fbpx Sykepleier i Sverige: – Vi går med svarte heldekkende masker fra militæret
Nyheter Publisert

Sykepleier i Sverige: – Vi går med svarte heldekkende masker fra militæret

Siw Østby
MENTALT TØFT: – Vi var klar over at det ville bli tøft, men jeg er overrasket over hvor mentalt tøft det er å jobbe med covid-19-pasienter og å jobbe med maske, sier Siw Østby.

Svenske sykepleiere jobber hardt for å redde covid-19-smittede. Norske Siw Østby jobber på sykehus i Uppsala og har selv vært smittet.

Fakta
Korona i Sverige

Per 2. juni har nesten 40 000 svensker fått påvist koronasmitte. 4468 av de smittede er døde. Sverige ligger nesten i verdenstoppen målt i antall koronarelaterte dødsfall per innbyggere, med 44 per 100 000.

I 2012 flyttet Siw Østby fra Norge til Sverige. Det var kjærligheten som fikk henne til å bosette seg på den andre siden av grensen.

– Jeg tok sykepleierutdanning og har i to år jobbet som sykepleier. Først på en geriatrisk avdeling og siden september 2019 på en såkalt AIMA-avdeling ved Akademiska sjukehuset i Uppsala, sier hun.

– Hva er en AIMA-avdeling?

– Det står for Akuttens intermediæromsorgsavdeling. Her jobber vi både med leger fra medisin og intensiven.

Der tar Østby vare på pasienter fra akutten med mindre traumer, alkohol- og rusforgiftning og medisinske tilstander som for eksempel høyt og lavt blodtrykk eller sepsistilstander.

– Det som skiller AIMA fra en ordinær sengepost, er at vi jobber mye med NIV (noninvasiv ventilasjon), inotropi og telemetriovervåkning, sier hun.

Pasientkategoriene varierer stort.

– Det kan være alt fra svikt i respirasjon, sirkulasjon, alkohol- og rusforgiftning eller aortadisseksjoner. Vi er også en mellomstasjon for pasienter som er for syke til å ligge på en vanlig medisinsk sengepost, men for friske til å ligge på intensivavdeling, forklarer Østby. 

Da koronaen kom

I mars måned begynte svenske sykehus å fylles opp av koronapasienter.

– Sykehusene i Stockholm var de første som merket trykket. Vi skjønte at det bare var et tidsspørsmål før også vi ville oppleve det samme, sier Østby.

Avdelingen hun jobbet ved, ble fysisk flyttet opp til intensivavdelingen.

– Vi hadde ikke mulighet til å isolere pasienter i de gamle lokalene. Vi delte oss inn i team med en sykepleier, en helsefagarbeider, en fysioterapeut og en lege, sier hun.

Hvert team håndterer to til tre pasienter. 

– Jeg er helt avhengig av helsefagarbeideren for å kunne utføre pleieoppgavene rundt covid-19-pasientene, sier Østby.

Østby fikk raskt oppleve at covid-19-pasienter er krevende pasienter. Mye var nytt og litt skremmende. Da koronatoppen var på det verste i april, fikk avdelingen intensivsykepleiere, helsefagarbeidere og anestesisykepleiere fra operasjonsavdelingen.

– Da hadde vi flere pasienter som behøvde intubasjon. Dette ble en stor utfordring for oss fra AIMA som ikke er vant til den typen pasienter. Det føltes trygt at vi hadde en anestesisykepleier eller en intensivsykepleier som fungerte som teamleder. 

AIMA-bamse

MASKOT: AIMA-bamsen er avdelingens maskot (bilde over). Vi prøver å holde humøret oppe i en vanskelig tid, sier Siw Østby.

Har lært mye

I begynnelsen av koronapandemien brukte sykepleierne på Østbys avdeling engangsmasker med filter.

– Vi var klar over at det ville bli tøft, men jeg er overrasket over hvor mentalt tøft det er å jobbe med covid-19-pasienter og å jobbe med maske, sier Siw Østby.

– Vi gikk inn til pasienter og skulle opptre som profesjonelle. Pasientene hadde mange spørsmål, og vi som helsepersonell er vant til å kunne gi svar. Samtidig som det er vanskelig å gjøre seg hørt, ettersom maskene demper lyden. Man må på en måte rope, sier hun.

Å møte pasienter uten å kunne gi gode svar på spørsmål syntes hun var tøft.

– Covid-19-viruset er så nytt. Svarene på pasientenes spørsmål finnes ikke. I begynnelsen var det vi holdt på med, litt type «learning by doing». I tillegg var vi selv litt redde for å bli smittet, eller ta med smitte hjem.

