fbpx Intensivsykepleiere: Ønsket, men sitter på gjerdet Hopp til hovedinnhold

Intensivsykepleiere: Ønsket, men sitter på gjerdet

Marianne Lund og Tina Hillesland, intensivsykepleiere
PÅ TUR, MED LITT AVSTAND: Marianne Lund og Tina Hillesland er venninner og kullinger. Skal de jobbe som intensivsykepleiere igjen, må de ha litt opplæring. Blir det krise, stiller begge opp. Foto: Privat

Tina Hillesland (t.h.) og Marianne Lund har begge meldt seg som intensivsykepleiere. Men de avventer, av ulike grunner.

Tina Hillesland og Marianne Lund er ettertraktet arbeidskraft i koronaens tid. De er begge intensivsykepleiere, men jobber ikke som det nå. Den ene har jobb i en privat klinikk, den andre er lærer.

Begge har meldt seg til innsats, men sitter likevel på gjerdet. Den ene fordi hun foreløpig vil tape på det, den andre på grunn av hjemmesituasjonen.

Ble 50 prosent permittert

Tina Hillesland har lederstilling på en operasjons- og postoperativavdeling på en privat klinikk i Oslo.

– Jeg så fort hvilken vei det gikk, forteller hun.

Hun ble først 50 prosent permittert.

– Så da intensivsykepleiere ble oppfordret til å melde seg, tenkte jeg at jeg kunne jobbe 50 prosent på sykehus.

Men det viste seg at det ikke var så enkelt å melde seg.

Les om Marianne Lund og intensivsykepleiermannen Geir Storvik lenger nede i saken.

– På OUS var det håpløst å finne frem

– Det var fryktelig vanskelig å finne ut av meldesystemene, forteller Tina Hillesland.

Hun kontaktet Sykepleierforbundet. Faggruppen. Helse Sør-Øst. Det hjalp ikke mye. Hun prøvde å finne frem på nettsiden til Oslo universitetssykehus (OUS). Men nei.

Til slutt fikk hun hjelp av en venninne som jobber som intensivsykepleier på Rikshospitalet.

– Hun sendte meg en lenke til WebCruiter. Jeg måtte skrive søknad og legge ved cv, forteller hun.

– Den lenken var umulig å finne for vanlige folk, det var så tungvint. Informasjonen burde vært lagt godt synlig på forsiden på nettet. Jeg tror de mister noen søkere på veien. Det må være mest mulig brukervennlig. Ellers glipper folk, tror hun.

– Til sammenlikning, i Oslo kommune var det lett å melde seg, de gikk også veldig aktivt ut. Men for sykehusene, i alle fall på OUS, var det håpløst å finne frem.

– Jeg skjønte at jeg ville tape på å ta vakter

Tina Hillesland fikk fort tilbud om opplæringsvakt. Den hadde hun mandag på Rikshospitalet.

– Det var kjempegøy å være tilbake igjen i intensivmiljøet.

Etter vakten begynte hun å lese seg opp på nye respiratorer og nye dokumentasjonsmåter.

Så skulle hun signere kontrakten med OUS.

– Da jeg leste den, skjønte jeg at jeg ville tape på å ta vakter.

Hun ringte HR-avdelingen og spurte om det stemte.

– De sa ja. For tilkallingsvikarer er det ikke rom for å diskutere lønn.

100 prosent permittert, får full lønn (nesten) i 20 dager

Hun ble 100 prosent permittert fra 26. mars og har meldt seg til Nav.

Som permittert får hun utbetalt full lønn i 20 dager, inntil 6G, som er 599 148 kroner. G er grunnbeløpet i folketrygden, for tiden 99 858 kroner.

Lønn for en intensivsykepleier med full ansiennitet er 538 000 kroner.

– For hver vakt jeg tar, går jeg altså i tap. Jeg har jo regningene mine uansett. Så nå sitter jeg litt på gjerdet, sier hun.

Hun legger til:

– Det er ikke rette tidspunktet å ta opp dette med lønn nå, men det er et paradoks. Intensivsykepleiere står jo med liv mellom hendene hver dag.

Hillesland har forsørgeransvar for en datter på 13 år og må stort seg basere seg på å ta dagvakter.

Vil lønne seg når hun får dagpenger

Etter 20 dager som permittert, vil hun gå over på dagpenger. Slik er reglene da:

  • 80 prosent av dagpengegrunnlaget som er under 3G
  • 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G

– Først da vil det lønne seg for meg å jobbe. Men jeg vil jo stille hvis det er krise. Foreløpig holder jeg litt igjen.

