fbpx Skal ikke håret beskyttes mot koronavirus? Hopp til hovedinnhold

Skal ikke håret beskyttes mot koronavirus?

ANBEFALT: Dette er anbefalt beskyttelsesutstyr for helsepersonell som skal være nær en koronasmittet pasient. Her er det ikke forventet sprut eller søl av kroppsvæsker og heller ikke planlagt aerosolgenererende prosedyrer. Foto: Per-Christian Johansen, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Folkehelseinstituttet anbefaler å beskytte det meste når helsepersonell skal ha nær kontakt med pasienter med koronavirus. Men håret er ikke nevnt. Det har åpnet for forvirring.

Mandag 23. mars var nesten 8300 sykehusansatte landet over i karantene på grunn av koronaviruset, ifølge VG. Rundt 230 ansatte var smittet. Vet du hvordan du best beskytter deg mot smitte fra koronavirus i stellsituasjoner?

Smittemåte

Smittemåten for viruset SARS-CoV-2 er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces).
Kunnskap om smittevei er imidlertid begrenset, siden dette er et nytt virus, så egenskaper til nært beslektede koronavirus legges til grunn for rådene. 
Kilde: FHI

Kun ved aerosolgenererende prosedyrer

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler ikke beskyttelse av håret når man skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasient med mistenkt eller påvist koronasmitte, ifølge råd til primærhelsetjenesten fra 5. mars.

I anbefalingene for spesialisthelsetjenesten, oppdatert 21. mars, står hette nevnt som beskyttelsesutstyr kun ved aerosolgenererende prosedyrer (prosedyrer som omfatter pasientens luftveier).

Smittestoff kan overføres

Rådene ble diskutert på den lukkede facebookgruppen Sykepleierforumet i helgen. Der kom det frem at det praktiseres ulikt fra sykehus til sykehus og fra kommune til kommune.

– Noen steder utfører vi lange stell og er i situasjoner hvor smittestoffene kan komme i håret. De med langt hår kjenner seg nok igjen i at håret må settes opp på ny, eller at strikken må strammes i løpet av en vakt. Dermed kan smittestoff overføres videre til ansikt eller andre gjenstander, skrev en kommuneansatt sykepleier der.

Det kom også frem at hårbeskyttelse er prosedyre i Nordkapp kommune.

– Det er lett å bli forvirret om dagen, skrev en av sykepleierne og pekte på at sykepleiere man ser i mediene, går med hetter, og at noen sykehus lager videoer der hette er inkludert hver gang de går inn i et pasientrom med bekreftet smitte.

Anbefalt smittebeskyttelse fra FHI

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasienter med mistenkt eller påvist koronasmitte, skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 
• Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
• Frakk med lange ermer
• Hansker
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 
Åndedrettsvern (FFP3, FFP2) skal benyttes ved aerosolgenererende prosedyrer.

Beskytter ikke håret på Haukeland

På Haukeland universitetssjukehus beskytter de ikke håret. Ikke engang når de har med tuberkulosepasienter å gjøre, selv om bakterien Mycobakterium tuberculosis faktisk kan smitte gjennom luft.

– Vi sluttet med hetter for cirka 15 år siden på Haukeland. Men da jeg hospiterte på Oslo universitetssykehus, Ullevål, for to–tre år siden, brukte de hetter ved tuberkulosesmitte, sier Anine Bernhoft Langeland.

Bildet viser Anine Bernhoft Langeland
SAVNER NASJONALE RETNINGSLINJER: – Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er, sier Anine Bernhoft Langeland. (Foto: Privat)

Hun er spesialsykepleier i infeksjon og smittevern ved infeksjonsseksjonen og underviser i disse dager sykepleiere ved det som vil bli «koronaenheter». Hun lærer dem opp i blant annet overvåkning med arteriekran og CPAP/BiPAP.

– Jeg skulle ønske det ble praktisert likt over hele landet, slik at de ulike smitteregimene inneholder de samme momentene uansett hvor man er. Jeg kunne tenkt meg nasjonale retningslinjer på dette, sier hun.

