fbpx Tynset-turnusen: 87,5 arbeidstimer på en uke ble for tøft Hopp til hovedinnhold

Tynset-turnusen: 87,5 arbeidstimer på en uke ble for tøft

Marita Leet (t.v.), sykepleier og hovedtillitsvalgt i Tynset kommune og Inga-Lill Rønning, sykepleier og leder for institusjonstjenesten
JUSTERTE: – De lange vaktene ble splittet på to uker, sier leder Inga-Lill Rønning (til høyre). Hovedtillitsvalgt Marita Leet er fornøyd med justeringen. Bildet er tatt før koronatiden.  Foto: Privat

Med ansatte i faste lag og lange vakter skulle koronasmitten bekjempes på Tynset. «Smart!» var responsen. Men koronaturnusen var både tøff og ulovlig.

Tynset kommune var tidlig ute. Allerede 16. mars startet de opp med en radikal koronaturnus. Faste lag og lange vakter var oppskriften på å holde smitten under kontroll.

Les om koronaturnusen: Deler ansatte inn i faste lag for å redusere smitte

Saken vekket begeistring hos Sykepleiens lesere: «Smart!» «Lurt!» «Dyktige!» Særlig likte de ideen om faste lag. Men noen var skeptiske: Er 87,5 timers uke veien å gå?

Endret på turnusen etter fire uker

– Vi kjørte den koronaturnusen i fire uker. Så gjorde vi tilpasninger, forteller Inga-Lill Rønning, leder for institusjonstjenesten i Tynset kommune.

Mange henvendte seg til henne da Sykepleien skrev om saken. De ville gjøre det samme.

De ansatte ble delt i fire lag. Slik var den første koronaturnusen:

  • Uke 1: Dag- eller seinvakt, 12,5 timer x 7 dager, totalt 87,5 timer
  • Uke 2: Fri
  • Uke 3: Sein- eller nattevakt på halve laget (12,5 timer x 4), og halve laget har beredskapsvakt (beregnet til 2,5 timer x 3). Motsatt ved neste uke med sein- eller nattevakt. Totalt 57,5 timer
  • Uke 4: Fri

Fordelte de lange vaktene på to uker

– Vi sluttet med den tøffe uken i den opprinnelige koronaturnusen, sier Rønning.

Altså uken som hadde doble vakter, fra halv åtte om morgenen til åtte om kvelden, sju dager i strekk, og som ble etterfulgt av en friuke.

– Nå ble de lange vaktene – 87,5 timer – splittet på to uker, forklarer Rønning.

Etter påske ble koronaturnus 2 innført. En måned senere, 11. mai, ble beredskapsnivået senket fra rødt til gult, og de gikk tilbake til ordinær turnus.

– Koronaturnus 2 er nå definert som beredskapsturnus. Den vil innføres på kort varsel hvis vi går tilbake til rødt beredskapsnivå, sier Rønning.

NSF: Lovbrudd om ukentlig arbeidstid og hviletid

18. mars, to dager etter at Tynset startet med sin turnus, inngikk Norsk Sykepleierforbund (NSF) og andre forbund en koronaavtale med KS om unntak fra arbeidsmiljøloven. Avtalen åpnet for lange vakter, og det oppsto uenighet og forvirring om hva som var forskjøvet arbeidstid, og hva som var overtid.

– Det har tatt tid å finne ut av hvordan vi skulle få riktig kompensasjon for overtid og forskjøvet arbeidstid, bekrefter Marita Leet, hovedtillitsvalgt for NSF i Tynset kommune.

1. april kommenterte NSF koronaturnusen på sin nettside.

Les hele kommentaren her: Tynset-turnus presentert i Sykepleien

NSF mener blant annet:

  • Det er ikke adgang til å avtale bort den lovpålagte ukefridagen.
  • Turnusordningen bryter både med lovens bestemmelser om ukentlig arbeidstid og hviletid. KS-avtalen gir heller ikke anledning til å avtale en ukentlig arbeidstid på 87,5 timer. Maks antall timer som kan avtales, er 54 timer.
  • Det er problematisk at kommunen iverksetter slike ytterliggående ordninger, før koronasituasjonen gjør det nødvendig.

– Vi kunne gitt oss bedre tid

– Det har vært en krevende periode både for ansatte og ledere, vi har fått mye erfaring, sier Inga-Lill Rønning, som leder institusjonstjenesten i Tynset kommune.