Hillestad har jobbet i det private i tre og et halvt år. Før det jobbet hun på hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Ullevål sykehus i 14 år.

I kullet hennes, som ble uteksaminert i 2004, er det mange som ikke jobber som intensivsykepleier, sier hun.

Forberedte seg på beordring

En av dem er venninnen og kullingen Marianne Lund.

– Men jeg har ikke vært så aktiv, forteller hun.

Hun jobber som lærer i Stovner videregående skole.

– Men det ble sagt at vi måtte forberede oss på å bli beordret, så jeg tok kontakt med min tidligere avdeling og stilte meg til rådighet i tilfelle det vil skje. Da vil jeg gjerne dit.

Det vil si medisinsk intensivavdeling på Ullevål sykehus.

– Hvordan tok de det?

– Jeg fikk veldig positiv tilbakemelding, de ville ha meg i sitt register, sier Lund.

– Derfor er jeg litt avventende

Hennes mann er også intensivsykepleier. Han er assisterende leder på intensivseksjonen på Ahus.

– Han jobber veldig mye nå. Derfor er jeg litt avventende.

De har to barn, som nå har hjemmeskole.

– Det er en dobbel greie, på en måte vil jeg gjerne bidra, og jeg skal få det til. Men jeg kan ikke vie meg til det i full stilling, siden han jobber lange dager og i helger. Men at jeg vil bidra – ja, det vil jeg, sier Marianne Lund.

– Best å få opplæring nå, før koronaen utvikler seg

Det hadde vært fint å få noe opplæring, syns hun:

– Det er jo teknisk avansert sykepleie, dette. Og de har sagt at jeg vil få opplæring, men jeg har ikke hørt noe mer. Det ville jo vært best å få det gjort nå, før koronaen utvikler seg.

Det nasjonale registeret har Marianne Lund ikke hørt om.

Les om registeret her: Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister

– Jeg har ikke gjort noen flere fremstøt for å melde meg, på grunn av den situasjonen vi har. Jeg tror mange har lyst til å bidra, sier Lund hjemmefra på mobil.

Fra helgefri til helgejobbing på Ahus

Marianne Lund overlater telefonen til mannen Geir Storvik, som forteller at de to møttes på studiet. Som leder har han hatt fri i helgene i ti år.

– Men nå skal jeg jobbe ekstra i helgene, sier Storvik.

– På gulvet?

– Begge deler. Jeg er inne hos pasientene mer enn vanlig. Nå skal jeg jobbe andre helgen på rad. Frivillig.

– Men ikke gratis?

– Nei, sier Storvik.

Marianne Lund og Geir Storvik, intensivsykepleiere
VIL BLI HUSKET: Ekteparet Marianne Lund og Geir Storvik ser nå for seg hva barnebarna deres vil si: «Bestemor og bestefar jobbet på intensivavdelingen under pandemien!» Foto: Privat

– Mentalt forberedt på italienske tilstander

– Hva ser du for deg fremover?

– Personlig er jeg mentalt forberedt på italienske tilstander, men jeg håper det ikke går sånn, sier Geir Storvik.

– Hvis begge må jobbe turnus, vil det bli veldig utfordrende, men uansett er logistikken nå en helt annen med barn på hjemmeskole. Det går sikkert.

– Vi er klare til å gjøre vårt. Intensivsykepleierne har aldri vært viktigere enn nå. Jeg har snakket med flere som ikke har jobbet i yrket på lenge, flere av dem er klare.

Intensivekteparet ser nå for seg hva barnebarna deres vil si: «Bestemor og bestefar jobbet på intensivavdelingen under pandemien!»

– Det er ikke ofte vi føler oss viktige i så stor grad som nå, sier Geir Storvik.

– Er ikke så bekymret for smitte hjemme

– Er dere bekymret for å få koronasmitte inn i hjemmet?

– Vi tar våre forholdsregler, med hyppig håndvask, og er i grunnen ikke så bekymret for smitte hjemme, sier Marianne Lund.

– Gjør dere noe med logistikken hjemme for å unngå å smitte hverandre?

– Geir går rett i dusjen etter jobb, og vi er alle påpasselige med håndhygiene. Ellers lever vi egentlig som før, men med mindre klemming. Vi deler fortsatt soverom, forteller hun.

Les også:
NSF krever at sykepleiere får godkjent koronasmitte som yrkessykdom Forrige artikkel NSF: – Sykepleiere får dårligere betalt for forskjøvet arbeidstid Neste artikkel