Kun ved aerosoldannende prosedyrer

I FHIs anbefalinger for spesialisthelsetjenesten er hette kun anbefalt ved aerosolgenererende prosedyrer, mens stell av pasient, selv om pasienten for eksempel bruker forstøver (nebulisering), er ikke regnet som det.

– Så hvis de skulle nyse/hoste mens du steller dem, eller for eksempel legger inn kateter, så skal det gå greit?

– Det er det retningslinjene sier, ja, sier Anine Bernhoft Langeland og forklarer:

Man bruker munnbind og briller/visir for å beskytte slimhinnene som er mest mottakelig for smitte.

– Men jeg forstår tvilen. Det er ikke så lett å vite hva man skal tro, når mediene ene dagen skriver om dråper som faller mot bakken og neste dag om partikler som holder seg svevende i timevis.

– Mulig FHI bør gjøre en presisering

Sykepleien spurte Folkehelseinstituttet hvorfor håret ikke skal beskyttes.

– Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes. Det forventes at sykepleier på faglig grunnlag kan gjøre vurderinger rundt bruk av beskyttelsesutstyr basert på en situasjonstilpasset risikovurdering. Det er mulig at FHI bør gjøre en presisering av dette i sine anbefalinger til helsetjenesten, sier Nina Kristine Sorknes.

Hun er seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og beredskap ved FHI.

Bildet viser Nina Sorknes
OPPKLARING: – Det er ikke slik at fordi hette ikke står nevnt i våre anbefalinger, så skal det ikke benyttes, sier Nina Kristine Sorknes i FHI. (Foto: Privat)

Lue og hette skal vurderes

I FHIs publikasjon Isoleringsveilederen 09:2009, kap. 5.2.4 står det om lue og hette:

«Bruk av hårbeskyttelse er vanligvis ikke nødvendig ved de ulike isoleringsregimene. Personer med langt hår bør imidlertid vurdere bruk av hette eller lue for å samle håret, slik at håret verken forurenses eller forurenser ved stell av pasientene. 

Bruk av hårbeskyttelse skal vurderes i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret, for eksempel ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.»

– Må vurderes lokalt

WHO, CDC, ECDC, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark har ikke hette med i sine anbefalinger. 

– Det vil med andre ord si at bruk av hette er noe som må vurderes lokalt, spesielt med tanke på type prosedyrer som skal utføres og fare for sprut eller søl med aerosoler og kroppsvæsker. I disse situasjonene vil det være hensiktsmessig å ha hette, påpeker Sorknes.

Anine Bernhoft Langeland fra Haukeland tror en del av usikkerheten hos personell bunner i at man raskt var ute og kalte regimet «dråpesmitte».

– Mens vi som jobber med det, opplever at det er mer enn dråpesmitte, siden det både var krav om øyebeskyttelse, lange hansker, og man også skulle bruke engangsfrakker. Nå bruker man også tøyfrakker, og kan bruke frakkene flere ganger for å spare på utstyr, sier hun og legger til:

– P3-maske var også anbefalingen helt i starten, og når vi da opplever at man går «ned» i standard til kirurgiske munnbind, selv om det er underbygget med fakta fra myndighetene, så gir dette oss i førstelinjen en usikkerhet.

– Håret er ikke det viktigste

– Synes du det er lurest å beskytte håret?

– Jeg tenker ikke håret er det viktigste. Jeg er glad vi får bruke maske og briller/visir, så vi beskytter luftveiene og slimhinnene. Vi får stole på anbefalingene, om ikke annet for å spare utstyr til der man vet smittefaren er størst, og heller diskutere tiltak enkeltvis hvis man har en pasient med enorme mengder snørr og nys, sier Langeland.

Heldigvis har de et godt samarbeid med smittevernsavdelingen som veileder dem i jungelen.

Helsetjenesten vil forberede flere sykepleiere på å jobbe med intensivpasienter Forrige artikkel Vis oss at dere har bein i nesa, NSF! Neste artikkel