Nyheter Publisert 24.04.2020

Covid-19: Hvordan lindre truende kvelning hos døende pasienter?

Illustrasjonen viser lunger med koronavirus. — REDUSERT OPPTAK AV OKSYGEN: Akutt lungesviktsyndrom fører blant annet til at pasienten puster raskere og opplever åndenød.
*Illustrasjon: Mostphotos*

En egen algoritme skal hjelpe, og den er det viktig at sykepleiere kjenner til.

Noen pasienter med covid-19 utvikler raskt respirasjonssvikt. Der det ikke er aktuelt å gi pustehjelp, som respiratorbehandling, er det lindring som gjelder.

Men i et innlegg, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, skriver Yngve Kiserud og Jan Henrik Rosland at det er en risiko for at helsevesenet ikke får satt inn effektive tiltak raskt nok.

De viser til at leger og sykepleiere har kommet med hjerteskjærende beskrivelser av akutt pustebesvær, kvelningsfornemmelser og panikk hos noen pasienter i en siste fase av covid-19.

Les innlegget her: Lindring av truende kvelning hos pasienter med covid-19

– Står nærmest pasienten

At tiltak ikke kommer raskt i gang kan, ifølge dem, skyldes:

At pasientene ikke ligger på spesialavdeling når de får respirasjonssvikt,
at de ikke blir observert ofte nok,
at det mangler ekspertise på lindring,
at effekten av gjeldende retningslinjer er ikke god nok.

Derfor har det palliative fagmiljøet i Helse Vest laget en algoritme for lindring av truende kvelning ved covid-19.

Den mener Yngve Kiserud det er viktig at sykepleiere kjenner til. Han er spesialist i allmennmedisin og konstituert overlege ved Sunniva avdeling for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

– Sykepleierne står nærmest pasienten, påpeker han.

– Leger er helt avhengig av at de følger med. Det hjelper ikke med gode verktøy hvis man ikke vet når de skal brukes.

– Følg med på fall i oksygenmetning

Han peker på at akutt lungesviktsyndrom ved covid-19 kan gå veldig raskt. Og han sier det er tilfeller med pasienter i tilsynelatende god form, som i løpet av en halv time kommer i en kvelningssituasjon.

– Sykepleiere beskriver at pasientene blir raskt dårlige. Hos noen stabiliserer situasjonen seg, før de igjen blir dårligere, forteller han.

Og legger til:

– Sykepleiere som har stått i sånne situasjoner, begynner gjerne å observere pasienter med covid-19 hyppigere.

Akutt lungesviktsyndrom ses gjerne i uke to av sykdommen, og Kiserud sier det er i denne fasen sykepleiere bør være ekstra oppmerksomme. De bør være klar over at pasienter kan fallere fort, selv om de har hatt lite symptomer.

– Er det tegn sykepleiere bør være spesielt oppmerksomme på?

– Foreløpig har vi ikke klart å identifisere hvem som blir så dårlige. Det er noe vi kartlegger, sier han.

Men om det er ett parameter han vil trekke frem, så er det fall i oksygenmetning.

– Det tror vi er det mest nyttige nå.

I tillegg oppfordrer han til å være ekstra oppmerksom på pasienter som har hatt en forverring. De kan bli dårlige på nytt.

Morfin og midazolam

Akutt lungesviktsyndrom fører til redusert opptak av oksygen. Det gjør at pasienten puster raskere, får åndenød, kvelningsfornemmelser og dødsangst. Dødsangsten i seg selv er med på å forsterke symptomene.

En pasient som sliter med å puste hjelpes, ifølge Kiserud, best med medikamenter som reduserer pusteanstrengelser og demper dødsangst. Morfin og midazolam er vanlig å bruke i sånne situasjoner.

Morfin senker respirasjonsfrekvens og respirasjonsarbeid, og reduserer åndenød. Mens midazolam er et beroligende, angstdempende og muskelavslappende medikament.

Disse medikamentene anbefales også i den nye algoritmen, men i høyere doser.

Den nye algoritmen

Det som skiller algoritmen fra gjeldende retningslinjer er:

Høy startdose,
større doseøkning for hvert trinn,
konsekvent samtidig administrering,
vurdere om intravenøs tilgang raskt skal etableres og brukes, dersom pasienten ikke allerede har det.

Algoritmen er her:Lindring av truende kvelning i terminal fase av covid-19

Startdosen av morfin er det dobbelte av hva som er vanlig å gi ved lindrende behandling av respirasjonssvikt.

Yngve Kiserud forklarer at erfaringen med covid-19 så langt er at det er nødvendig for å gi pasienten god nok lindring. Selv om det skulle forkorte livet noe.

Han legger ikke skjul på at det kan oppleves tungt for den som gir medikamentene. Men peker på at det er snakk om palliative pasienter med covid-19 og akutt lungesviktsyndrom.

– I en sånn situasjon er det viktig å tenke at den største feilen man gjør, er å gi for lite og være for sent ute.

Hensikten med algoritmen er, slik han og kollega Jan Henrik Rosland skriver: Å «kunne tilby en tilpasset behandling, slik at pasienten ikke skal måtte ende livet med en opplevelse av å bli kvalt».

– Er i dialog og kommer med forslag

Karoline Skedsmo, høyskolelektor på videreutdanningen i palliativ omsorg ved Lovisenberg diakonale høyskole, mener en slik algoritme er nyttig, også for sykepleiere.

Skedsmo er også fagutviklingssykepleier på sengepost for øre, nese og hals på Rikshospitalet.

– Lege forordner behandling, presiserer hun.

– Men sykepleierne står tett på pasientene og ser ofte utviklingen først.

Hun peker på at sykepleierne er i dialog med legene, og de kommer med forslag.

– At vi kjenner til algoritmen, kan bidra til at tiltak blir satt i gang raskere.

Særlig på poster der man ikke primært jobber med lindring, tror hun kjennskap til den nye algoritmen kan være viktig.

– En algoritme gir tydelige anbefalinger, påpeker hun.

Vil ha innspill

Det er altså det palliative fagmiljøet i Helse Vest, inkludert Kompetansesenter i lindrande behandling, som har laget algoritmen. Kompetansesenteret har nasjonal funksjon, og derfor vil det som kommuniseres herfra være førende for den andre fagmiljøene.

Yngve Kiserud presiserer likevel at dette er den beste praksisen basert på det grunnlaget man har så langt. Justeringer kan bli nødvendig.

– Det er derfor viktig at alle fagmiljøer tar ansvar for å gjøre egne erfaringer og å gi tilbakemeldinger, sier han.

Også dette gjelder sykepleiere.

– Vi er helt avhengig av at sykepleiere og leger samarbeider om palliasjon. Dersom sykepleiere opplever at denne algoritmen ikke fungerer, er jeg svært interessert i å vite hvorfor.

Les også:Covid-19: NEWS2 kan identifisere de svært alvorlig syke