Handler mye om surstoff

– Vi skjønte fort at covid-19-pasienter var annerledes enn andre pasienter med respirasjonsproblemer. Vanligvis er vi sykepleiere opptatt av å hjelpe pasienter som får surstoff, med å endre ligge- og sittestilling og bruke PEEP-piper. Det skjønte vi fort at vi ikke skulle gjøre med covid-19-pasientene, sier hun og forklarer:

– Vi så for eksempel at syremetningen gikk fra 90 prosent til 60 prosent når vi hjalp pasienten opp i sittestilling. Selv om vi ga pasienten 100 prosent surstoff, tok det lang tid å få opp syremetningen. I tillegg merket ikke pasientene selv at de fikk for lite surstoff. Det er ikke vanlig, sier hun.

Nå blir alle covid-19-pasienter lagt direkte i mageleie. 

– Vi må stadig kontrollere hvordan surstoffet er i blodet, så det ikke blir farlige doser. Dette kontrollerer vi ved å tolke verdiene fra blodprøver fra arteriekateteret.

– Da fysioterapeuten sa vi skulle gjøre det, trodde vi først hun var gal, sier Østby og ler litt i telefonrøret.

Men det har vist seg å ha god effekt.

– Når pasientene ligger på ryggen, trykkes lungene mer sammen. På magen flyter luften lettere, og vi trenger ikke gi like mye oksygen.

Per 3. juni har totalt har 177 pasienter dødd av covid-19 i Uppsala, og det er påvist 2055 sykdomstilfeller. Hvor mange av de smittede som har vært innom avdelingen til Østby, har hun ikke oversikt over.

– Det eneste jeg vet, er at vi har hatt flere som har blitt friske, enn som ikke har blitt det.

Likposer

– Hva har vært tøffeste opplevelser så langt?

– Å gjøre klar døde pasienter til patologen, svarer Østby.

På grunn av smitteregime, legges de døde nå i likposer.

– Som sykepleier oppleves dette lite verdig. Pasientene mister identiteten, personen blir liksom borte og forvandles til en svart pose med en papirlapp på. Det er etisk vanskelig, sier hun og utdyper:

– Hva er det siste pasienten så og hørte? Vi går med svarte heldekkende masker fra militæret. Det piper i overvåkningsmaskiner, drypp piper, vi sykepleiere må rope høyt inne i maskene for at pasientene skal høre oss.

Men hun forsikrer at de gjør så godt de kan for å gi pasienten en god palliativ omsorg.

Selv om avdelingen er stengt for pårørende, gjøres det unntak dersom sykepleierne vet at pasienten ikke kommer til å overleve.

– Hvis vi rekker det, prøver vi å få til at pårørende får komme inn til pasienten for å ta farvel. Det gjør de også på intensivavdelingen, sier hun.

Ble selv syk

Men Østby har ikke bare tatt seg av covid-19-pasienter på sykehuset. Hun er selv offer for viruset.

– Jeg ble smittet av kjæresten min. Han er helsefagarbeider på vanlig sengepost og ble smittet på jobb.

– Hvordan var det?

– Når du ser hvor syke covid-19-pasientene kan bli, er det skremmende å selv få symptomer. Men jeg var heldig … jeg ble ikke så dårlig at jeg måtte legges inn på sykehus. Det gjorde heller ikke kjæresten min.

Siw Østby så at pasienter som kom til akuttmottaket med covid-19 ofte var dehydrert, tungpustet og hadde lavt blodsukker.

– Viruset gjør at du ikke kjenner at du er tørst eller sulten. Smakssansene forsvinner også. Jeg satte derfor på alarmen på mobilen min for å minne meg på at jeg måtte spise og drikke. 

Det positive var at hun ble trygg på at smittevernutstyret hun går med hele dagen, gir beskyttelse.

– Jeg ble ikke smittet på jobb, eller på grunn av dårlig smittevernutstyr. Vi som jobber med påvist smittede pasienter, er godt beskyttet.

Kjæresten til Østby som jobber på vanlig sengepost, er ikke beskyttet på samme måte.

– Denne pandemien viser hvor sårbart systemet er. Det finnes tilfeller hvor man har tatt prøver for tidlig på pasienter som har vært eksponert for covid-19 og får dermed falsk negativt svar. Når symptomene debuterer senere, og man tar ny prøve, vil prøven vise positivt. Men da kan man allerede ha eksponert andre for smitte på grunn av falsk trygghet, sier Østby.

Det gjør at både pasienter og sykepleiere på vanlige avdelinger har større risiko for å bli smittet og å spre smitte.

Den andre bølgen

– Har du testet om du nå har bygd opp immunitet mot sykdommen?

– Nei. Jeg må vente i et par uker før jeg kan testes. Studier fra blant annet Spania tyder imidlertid på at vi som har hatt sykdommen, bare i et fåtall av tilfellene utvikler immunitet, sier hun.

Frem til det finnes vaksiner eller kur, oppfordrer derfor Østby alle til å gjøre det som virker:

– Hold avstand og vask hendene ofte.

I månedsskiftet april–mai begynte antallet koronapasienter å synke i Sverige.

– Men nå stiger tallene igjen. Vi er inne i den andre bølgen. Men nå er vi godt forberedt, sier hun.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse