Koronatid: – Jeg håper vi kan ta med oss noe av dette videre

Ragnhild Fosnæs er helsesykepleier på Sinsen skole. Med pandemien fikk hun plutselig en annerledes jobb.
Nå sitter hun og svarer på koronatelefonen, som Oslo kommune opprettet 9. mars.
– Jeg synes det er fantastisk å se hvordan mennesker kaster seg rundt, bidrar og lager nye systemer i full fart for at dette skal gå rundt, sier hun.
– Det er noe jeg håper vi tar med oss videre fra en absurd situasjon.
Kan få råd om korona
Koronatelefonen er opprettet for å bistå legevakten. Hit kan de som mistenker at de er smittet, ringe for å få råd.
De som er veldig syke, skal ikke ringe koronatelefonen, men til legevakttelefonen 116117 eller nødnummeret 113.
Telefonen er bemannet på dag og kveld og besvarer i underkant av 1000 telefoner i døgnet.
Teknisk sett er Fosnæs beordret, men hun sier hun ble spurt.
– Hva tenkte du da?
– Jeg tenkte: Det er såpass.
Hun forklarer:
– Dette var før regjeringen kom med restriksjonene om ikke å reise til utlandet og før skolene ble stengt.
Spørsmålet fikk henne til å forstå alvoret.
– Det er en pandemi, og det er tragisk for dem som blir rammet. Men det oppleves trygt å se hvor mange som hiver seg rundt for å få ting til å gå. Det gjelder ikke bare helsepersonellet som sitter og svarer, men også andre typer personell, som de som ordner det tekniske.
Et stort arbeid
Ragnhild Fosnæs er én av 70 som svarer på koronatelefonen. De aller fleste er sykepleiere, men det er også mange medisinstudenter og sykepleierstudenter, i tillegg til vernepleier, sosionom og to ergoterapeuter.
Lederen for tjenesten, Stine Eugenie Hansen, jobbet som helsesykepleier i bydel Alna da hun ble spurt om å jobbe for koronatelefonen.
– Det har vært et stort og omfattende arbeid, forteller hun.
– Jeg vet ikke om jeg kan si det har vært gøy, men det er en spennende og interessant jobb. Ikke minst er det en veldig fin gjeng å lede.
På to dager ble det bygget opp en helt ny avdeling, i lånte kontorlokaler på Helsfyr.
De lærte opp ansatte, utviklet prosedyrer og, ikke minst, satte opp en turnus.
– Akkurat det var kanskje en større jobb enn vi hadde sett for oss.
Samarbeider med legevakten
Koronatelefonen har disse oppgavene:
- Gi råd og informasjon i tråd med retningslinjene fra Folkehelseinstituttet
- Henvise til feberpoliklinikker, dersom kriteriene for det er oppfylt
- Sette opp pasienter til test for Sars-CoV-2, dersom kriteriene for det er oppfylt
- Ta imot henvendelser fra bydelene og smitteteamene om personer som skal testes
Mellom 11 og 15 bemanner telefonen på hver vakt. I tillegg kommer leder, koordinator og lege.
Ragnhild Fosnæs sier det er en stor trygghet å ha lege å rådføre seg med. I tillegg til at de har et godt samarbeid med legevakten i Storgata og på Aker.
– Jeg er ikke legevaktsykepleier, understreker hun.
– Er det legevaktsykepleier de trenger, setter jeg over til legevakten.

Noen går seg vill
Ragnhild Fosnæs sier de som ringer, jevnt over er hyggelige og takknemlige.
– Noen har gått seg litt vill i jungelen av informasjon og hvem som kan svare på hva.
Stine Eugenie Hansen sier den største utfordringen i begynnelsen var å holde seg faglig oppdatert på rådene fra Folkehelseinstituttet. De kunne endres flere ganger i løpet av én dag. Nå endres de ikke like ofte. Pågangen på koronatelefonen har også gått litt ned, men det er fremdeles travle vakter.
Hva slags tidshorisont tjenesten har, avhenger av hvordan situasjonen utvikler seg.
– Men jeg tror den vil vare til over sommeren, anslår hun.
Synes det er riktig å omplassere
Ragnhild Fosnæs er til vanlig helsesykepleier på Sinsen skole, øst i Oslo. Der er de to helsesykepleiere. Mens hun jobber for koronatelefonen, tar den andre hånd om elevene.
Leder for helsesykepleiernes faggruppe, Ann Karin Swang, bad før helgen helsesykepleiere om å si nei til å jobbe på blant annet legevakt. Hun mener de først og fremst må ivareta sårbare barn.
Ragnhild Fosnæs oppfatter at arbeid på koronatelefonen ikke omfattes av denne oppfordringen.
I Oslo ble hver bydel bedt om å avgi fire sykepleiere til koronatelefonen.
– Jeg er enig i at de ikke bare skal ta ut helsesykepleiere, men i den situasjonen vi er i nå, synes jeg det er greit å ha noen helsesykepleiere på koronatelefonen. Og siden vi er to på Sinsen, er det en igjen til å ivareta oppgavene vi normalt har, sier hun.
Må ha sykepleiere
Stine Eugenie Hansen mener koronasituasjonen gjorde det helt nødvendig å omplassere noen ressurser. På koronatelefonen er hun avhengig av å ha mange sykepleiere.
– Det er mange sykepleiefaglige og medisinske spørsmål, sier hun.
– For eksempel fra nærkontakter til dem som har påvist koronavirus, fra dem som er syke med koronavirus, og også de som er syke på andre måter, og som vi går i dialog med legevakten om.
Hun understreker:
– Bydelene skal ikke tømmes for helsesykepleiere. Men at noen er omplassert, mener jeg er en riktig avgjørelse.
Hun peker på at koronatelefonen ikke er én atskilt tjeneste. Alle tjenestene i kommunen inngår i en helhet.
– Koronatelefonen har også avgitt sykepleiere til bydelene, når vi har klart å rekruttere sykepleiere som ikke var ansatt i kommunen fra tidligere.

Å stille de rette spørsmålene
På koronatelefonen jobber Ragnhild Fosnæs litt annerledes hun gjør som helsesykepleier.
– Hva lærer du mest av, sykepleiefaglig sett?
– Å vurdere hva folk forteller er jeg vant til. Men jeg er ikke vant til å jobbe så mye med somatisk sykdom lenger. Nå handler mye om å stille de rette spørsmålene, så den som sitter i andre enden, kan svare på det jeg trenger å vite. Det er utrolig viktig for å kunne gi riktig og god helsehjelp.
Mest lest
Test deg selv: Konte-eksamen i anatomi
Test deg selv på seneste konteeksamen i anatomi fra april 2023.
0 Kommentarer