansert fortløpende.

Vi åpner fordi nedstengningen koster.

En ekspertgruppe som har utredet de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene, anslår den samlede månedlige samfunnsøkonomiske kostnaden til rundt 24 milliarder kroner. Denne rapporten er fra 7. april, men det er liten grunn til å tro at det ser bedre ut nå enn da anslagene ble gitt. 

På SSBs nettsider kunne vi 15. april lese at skolestengningen alene antas å ha kostet samfunnet om lag 1,7 milliarder kroner per skoledag i form av barnas læringstap, kombinert med foreldrenes produksjonstap.

Norwegian fraktet kun 41 311 passasjerer i april i år, mot 3,14 millioner passasjerer i april i fjor, en nedgang på 99 prosent. Oljeprisen veksler mellom 20 og 30 dollar fatet, noe som gir lav aktivitet i næringen og store ringvirkninger for næringslivet.

Pandemien koster oss altså rundt 24 milliarder kroner hver måned. Om lag 290 milliarder kroner i året er svimlende mye penger.

En framtidsrettet beredskap

Revidert nasjonalbudsjett foreslås ut fra beregninger av risiko, ulike scenarioer og de økonomiske konsekvensene av disse. Et svært forsiktig scenario (med 2 prosent sannsynlighet) er at vi vil få en ny pandemi om femti år.

290 milliarder delt på femti år blir likevel 5,8 milliarder i årlige pandemikostnader for nasjonen Norge.

En investering i helsesystemene blir raskt samfunnsøkonomisk lønnsom når vi vet at verden risikerer hyppigere pandemier enn tidligere som følge av globalisering, klimaendringer, reduksjon av ville dyrs habitater, dyremarkeder og antibiotikaresistens.

Nødvendige investeringer er økt intensivkapasitet, beredskap som smittevernutstyr, legemidler og testkapasitet, i tillegg til samlede kompetanseressurser og teknologi i sykehus, legevakt, fastlege, sykehjem og hjemmetjenester.

En investering i helsesystemene blir raskt samfunnsøkonomisk lønnsom.

Om vi leker litt med tall, så koster en respirator anslagsvis 500 000 kroner. Ut fra forventet levetid er årlig kostnad på respiratoren 70 000. En intensivsykepleier med ti års ansiennitet lønnes årlig med 538 000 kroner. Medregnet arbeidsgiveravgift og pensjon er årlig kostnad rundt 640 000.

Om Norge investerte i 1000 respiratorer, og – enda viktigere – utdannet og ansatte 1500 intensivsykepleiere, ville det gi en årlig kostnad på om lag 1 milliard kroner. Om vi legger til service på maskiner og kostnader til utdanning, kan vi generøst doble beløpet til 2 milliarder kroner.

Men om vi investerer 2 milliarder ekstra kroner hvert år i økt intensivkapasitet, så tilsvarer det likevel bare omtrent en tredel av hva en pandemi hvert femtiende år koster samfunnet.

Ikke over

Denne krisen viser med all mulig tydelighet at å redde liv og bidra til helse og livskvalitet er en investering for samfunnet. Det er på tide at de norske helsesystemene gis et kraftfullt løft.

Kommunenes helsetjenester er i skvis fra alle kanter. Trange budsjetter gjør at helse og omsorg for ofte blir en salderingspost.

Skal sykehus fungere også under kriser, og etikk og verdighet bevares i alle helsetjenestenivåer, må helheten i helsetjenesten ivaretas. Vi må se på både kompetanse, personell, teknologi og bygg.

Trange budsjetter gjør at helse og omsorg for ofte blir en salderingspost.

Revidert nasjonalbudsjett er en ypperlig anledning for myndighetene til å vise framsynt politisk handlekraft. Sykepleierne har bidratt – ikke bare med det lille, men med det store ekstra i denne krisen.

Krisen er ikke over. Vi bidrar med erfaringer fra frontlinjen i disse månedene, og råd for tiden som kommer.

Det viktigste vi gjør

Som samfunn må vi sikre at vi ikke stiller oss i en liknende økonomisk situasjon igjen, og samtidig beskytte risikogrupper og få helsesystemene til å fungere også i en krise. Det er en øvelse for de mange, og må ledes godt av fagfolk og myndigheter.

Det viktigste vi alle gjør, er basalt smittevern: Vask hendene. Hold noe avstand.

Det viktigste fagfolkene gjør, er å tenke beredskap og forbedring av tjenestene, med pasient og oppgaveløsning i sentrum, samt skape et miljø for aktiv og rask læring.

Det viktigste myndighetene gjør, er å sikre helsesystemenes kapasitet, nå og for fremtiden, slik at samfunnet ikke trenger en ny, omfattende nedstengning.

Sykepleieren som blir hyllet Forrige artikkel Glad for skoleåpning, men sier nei til at helsesykepleierne skal teste Neste artikkel