Debatt Publisert 11.04.2020

Vi trenger sykepleiere som er spesialister

SAMARBIDER OM COVID-PASIENTENE: Intensivsykepleiere lærer opp anestesisykepleiere i sitt miljø med et langtidsperspektiv på respiratorpasienten. Og operasjonssykepleiere bidrar med å sette søkelyset på forflytning, leiring og smitteforebygging, skriver innleggsforfatterne. *Illustrasjonsfoto: Mostphotos*

I dag jobber vi som AIO-sykepleiere. Når hverdagen har normalisert seg jobber vi videre som henholdsvis anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, skriver spesialsykepleierne.

Det er unntakstilstand, og alle må gjøre det som trengs for å ivareta pasientene og hverandre. Men vi skal tilbake til «normalen» igjen. En liten bekymring som melder seg i så måte er at politikere på helse- og kunnskapsdepartementsnivå ikke vil evne å se forskjellen på de funksjoner ulike sykepleiere utøver i «den normale» helsetjenesten versus i krisesituasjonen som nå har oppstått.

Spesialiseringen viskes ut

Spesialsykepleiermangelen har vært kjent i flere år og blir enda tydeligere i disse dager. Det er iverksatt små tiltak, og det er en liten økning i antall studieplasser innen anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO).

Det særegne ved de ulike sykepleierspesialiseringene viskes ut.

Samtidig pågår et nasjonalt arbeid med å etablere felles retningslinjer for videre- og masterutdanninger (RETHOS 3). Representanter fra klinikk og utdanning er invitert inn i arbeidet, men likevel er det lagt sentrale føringer for hva de kan og skal inneholde. Også her er det meldt bekymringer fra deltakere i programgruppene om at det særegne ved de ulike sykepleierspesialiseringene viskes ut.

Viktig kompetanse

Covid-pasientene som må ha pustehjelp, ligger på respirator. Per i dag er det to sykepleiergrupper som har kompetanse til å håndtere respiratorpasienter i sykehus: intensiv- og anestesisykepleiere.

Intensivsykepleiere jobber med tilsvarende pasienter til daglig med en langsiktig tilnærming til medisinsk behandling og omsorg. De er hos pasienten 24/7 og arbeider i tett samarbeid med anestesilege.

Anestesisykepleiere har et mer kortsiktig perspektiv. De ivaretar slike pasienter i kortere perioder og som oftest i forbindelse med kirurgiske inngrep eller medisinske undersøkelser. Anestesisykepleiere har kompetanse til, selvstendig, å gjennomføre anestesi til ellers friske pasienter og til sykere pasienter i samarbeid med anestesilege.

Samarbeider om covid-pasienter

Operasjonssykepleiere har høy kompetanse innen infeksjonsforebygging og arbeidet med å forebygge komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. De har oversikt over kirurgiske teknikker og instrumenter og samarbeider tett med kirurg. Likheten mellom funksjonsområdene er kompetanse innen medisinsk behandling og omsorg hos kritisk syke pasienter i et høyteknologisk miljø. Forskjellene er likevel store idet spesialsykepleierne har ulike funksjonsområder.

Vi samarbeider, men kan ulike ting.

Vi samarbeider om covid-pasientene. Intensivsykepleiere lærer opp anestesisykepleiere i sitt miljø med et langtidsperspektiv på respiratorpasienten. Og operasjonssykepleiere bidrar med å sette søkelyset på forflytning, leiring og smitteforebygging. Vi samarbeider, men kan ulike ting. Og når situasjonen igjen er stabil, vil vi tre inn i våre opprinnelige roller.

Ingen tenker at en anestesilege skal operere pasienten, at en ortoped skal gjennomføre et gynekologisk inngrep eller at en lungelege skal justere dialysebehandlingen.

Kan ikke hurtigutdanne

Spesialsykepleiere har minimum 1,5 års videreutdanning etter at de er ferdigutdannet som sykepleier, og det kreves to års klinisk erfaring før opptak til studiene. Å tro at man kan «hurtigutdanne» sykepleiere til intensivsykepleier, er utopisk.

Flere steder ligger covid-pasientene på enerom. Det kan ta flere minutter før hjelp er fysisk på plass på grunn av håndvask og påkledning av smittevernsutstyr. En sykepleier med opplæring i respirator vil kunne stå i svært ubehagelige situasjoner og sitte med et ansvar som overskrider hans eller hennes kompetanseområde.