fbpx Frykter smittereglement kan gi forsinkelse for sykepleierstudenter Hopp til hovedinnhold

Kan miste ekstrainntekt mens de er i praksis: Frykter smittereglement kan gi forsinkelse for sykepleierstudenter

VIL HA LØSNINGER: Nora Pettersen Daldorff, studentrepresentant for tredjeårsstudentene ved sykepleierutdanningen ved NTNU, mener løsninger må på plass for de studentene som kan komme til å miste ekstrainntekten sin på grunn av arbeidsrestriksjoner for å unngå smitte av covid-19. Foto: Privat

Sykepleierstudentene ved NTNU har fått beskjed om at de ikke har anledning til å jobbe ved andre helseinstitusjoner mens de har sykehuspraksis ved St. Olavs hospital.

Retningslinjene er laget for å redusere risikoen for smittespredning og hindre kryssmitte av covid-19 ved sykehuset.

Men for noen av studentene kan bortfall av den planlagte inntekten i de ti ukene praksisperioden varer, by på problemer, advarer studentrepresentant:

– Jeg frykter nå at enkelte av studentene må ta permisjon, utsette praksisperioden eller i verste fall hoppe av studiet fordi de ikke har mulighet til å gå ti uker uten inntekt, sier Nora Pettersen Daldorff, studentrepresentant for sykepleierstudentene som starter på sitt tredje år av bachelor i sykepleie ved NTNU.

– Min frykt går på at studenter ikke får gjennomført studiet på normal tid. Det kan igjen påvirke sykepleierdekningen neste sommer, hvis studenter må ta igjen praksis etter at tredjeåret er ferdig, sier hun.

Skal ikke jobbe i andre helseinstitusjoner

Nora Pettersen Daldorff viser til meldingen studentene fikk fra NTNU i slutten av juni. Hun har sakset ut innholdet og sendt det til Sykepleien. Innholdet lyder:

«Studenter i praksisstudier/klinisk undervisning ved St. Olavs hospital kan ikke samtidig ha pasientrettet arbeid ved andre helseinstitusjoner (sykehus, kommunehelsetjeneste, legekontor m.m.).»

«På samme måte vil studenter som har praksis/kliniske studier ved andre helseinstitusjoner ikke kunne påregne å få arbeid ved St. Olavs hospital i den perioden praksisstudiene/klinisk undervisning pågår.»

«Internt ved St. Olav kan studenter ha praksisstudier eller klinisk undervisning ved én klinikk og arbeid ved en annen klinikk dersom dette godkjennes av klinikksjef.»

– Dette er retningslinjene som ble lagt ut på blackboard, informasjonskanalen mellom NTNU og studentene. Det står der at det er retningslinjer som gjelder for studentene som skal i praksis på St. Olavs hospital, sier hun.

– Må tenke utenfor boksen denne høsten

Praksisperioden for tredjeårsstudentene på sykepleierutdanningen ved NTNU er bare noen uker unna – den starter i uke 35.

Daldorff har stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon, og er enig i at det må tas smittevernhensyn.

– Men kanskje må skolen tenke utenfor boksen i høst også, slik de måtte i vår, sier hun og forteller:

– Praksisperioden for våren 2020 ble gjennomført med store tilpasninger, slik at alle fikk gjennomføre praksis, sier hun.

Mange spørsmål

– Klinikksjefen kan gjøre unntak ved at det godkjennes arbeid ved annen klinikk internt ved St. Olavs hospital, står det i retningslinjene vi har fått, men vi studentene har mange spørsmål, sier Daldorff: 

– Hva skal til for å få unntak? Hvordan går man frem for å søke om unntak? Når får vi beskjed om det innvilges eller ikke?

St. Olavs hospital: – Vi følger pandemien nøye

Sykepleien har sendt spørsmålene til St. Olavs hospital, samt et spørsmål om det i det hele tatt er noen åpning for å kunne jobbe i kommunehelsetjenesten mens man har praksis ved sykehuset.

Kommunikasjonsdirektør Marit Kvikne svarer på e-post:

– Det er svært viktig å hindre koronasmitte i sykehuset. Derfor har vi retningslinjer som begrenser jobbing på tvers både internt på sykehuset og i andre helseinstitusjoner. Det gjelder både ansatte og studenter. Driftssituasjonen kan medføre andre vurderinger.

Hun skriver at retningslinjene er gjeldende, men at situasjonen følges nøye:

– Vi har stor forståelse for de ulemper denne beslutningen har for den enkelte.

– På grunn av pandemisituasjonen har likevel hensynet til å redusere risikoen for smittespredning og kryss-smitte veid tyngst. Eventuelle unntak må vurderes særskilt av klinikkledelse og sykehusledelse, avhengig av årsak. Våre retningslinjer er gjeldende, men vi følger pandemien nøye. Endringer i smittesituasjonen kan medføre justering av praksis, skriver hun.