– I etterpåklokskapens lys kan vi si at vi hadde gjort dette grepet om igjen, men gitt oss litt bedre tid i gjennomføringen. Uansett viser det hvor fort en organisasjon er i stand til å gjøre endringer, dersom man må.

– Hva ville du gjort annerledes?

– Smittevernet vi innførte, ville jeg gjort en gang til. Men tillitsvalgte følte ikke de var med på den siste runden om turnus. Der burde vi vært tydeligere. Vi skulle kanskje brukt en uke til. Men vi måtte handle fort.

Rønning viser til at smitten var ute av kontroll i Norge på den tiden.

– Men vi har visst hele veien at hvis vi hadde fått smitte, ville det blitt lett å spore smitten både blant ansatte og pasienter.

– Ble det smitte?

– Nei. Ikke i kommunen heller. Det vil si, en som var på hyttebesøk var smittet og ble sendt hjem.

– Turnusen ble mye mer levelig

Hovedtillitsvalgt Marita Leet er fornøyd med den justerte turnusen:

– Jeg syns vi fikk på plass en god turnus nummer to. Laginndelingen ble beholdt, slik at smittevern og muligheten for smittesporing ble ivaretatt. Det er fortsatt slik at ansatte i institusjons- og hjemmetjenesten ikke krysser hverandre, sier hun.

– Samtidig ble turnusen mye mer levelig. Folk ble mindre slitne, og det ble enklere å holde seg oppdatert på informasjon og endringer.

– For mange er 87,5 arbeidstimer på en uke for tøft

Inga-Lill Rønning viser til tilbakemeldinger fra ansatte om hvordan de har opplevd koronaturnusene. Dette har tillitsvalgte samlet inn.

– For noen har det passet å jobbe sju dager i strekk og så ha en uke fri. Det har vært enklere å tilpasse seg til en hverdag med stengte skoler og barnehager. Men for mange er 87,5 arbeidstimer på en uke for tøft, sier hun.

– De ansatte syns ikke de ble kompensert nok økonomisk?

– Vi har hatt noen runder om hvordan beregne og utbetale riktig kompensasjon til ansatte.

– Kompliserende å samtidig drøfte arbeidstid og kompensasjon 

Inga-Lill Rønning sier det har vært krevende for lederne å få alt på plass: Det organisatoriske, det praktiske og å skulle ivareta pasienter, pårørende og ansatte.

– Med så mye ukjent og uforutsigbart har det vært arbeidskrevende og kompliserende å samtidig være i kontinuerlige drøftinger om arbeidstid og kompensasjon, sier lederen for institusjonstjenesten.

– Avdelingslederne hos meg har jobbet mellom 20 og 40 timer ekstra per måned. De har fått mange spørsmål, håndtert mye utrygghet, jobbet i helgene. Lederne har aldri hatt fri, de får ikke tid til å ta seg inn igjen. De har vært på jobb kontinuerlig.

– Savnet kollegene, gjensynsgleden var stor

Marita Leet sier at tillitsvalgte, både i NSF og Fagforbundet, har vært positive til å finne løsninger:

– Både for oss og for arbeidsgiver, og ikke minst for de ansatte, som skulle ha en annerledes arbeidshverdag.

Hun påpeker at de risikerer å stå i dette lenge.

– Toppen med smitte er kanskje ikke kommet ennå, og vi må ha nok kapasitet hvis den kommer. Vi har klar en beredskapsturnus om smitten kommer til vårt distrikt. Da må vi passe på å ha fagdekning nok. Det må være sykepleiere på alle vakter, understreker Leet.

– Hva er viktig lærdom etter dette?

– Jeg tror lagene er veldig fornøyde. De ble godt kjent med hverandre. Nå vet vi hva vi går til hvis smitten kommer, og at turnusutgave nummer to går fint å jobbe i.

Hun legger til:

– Ansatte har også savnet kollegene de ikke har jobbet med. Gjensynsgleden var stor da de skulle jobbe sammen igjen.

– Vi har knapt hatt egenmeldinger

Inga-Lill Rønning tror alle syns det er godt å komme tilbake til ordinær turnus og drift.

– Men fortsatt er det føringer om smittevern og skjerming av institusjonspasientene. I samsvar med Helsedirektoratets siste føringer, har vi nå lagt til rette for besøk og kontakt mellom pasienter og pårørende.

– Har mange ansatte vært sykemeldt?

