fbpx – Å smitte en beboer er det absolutt verste jeg kan tenke meg Hopp til hovedinnhold

– Å smitte en beboer er det absolutt verste jeg kan tenke meg

Bildet viser pasient med maske
USIKRE: Førsteårsstudenter ved Lovisenberg diakonale høgskole er redde for å smitte pasienter mens de er i praksis på sykehjem siden de ikke har lært så mye om smittevern ennå.

Førsteårsstudenter i praksis føler seg overlatt til seg selv. De er redde for å smitte sykehjemspasientene og lurer på om de får godkjent praksisen når de må sitte deler av den i karantene. De sier skolen deres er taus.

– Vi lurer på hva som skjer med videre studieforløp og om praksis blir godkjent. 20 av oss har sittet i karantene siden 17. mars og må sitte til 26. mars, sier «Lisa».

Hun er en av to førsteårsstudenter ved Lovisenberg diakonale høyskole (LDH) som Sykepleien har snakket med.

9. mars startet de praksisstudier ved et sykehjem i Oslo. Praksisen skulle vare i sju uker. De rakk å være der i seks ukedager før de ble tatt ut i karantene med beskjed om at det var testet positivt for koronavirus blant studenter.

De har tatt kontakt med Sykepleien fordi de er redde og usikre. Begge vil være anonyme fordi de ikke vil bli oppfattet som klagete. Sykepleien kjenner deres identitet.

Redde for å smitte pasienter

Koronakarantener har ført til personalmangel, og studentene forteller at de tidvis opplevde å få dårlig oppfølging og i mange situasjoner ble de overlatt til seg selv de dagene de var i praksis.

– Jeg ble sendt alene ut i stell fra første dag, det var bare det aller første stellet jeg fikk veiledning på. Jeg har sett en student med bare en ufaglært og en helsefagarbeider til stede mate en pasient med syltetøy som hadde en knust tablett i seg. En annen vet jeg har blitt satt mye til å jobbe på kjøkkenet, forteller Lisa.

– Jeg synes jeg har fått en god veileder, men noen bruker oss som om vi var vanlig ansatte. Jeg er redd for å være den personen som kommer til å smitte en ansatt på sykehjem, eller i verste fall en beboer som kan dø som følge av det, sier «Emma».

Det er Lisa redd for også. Det er en frykt medstudentene også snakker om, sier hun.

– Hva skjer med oss hvis vi blir syke, eller det blir sykdom på avdelingen? Det verste er ikke at vi blir syke selv, men å smitte en beboer er det absolutt verste jeg kan tenke meg, sier Emma.

– Vi har ikke hatt så mye om smittevern ennå, men skolen sier bare at vi er for helsepersonell å regne når vi er i praksis og må følge Folkehelseinstituttets råd for smitte. Men det er ikke nok utstyr, og studentene bes om å ikke bruke beskyttelsesutstyr som plastfrakk og hansker under stell, sier Lisa.

Espen Gade Rolland
SVAR FRA SKOLEN: Studieleder ved Lovisenberg diakonale høgskole, Espen Gade Rolland, svarer på studentenes bekymringer lenger ned i artikkelen. Han opplever at mange også synes de får god informasjon. Foto: Marit Fonn

Beskjed om ikke å ringe

– Har dere luftet bekymringene deres for skolen?

– Ja. Vi har sagt at vi er engstelige for smitten og har spurt om praksis blir godkjent når vi sitter deler av den i karantene og får delvis dårlig veiledning. Men vi får ikke vite noe. Den eneste beskjeden vi har fått, er at vi ikke skal ringe, sier Lisa.

– Skolen er taus. Samme dag som vi ble informert om å være i karantene, fikk vi vite at det skulle komme mer info. Det har det ennå ikke gjort, sier Emma.

Sykepleien snakker med de to studentene onsdag 18. mars. På kvelden samme dag, får de endelig beskjed fra skolen om ny informasjon på LDHs nettsider.

Der står det blant annet:

  • Praksis som må avbrytes på grunn av koronavirus, vil ikke telle som et forsøk på bestått/godkjent praksis
  • Er du syk, har du fravær
  • Er du frisk og i karantene, gir vi alternative arbeidskrav for en periode
  • Om du skulle hatt praksisstudier på et sted der praksis ble avlyst, så kan særavtale II være aktuelt for deg

(Særavtale II er en situasjonsbetinget versjon av LDHs standard Særavtale om praksisstudier, tilpasset perioden med koronavirus-epidemi i 2020. Den finnes på siden i denne linken).

Åpent for tolkning

– Vi tolker det som at vi ikke vil få godkjent praksisen for den perioden vi må være i karantene, sier begge studentene.

– Men det står jo at er du frisk og i karantene, vil de gi dere alternative arbeidskrav for en periode?

– Men vi har ikke fått noe mer informasjon om dette. Nå er det dag to i karantene uten at jeg har fått tilbud om alternative arbeidskrav, sier Emma.

– Totalt antall dager i karantene tilsier egentlig stryk. Og hvis det blir stryk uansett, vil jeg heller slutte i praksis og gå på jobben min på et annet sykehjem hvor jeg vet det er krise. De har en koronasmittet pasient, og mange ansatte er i karantene, sier Lisa.

Hun har tidligere jobbet som helsefagarbeider og har derfor en jobb på et sykehjem ved siden av studiene.