NTNU: – Forholder oss til smittevernreglene

Toril Forbord, prodekan for utdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, forstår at det kan bli vanskelig for noen av studentene:

– Men vi må forholde oss til de retningslinjene for smittevern som gjelder ved helseinstitusjonene. Vi kan ikke og skal ikke overprøve det. Men jeg forstår samtidig studentenes frustrasjon, det er mange som er avhengige av inntekt ved siden av studiene, sier hun.

Jobber på spreng i sommer

Anne Lise Herjuaune (bildet under) er en av sykepleierstudentene som skal ut i kirurgisk praksis om få uker. Hun frykter at hun ikke får mulighet til å jobbe ved siden av studiet, slik hun er avhengig av.

Herjuaune jobber nå på spreng for å få inn så mye inntekt hun kan, før praksisen starter.

– Jeg tar alle ekstravakter jeg kan, og har kun hatt én uke ferie i sommer. Likevel er det ikke sikkert det går, dersom jeg ikke kan jobbe ved siden av, sier hun.

Anne Lise Herjuaunet
Foto: Privat

Herjuaune understreker at hun forstår at det er en pandemi, og at formålet er å unngå smitte. Hun vil selvsagt ikke bidra til å spre smitte, sier hun.

Men hun er likevel kritisk til at hovedregelen for studentene som skal ha praksis ved St. Olavs hospital, er at de ikke kan jobbe i en annen institusjon enn der de har praksis. 

– Det kunne heller vært slik at hovedregelen var at vi kunne fortsette å jobbe, men at vi måtte avklare med praksisstedet først.

– Jeg skjønner at det er enkelte avdelinger hvor dette er mer aktuelt enn andre steder, sier Herjuaune.

– Mange studenter har faste stillinger

– Selv har jeg ikke spurt, så kanskje får jeg lov til å jobbe ved siden av, kanskje ikke. Uansett mener jeg det ikke er riktig å ha en regel som kan ramme studenters økonomi så vilkårlig, uten at noen andre enn den enkelte student ansvarliggjøres for bortfall av inntekt. Mange har jo også faste stillinger og en arbeidsgiver å forholde seg til, sier hun.

Herjuaune jobber i hjemmebasert omsorg ved siden av studiene:

– Der jeg jobber, har det ikke vært smitte verken hos pasienter eller ansatte. I Trondheim er det ikke så mye smitte akkurat nå, og slike regler må man kunne tilpasse lokalt, sier hun.

Studentene hadde frist for å velge praksis i begynnelsen av juni. Den 29. juni ble retningslinjene om at studentene ikke kunne jobbe i en annen helseinstitusjon, lagt ut på intranett og formidlet til studentene via e-post, forteller hun. 

– Jeg har kirurgisk praksis i høst og hjemmebasert etter jul, og jeg får ikke byttet verken sted eller type praksis nå, sier hun.

Risikerer å måtte utsette

Nina Marie Nergaard Bøe (bildet under) skal også etter planen ut i kirurgisk praksis ved St. Olavs hospital om få uker. Hun har en fast stilling innen helse i Stjørdal kommune, ved siden av studiene.

Nina Marie Nergaard Bøe
Foto: Privat

– For meg som har huslån og barn å forsørge, blir praksis umulig å gjennomføre uten inntekt, sier Nergaard Bøe.

– Vi fikk informasjon om at praksis skulle gå som normalt i høst. Etter at jeg hadde valgt praksis, kom retningslinjene. Nå frykter jeg at jeg blir stående uten nødvendig inntekt i ti uker.

– Om det ikke løser seg ved at jeg enten får jobbe eller det kommer en annen form for kompensasjon eller mulighet til å ta opp ekstra studielån, må jeg eventuelt utsette praksis. Da tar det lengre tid før jeg blir ferdig sykepleier, sier hun.

Ekstra studielån?

I vår ble det åpnet for at studenter som mistet inntekt på grunn av oppsigelser eller permitteringer, kunne søke om ekstra studielån fra Lånekassen.

Lånekassens nettsider står det at dette gjelder i perioden fra mars til midten av juni, og søknadsfristen gikk ut 30. juni.

Sykepleien har sendt følgende spørsmål til Kunnskapsdepartementet (KD):

– Kan sykepleierstudenter som får redusert/mister inntekt fordi de ikke kan jobbe ved en annen avdeling/institusjon på grunn av smittevernhensyn, søke om ekstra studielån/stipend fra Lånekassen, slik det var anledning til frem til midten av juni?

KD svarer ved å vise til bakgrunnsinformasjon om at tilleggslånet ved nedgang i inntekt som følge av koronapandemien bare gjelder for dem som har hatt nedgang i inntekt i perioden 1. mars til 15. juni 2020. 

Makset studielån ved utdanning nummer to

For Anne Lise Herjuaune ville det uansett ikke vært aktuelt:

– Jeg har en utdanning fra før, og har makset studielånet, så jeg får ikke mer studielån. For meg er det helt nødvendig å jobbe ved siden av. Det er en god del som tar sykepleierutdanningen i voksen alder, så jeg er sikkert ikke den eneste i en slik situasjon, sier hun.