– Vi har knapt hatt egenmeldinger i denne perioden, bare noen få knyttet til syke barn. Når krisen er der, står folk på og bidrar maksimalt. Men jeg er forberedt på at det kan ha kostet mye for noen, sier Rønning.

– Husk å samarbeide, selv i krisetider

Hovedtillitsvalgt Marita Leet forklarer det lave fraværet slik:

– Noen har tenkt at det er vanskelig å være borte, fordi det ikke er lett å erstatte en som er i lagturnus. Når skole og barnehage har vært stengt, har en av foreldrene vært hjemme eller hatt barnepass i utgangspunktet, så i tilfeller med syke barn har man jo ikke trengt å ta egenmelding. Så har vel også mye «vanlige» sykdommer forsvunnet med hygienetiltak.

– Burde det vært gjort annerledes fra starten?

– Det er lett å være etterpåklok, situasjonen var uoversiktlig. Men det er viktig å forholde seg til avtaler og huske samarbeid selv i krisetider. Kanskje kunne vi gått raskere tilbake til vanlig turnus, sier Leet, som jobber på Tjønnmosenteret.

– Har du selv hatt lange vakter?

– Jada, jeg har jobbet 12,5-timersvakter både i første og andre utgave av koronaturnusen. I tillegg har det blitt mye ekstra jobbing som tillitsvalgt.

Nå håper Marita Leet at folk fortsatt er flinke til å holde avstand, så det ikke blir en plutselig oppblussing av koronaen.

Kan ha klar en covid-19-avdeling på kort varsel

Leder Inga-Lill Rønning føler hun nå har ting under kontroll.

– Utfordringen har vært at vi, som andre helseinstitusjoner, kontinuerlig har måttet jobbe for å opparbeide et beredskapslager av smittevernutstyr.

I tillegg ble en korttidsavdeling gjort i stand, slik at den på kort varsel kunne bli en intermediær covid-19-avdeling.

– Dette gjelder fortsatt, men prognosene tilsier nå at det er lite sannsynlig at vi må ta den i bruk.

Covid-19-avdelingen består av to rom med sluser.

Lønnskostnadene økte med 40 prosent

Rønning er spent på hvilken kompensasjon de får av staten. Grepene de gjorde, kostet mye for kommunen.

– Fylkesmannen ba oss være beredt på 40 prosent fravær i arbeidsstyrken, så vi hentet inn studenter, pensjonister og deltidsansatte for å kunne lage robuste lag.

Bemanningen og lønnskostnadene økte derfor med 40 prosent. Pluss overtid og forskyvninger.

Så viste det seg at smitten ikke kom til Tynset:

– Da er det lett å si at vi ikke hadde trengt å gjøre det vi gjorde. Noen kommuner har ikke gjort noe, mens vi svarte på oppdraget fra Fylkesmannen. Skal de kompenseres like mye fra staten som oss? Det blir interessant å se, sier Inga-Lill Rønning.

– Må drøfte arbeidsplaner og kommandolinjer i fredstid

Skal man lykkes i brutale omveltninger, skjer ikke det uten konsekvenser for involverte, tror Rønning:

– Tillitsvalgte og ledere ser det ikke alltid fra samme ståsted, men man må gå ut fra at alle har samme mål: Å ivareta både pasienter og ansatte.

– Når det er «fredstid», må vi drøfte dette. Vi må gjøre lederne i bedre stand til å håndtere en plutselig krise. Kanskje må beredskapsplaner også omhandle arbeidsplaner, arbeidstidsbestemmelser og klare kommandolinjer.

Det er mange spørsmål å stille:

– Når kan arbeidsmiljøloven settes til side, og hva er konsekvensen? Hvilke kompensasjonsordninger trer i kraft? Kanskje bør dette jobbes frem sentralt når denne krisen er over.

– Blir verken arbeidsledig eller mister lønnen

Krise til tross, det står ikke så verst til, mener Rønning:

– Vi har tross alt ikke en reell smittesituasjon. Det er mulig å leve tilnærmet normale liv, vi har naturen og gode muligheter for restitusjon i nærmiljøet.

– Som offentlig ansatte har vi et bedre sikkerhetsnett enn i det private. Det er ikke snakk om å bli arbeidsledig eller å miste lønnen sin. Det må vi ta med oss når det stormer som verst, sier Inga-Lill Rønning.

Les også:
Fem sykehusansatte i Østfold koronasmittet Forrige artikkel Mangelfull sykepleierbemanning kan ha bidratt til koronakrisen ved Vallerhjemmet Neste artikkel