fbpx Korona: Hvem skal egentlig få økt betaling for overtid? Hopp til hovedinnhold

Korona: Hvem skal egentlig få økt betaling for overtid?

Koronatesting på Ullevål sykehus, sykepleier Vilde Vik
EKSTRA TIMER: Det er ikke bare turnuser med lange vakter som er belastende. Koronaen har ført til ekstra timer på jobb av mange grunner. Her tar sykepleier Vilde Vik i mot en av de ansatte for testing for korona på Ullevål sykehus. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Smittevernregler, kolleger i karantene, nye oppgaver: Koronaepidemien har medført mange typer belastninger for sykepleiere og andre ansatte. Derfor har OUS nyansert hvem som skal få utvidede overtidssatser.

Oslo universitetssykehus (OUS) har laget en ny retningslinje om hvem som skal få økte overtidssatser ved koronarelatert arbeid på sykehuset.

Den stor diskusjonen: Hvem skal overtidsavtalen gjelde for?

8. april ble arbeidsgiverorganisasjonen Spekter enig med Norsk Sykepleierforbund (NSF) og andre arbeidstakerorganisasjoner om økte overtidssatser for dem som har fått endret turnusen sin som følge av koronaepidemien.

Les om avtalen: Får bedre betalt for koronaovertid

– Hvem skal omfattes av avtalen? Det har vært den store diskusjonen på sykehuset, sier foretakstillitsvalgt på OUS, Svein Erik Urstrømmen.

Nå har altså sykehuset nyansert hvem som omfattes av overtidsavtalen.

De som har hatt høyere belastning vurderes også

Avtalen om utvidet overtid er knyttet til en sentral avtale om koronaturnus som ble inngått i mars, da epidemien brøt ut.

Avtalen åpner blant annet for lengre vakter enn normalt, og dette innebærer unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Vi ville finne ut om flere enn de som hadde fått endret arbeidsplanene sine, kan omfattes av overtidsavtalen også. Nå har vi hatt bra dialog med HR-avdelingen, sier Urstrømmen.

– Vi har kommet frem til at også de som har hatt høyere belastning som følge av koronaepidemien skal vurderes med tanke på utvidet overtidssats – selv om de ikke har hatt såkalt koronaturnus.

Skal drøftes med tillitsvalgt på klinikknivå

Altså: De som ikke har fått endret sin arbeidsplan, men likevel hatt belastninger som følge av koronaen, skal bli vurdert.

– Vi har nå utvidet forståelsen til å gjelde dem også. Det inkluderer flere av våre medlemmer, sier Urstrømmen.

Vurderingen vil skje etter drøftinger mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på klinikknivå.

Svein Erik Urstrømmen, foretakstillitsvalgt for NSF på Oslo universitetssykehus (NSF)
AKTIV PART: – Tillitsvalgte er nå en aktiv part i drøftingene i klinikken, det er en bra del av avtalen, sier foretakstillitsvalgt vein Erik Urstrømmen. Foto: Marit Fonn

Hvis uenige: En ekstra sjekk på foretaksnivå

– Har du merket uro om dette?

– Det har vært litt vanskelig å vite hvem avtalen gjelder for, ja, så det har vært greit med en oppklaringsrunde. Tillitsvalgte er nå en aktiv part i drøftingene i klinikken, det er en bra del av avtalen, sier Svein Erik Urstrømmen.

Ikke nok med det:

– Det kan være gråsoner – faller vi innenfor eller ikke? Er det tvil, eller man ikke blir enig, så kan drøftingene løftes til foretaksnivå for en ekstra sjekk om de ansatte kommer inn under avtalen om økt overtidsbetaling eller ikke.

Kan gjelde overtid i kohort

Ifølge retningslinjen på OUS kan de utvidede overtidssatsene typisk kunne gjelde for overtidsarbeid

  • i kohort
  • grunnet ansattfravær med årsak i epidemien
  • grunnet mangel på tilgjengelige vikarer på grunn av karantene- og/eller smittevernregler
  • grunnet nye/endrede oppgaver, for eksempel pretriage, mottak, analyse- og diagnostisk arbeid, IKT-løsninger.

Eksempler på overtidsarbeid som faller utenfor avtalen kan gjelde operasjoner som varer lenger enn forventet, eller uventede hendelser som ikke er knyttet til koronaepidemien.

De utvidede satsene

Dette er satsene, ifølge overtidsavtalen mellom NSF og Spekter:

• 100 prosent overtidstillegg der man før ville fått 50 prosent.

• 150 prosent overtidstillegg der man før ville fått 133 prosent.

• 150 prosent overtidstillegg der man før ville fått 100 prosent.

– Og avtalen og retningslinjen har tilbakevirkende kraft?

– Ja, satsene vil gjelde fra da avtalen trådte i kraft 7. mars. Og den gjelder for 26 uker. Hvis det oppstår nye topper, vil retningslinjene fortsatt gjelde, sier foretakstillitsvalgt Svein Erik Urstrømmen.

– Skulle det bli en topp i august, for eksempel, og en enhet gjør en ekstra innsats, gjelder kriteriene.

Prøver på normal ferieavvikling – men med beredskap

– Men nå har mye roet seg?

– Ja, nå forsøker vi å få til en sommerferieavvikling så normalt som mulig, men vi må tenke på å ha beredskap i bakhånd, sier Urstrømmen.

– Antallet koronapasienter går jevnt og sikkert nedover. Det er mye roligere og mer oversiktlig enn det var. Så vet vi ikke om det kommer en ny topp som slår ut.

– Og hvis det topper seg igjen i juli, midt i ferien, så skal dere ha en beredskapsplan for det?

– Dette er under diskusjon: Ferieavvikling som vanlig, samtidig som vi har tanker om beredskap, sier Urstrømmen.

Han påpeker at de ansatte må ha størst mulig forutsigbarhet før de skal i ferie:

– Det jobbes med å legge rammene og med informasjon som også omhandler beredskapstenkningen.

Ingen overtidsavtale for sykepleierne i kommunene

NSF har også inngått avtale om utvidet arbeidstid med KS.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Men KS ville ikke inngå avtale med Norsk Sykepleierforbund om overtid.

Les hva NSF-leder Lill Sverresdatter mener om det: Reagerer på at KS sier nei til koronakompensasjon

KS begrunner avslaget slik: – Kompliserende å ha en egen avtale om godtgjørelse for helsearbeidere 

Les også:
Ny undersøkelse: Helsesykepleiere er fortsatt i koronatjeneste Forrige artikkel – Vi har vært nødt til å jobbe annerledes Neste artikkel