fbpx Familieforpliktelser stresser sykepleiere under koronapandemien Hopp til hovedinnhold

Familieforpliktelser stresser sykepleiere under koronapandemien

bildet viser sliten sykepleier med smittevernsutstyr
KORONA-PSYKE: Mellom 10-20 prosent av helsearbeiderne rapporterer angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien, viser en norsk kunnskapsoppsummering av utenlandske studier. (Illustrasjonsfoto: Syda productions/Mostphotos)

Sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine. Det er blant funnene i en kunnskapsoppsummering om helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt for seg 59 studier, flesteparten kinesiske og ingen norske, som undersøker helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Til sammen har 54 707 helsearbeidere vært med i studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen som publiseres i november i Psychiatry ResearchFlesteparten var sykepleiere og leger, men også annet helsepersonell og yrkesgrupper som teknikere, sykehusadministratorer og rengjøringspersonell var med.

Vil ha smittevern og hvile, ikke psykolog

Så mye som mellom en og to av fem helsearbeidere rapporterte angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien.

Forskerne peker på tre hovedfunn:

  • Helsearbeideres psykiske problem henger sammen med organisatoriske faktorer, slik som arbeidsmengde og eksponering for covid-19-pasienter.
  • Helsearbeidere er mer interessert i smittevernsutstyr, hvile og sosial støtte, enn i profesjonell psykologisk hjelp.
  • Intervensjoner fokuserer mer på å adressere individuell psykisk helse, noe som tyder på en mismatch mellom hva helsearbeidere vil ha og trenger, og det tilbudet som faktisk er tilgjengelig for dem.

Tre kvalitative studier om sykepleiere

– Skilte sykepleierne seg ut på noen måte fra de andre helsearbeiderne?

– Over halvparten av studiene handlet om sykepleiere. Men vi analyserte ikke dataene med hensyn til type helsepersonell, så jeg kan ikke si om noen resultater gjaldt kun leger eller kun sykepleiere, sier forsker Ashley Muller ved FHI.

Bildet viser Ashley Muller
FØRSTEFORFATTER: Ashley Muller er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av kunnskapsoppsummeringen. (Foto: privat)

Hun opplyser at tre av studiene var kvalitative. Alle tre var kinesiske og handlet kun om sykepleiere.

– Det betyr at vi i hvert fall kan si tydelig at akkurat disse resultatene gjelder sykepleiere, sier Muller.

Hun mener kvalitative studier er mest interessante fordi de dokumenterer komplekse og til dels motstridende resultater.

– For eksempel følte sykepleierne ansvar for å beskytte sine pasienter fra korona og for å være i frontlinjen og beskytte samfunnet, samtidig som de var opprørte over at arbeidsgiver ikke beskyttet dem. De var også usikre på om det var viktigere å beskytte barna der hjemme enn sine pasienter. De sa at støtte fra venner var viktig, samtidig som de unngikk kontakt, sier hun og forklarer:

– Kvalitative metoder klarer å håndtere funn som handler om vanskelige avveiinger og motsigelser bedre enn en kvantitativ spørreundersøkelse.

Bekymret for familien

– Hva viser de tre kvalitative studiene?

 Kort oppsummert: at sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine.

I Kina er det vanlig at spesielt kvinner passer på både barn og gamle foreldre hjemme.

– Kombinasjonen av å være bekymret både over å smitte foreldre i risikogruppen, å måtte plutselig passe på hjemmeskole for barn, å fortsette med alt annet omsorgs- og husarbeid i familien, er kjempebelastende. Dette tenker jeg er veldig aktuelt for norske sykepleiere også, sier Ashley Muller.

Ellers viste studiene at sykepleiere ville ha mer informasjon fra sykehusene og mer smittevernsutstyr, selv om de ikke jobbet direkte med covid-19-pasienter.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser bør funnene deres få?

– Helsepersonells psykiske helse bør forstås før det utvikles og gjennomføres tiltak for å hjelpe dem. Ledelsen bør spørre sykepleierne og annet helsepersonell, ikke bare om hvordan de har det, men hva slags tiltak de kan benytte seg av. Hvis det er jobben som er stressende og belastende med for lange vakter, ikke nok hviletid, manglende informasjon om smittevernsprosedyrer og så videre, bør dette håndteres. Det må tenkes større enn det individuelle nivået, sier Muller.

Les også:
Dine plikter og rettigheter om du reiser til utlandet Forrige artikkel 6 av 10 sier de har brutt karantenereglene Neste artikkel