Det kan studentrepresentant Nora Pettersen Daldorff bekrefte:

– Vi er mange studenter som er helt avhengige av å ha en inntekt. Ikke alle har en reservekonto, foreldre eller andre som kan hjelpe til, sier hun.

Noen av studentene kan kanskje prøve å be arbeidsgiver om studiepermisjon med lønn i de ti ukene det gjelder, foreslår hun:

– Men mange har enten bare ekstravakter eller de har en liten, fast stilling og trenger ekstravaktene i tillegg.

Utdanningsministeren: – Kan være behov for å begrense ansettelsesforhold

Sykepleien har spurt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om hva som kan og bør gjøres dersom studentene mister inntekt fra ekstrajobben sin i andre helseinstitusjoner mens de har praksis, på grunn av smittevernhensyn under pandemien.

HOD viser til KD, hvor forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim (H) (bildet under) svarer:

– Behovet for smittevern under koronapandemien kan føre til at helseforetak eller sykehus ser seg nødt til å innføre restriksjoner i forbindelse med andre arbeidsforhold en student kan ha i helse- og omsorgstjenesten samtidig som de er i praksis, skriver Aasheim i en e-post. 

Henrik Aasheim
Foto: Kunnskapsdepartementet

– Det kan være behov for å begrense ansettelsesforhold for helsepersonell for å redusere smitterisikoen. Dette omtales også i Helsedirektoratets nasjonale veileder for kommunehelsetjenesten, og liknende hensyn kan også gjelde i spesialisthelsetjenesten, viser han til.

Helst ikke forsinket

Videre skriver Aasheim at regjeringen er opptatt av at studentene, så langt det lar seg gjøre, ikke blir forsinket på grunn av koronakrisen.

– Samtidig er det viktig at studentene får et fullverdig læringsutbytte, og at de er godt kvalifisert for det yrket de skal ut i når de er ferdige med utdanningen.
 
– Praksisstedet og utdanningsinstitusjonen må sammen vurdere hvilke retningslinjer de vil gi til studentene mens de er i praksis, og hva de anser for å være forsvarlig med tanke på å redusere farene for smittespredning, skriver Aasheim.

Grønn, gul eller rød bestemmer ved Oslomet

– Hovedregelen er at hvis det er grønn beredskap i kommuner og sykehus, da er det vanlig praksis. Det opplyser Ingrid Narum, prodekan ved Institutt for helsevitenskap ved Oslomet. 

– Hvis det er gul beredskap, er det lokale tilpasninger med å finne ordninger for dem det gjelder der og da. Ved rød beredskap må vi ha særavtaler. Vi jobber per nå (fredag 3. juli, journ.anm.) med å avklare hvorvidt studenter kan ha arbeidsforhold et annet sted enn der de har praksis, og om de kan ha praksis flere steder i en situasjon med rød beredskap.

– Smittevernhensyn må komme først, og vi må følge opp føringene vi har og får fra helsetjenesten og Folkehelseinstituttet, understreker Narum.

Ved Høgskulen på Vestlandet er det ikke lagt opp til restriksjoner på å jobbe ved andre helseinstitusjoner i praksisperioden.

– Nei, det legges opp til en praksisperiode som normalt. Men samtidig vet jo ingen hvordan smittesituasjonen er når vi kommer til august, og om vurderingene eventuelt er annerledes da. Men utgangspunktet er at det ikke er lagt inn noen restriksjoner på å kunne arbeide ved andre helseinstitusjoner fra praksisstedenes side, opplyser Dagrun Kyrkjebø, viseinstituttleder viseinstituttleiar ved institutt for helse og omsorgsvitskap ved Høgskolen på Vestlandet.

NSF Student: – Forventer en løsning fra myndighetene

Edel Marlèn Taraldsen og Kent Hanssen (bildet under), henholdsvis leder og nestleder i NSF Student, mener at myndighetene må på banen:

– Samfunnet har ikke råd til å miste sykepleierstudenter som skal uteksamineres til våren. Samfunnet står i en krise, og behovet for sykepleiere har aldri vært større. Det er stor sykepleiermangel, minner de om.

Studentledere NSF

Foto: NSF

– For mange studenter er en biinntekt ved siden av studiet helt avgjørende for en fungerende økonomi. For disse vil muligheten til å ikke jobbe ved siden av praksis bety at de må avbryte studiet helt på tampen, nå når samfunnet trenger dem som mest.

– Dersom studenter skal forbys å arbeide på flere avdelinger, må myndighetene legge til rette for økonomisk støtte. Ikke i form av mer lån, men stønader som dekker for tapt inntekt under praksis, krever de.

– Her forventer vi at det kommer en god løsning, slik at studentene får bli i studiet, og får en praksisperiode med læring i fokus, slik at de kan stå med rak rygg ved studiets slutt neste år og kalle seg sykepleiere, sier studentlederne.

Dette har legene lært om koronapasientene Forrige artikkel Storbritannia har overvurdert koronadødstallene Neste artikkel