Fikk ny informasjon

Dagen etter, på torsdag, får de beskjed om at sykedager og studiedager forsvinner med dagene i karantene.

– Jeg har skjønt det slik at selv om vi er friske, vil tiden i karantene gjøre at vi mister våre studie- og sykedager som utgjør 10 prosent av praksisdagene. Vi må derfor jobbe inn de dagene som trengs for å bestå praksis. Vi kan enten jobbe flere helger eller muligens i påsken, sier Emma.

– Er dere fornøyd med informasjonen nå?

– Ja, jeg er det, sier Lisa.

– Ikke helt. Ulik informasjon kommer fra ulike hold, og det som kommer, er åpent for tolkning. På sykehjemmet sier de for eksempel at vi ikke kan jobbe i påsken. Og noen studenter fra kullet sier de får jobbe med lønn samtidig som de får det godkjent som praksis, sier Emma.

Hun synes ikke det hjelper at praksisreglene er så ulike fra skole til skole og skulle ønske det var nasjonale retningslinjer på dette med praksis når det oppstår en krise som den vi er i nå.

– Hva skjer hvis dere skulle bli syke mens dere er i praksis etter karanteneoppholdet?

– Da må det vurderes om det skal tilrettelegges og hente inn dager igjen. Nå tar vi bare en dag av gangen og ser hvordan situasjonen utvikler seg. Ingen vet noe konkret, og vi får bare tåle det som er, sier Emma.

bildet viser Henrik Asheim
MINISTERBESKJED: – Universitetene og høyskolene har fått beskjed om at de, så langt det er mulig, må jobbe for at studenter ved helsefaglige utdanninger ikke tas ut av praksis uten grunn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim til Sykepleien. Foto: Stortinget

LDH forstår studentene

– Vi forstår studentenes opplevelse av å være i et vakuum mens de er i karantene. Vi tar imot alle henvendelser, ingen blir «borte i systemet», men vi må prøve å gi så tydelige svar som mulig som kan nå flere, sier Espen Gade Rolland, studieleder ved LDH.

LDH oppdaterer nettsiden kontinuerlig for å nå ut med samme informasjon til alle berørte og sender også informasjon direkte til studentene.

– Mange opplever at de får god informasjon, hevder Rolland.

Han legger til at høyskolens generelle informasjon om å «være helsepersonell» er der for å rydde i ansvarsforholdene på praksisstedene: At praksissteder har HMS-ansvaret, og at studentene har praksislærer for å kunne rådføre seg om faglige spørsmål.

Om karantene

Karantene er ikke fravær som fører til stryk i praksis, kan studielederen berolige med. 

– Vi oppfordrer studenter til å fortsette å studere, selv om de er satt i hjemmekarantene, og vi vil gi alternative arbeidskrav. Hvis studenten er syk, gjelder vanlige regler for sykdom og praksis. Praksislærere skal opprettholde kontakt med sine studenter, individuelt og i gruppe, også under epidemien. 

– Vi forstår at mye er uavklart også for studentene, men vi jobber så godt vi kan for at de skal kunne få en kvalifiserende og tellende praksis. Vi har en god dialog med Studentparlamentet underveis, og bare torsdag ettermiddag besvarte jeg over 35 individuelle henvendelser på e-post. Noe kan vi gi svar på, annet er mer uklart, uttaler Espen Gade Rolland.

Praksisreglene er endret

Sykepleien spør forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om hvorfor vi ikke får nasjonale regler rundt praksis i disse koronatider.

– Onsdag endret vi midlertidig reglene for praksis, fordi høyskoler og universiteter har etterspurt større fleksibilitet til å finne gode lokale løsninger på både undervisning og praksis for sine studenter, sier han.

Universitetene og høyskolene har fått beskjed om at de, så langt det er mulig, må jobbe for at studenter ved helsefaglige utdanninger ikke tas ut av praksis uten grunn. Det gjelder særlig de som går siste året. Der det er vanskelig å få til ordinær praksis, må universitetene og høyskolene jobbe for å finne gode løsninger for at studentene oppnår den kompetansen de trenger for å utøve yrket.

– Jeg vet at det er mange studenter som ønsker å bidra under denne ekstraordinære situasjonen. Vi har bedt universitetene og høyskolene ha god dialog med arbeidsgiveren der studenten er. For dem som er i praksis, betyr det at en ansatt fra utdanningsinstitusjonen for eksempel kan ta en større rolle i den daglige veiledningen av studenter. Det gjør at det blir mindre arbeidsbelastning på ansatte på praksisstedet, samtidig som studentene får den oppfølgingen og veiledningen de skal ha for at arbeidet kan godkjennes som praksis, sier Asheim.

Også Nokut endrer undervisningsregler

Torsdag ble det også kjent at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har vedtatt at høyskoler, universiteter og fagskoler får bruke alternative undervisnings- og vurderingsformer som følge av koronakrisen.

Blant annet kan det skrives ut vitnemål selv om man ikke oppfyller alle krav til undervisningsform, praksis, eksamen eller liknende denne våren. Men studentene må fortsatt ha bestått eller oppnådd læringsutbyttet for å få vitnemål, meldte NTB torsdag ettermiddag.

Les også:
Vi har en plikt til å hjelpe, og vi må tenke på egen sikkerhet Forrige artikkel NSFs leder om koronalov: – Jeg er skeptisk til fullmaktsordninger Neste artikkel