fbpx Reagerer på at KS sier nei til koronakompensasjon Hopp til hovedinnhold

Reagerer på at KS sier nei til koronakompensasjon

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
Ment for krise: – Det viktigste er at medlemmene ikke skal jobbe lange vakter. Det vi avtalte var ment som en type «kriseturnus» som skulle gjelde ved behov, sier Lill Sverresdater Larsen. Arkivfoto: Marit Fonn

KS har avvist å gi sykepleiere økt kompensasjon for lange vakter og overtid i koronatiden. 

– Vi vil unngå at medlemmene blir overbelastet, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Nå vil hun diskutere forståelsen av koronaavtalen NSF allerede har med KS.

KS avviste 16. april et krav fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og andre Unio-forbund om ekstra kompensasjon for den belastningen koronaepidemien både har medført og vil kunne medføre for de ansatte.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Ifølge NSF innebærer kravet blant annet:

  • Ekstra kompensasjon for de særlig belastende vaktene på kveld, natt og helg.
  • Et økonomisk tillegg for lange vakter på 12,5 timer eller mer som arbeidsgivere mange steder har innført.
  • Overtidskompensasjon tilsvarende det som allerede er avtalt med Spekter.

– Må belønnes for økt arbeidsbelastning

– Økt arbeidsbelastning, risiko og fleksibilitet må belønnes, sier forbundsleder NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Den allerede krevende bemanningssituasjonen i kommunene har blitt forsterket gjennom pandemien, påpeker hun.

– Hva syns du om at KS sier nei?

– Jeg reagerer på at KS avviser et krav som er fremsatt med hensikt om å bevare livsnødvendig sykepleierkompetanse gjennom krisen, men også for tiden etterpå, sier Larsen.

– Både vi og arbeidsgiver vet hva det betyr å ha sykepleiere på vakt, både for pasientens liv og helse og for at helsesystemene skal virke. Flere kommuner benytter seg nå av en kriseavtale uten at de har koronapasienter, men trolig for å dekke opp normalsituasjonens mangel på sykepleiere. Det viser alvoret i situasjonen, sier NSF-lederen.

– Sykepleierne har vært fleksible

24. mars inngikk NSF og KS en såkalt koronaavtale. Avtalen gjelder unntak fra arbeidsmiljølovens kapittel 10.

I avtalen står det at «partene legger til grunn at det vil kunne oppstå behov for å endre avtalt arbeidstid og utvide rammene for overtidsarbeid, for å sikre tilstrekkelig personell og forsvarlige tjenester under den pågående koronaepidemien».

– Sykepleierne og NSF har vist evne og vilje til fleksibilitet og omstilling. Enkelte opplever en mer uforutsigbar arbeidshverdag. På grunn av koronaepidemien må sykepleiere regne med å jobbe mer belastende turnuser, blant annet med kortere hviletid, mer helgearbeid og lange vakter, sier Larsen.

Åpner for å være opp til 16 timer på jobb

Koronaavtalen innebærer blant annet dette:

  • Arbeidsgiver kan, etter drøftinger med tillitsvalgte, endre arbeidsplaner innen en frist på 3 dager.
  • Samlet arbeidstid inkludert overtidsarbeid kan ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer.
  • Samlet arbeidstid den enkelte uke skal ikke overstige 54 timer.

Etter drøftinger med tillitsvalgte kan følgende benyttes:

  • Samlet arbeidstid skal ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke.
  • Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 25 timer i løpet av sju dager.

KS sier nei, men Spekter sa ja

Like før, 20. mars, inngikk også Spekter og NSF en avtale om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. 8. april, rett før påskehelgen, ble Spekter og NSF enige om økte satser for overtidsarbeid.

– Dette var en løsning på en uenighet om forståelsen av avtalen inngått den 20. mars, forklarer Larsen.

Les om overtidssatsene: Får bedre betalt for koronaovertid

NSF ønsket også avtale for sykepleierne i kommunene. Det har altså KS nå avvist.

– Men vi skal ha et møte med KS senere i denne uken, sier Larsen til Sykepleien.

– Hva innebærer det?

– At vi fortsatt er i dialog, sier hun.

Mener at kommuner bruker avtalen uten grunn

– Hva er det viktigste dere ønsker?

– Vi mener at kommuner bruker avtalen uten grunn. Kommuner som ikke har koronasyke pasienter, eller ingen i karantene, benytter seg av avtalen likevel.

– Hvordan?

– De ansatte har lange vakter og jobber annenhver helg. De har turnuser begrunnet med koronaepidemien selv om det ikke er grunnlag for det.

– Hva vil dere oppnå med et nytt møte med KS?

– Vi vil diskutere forståelsen av avtalen. Og synliggjøre bakgrunnen for kravet vårt. Vi vil formidle uroen som medlemmene ytrer.

Var ment som «kriseturnus»

Lill Sverresdatter Larsen utdyper:

– Det viktigste er at medlemmene ikke skal jobbe lange vakter. Det vi avtalte, var ment som en type «kriseturnus» som skulle gjelde ved behov. Vi vil unngå at medlemmene blir overbelastet. Er det behov for slik turnus, mener NSF at sykepleierne skal ha kompensasjon for belastningen og smitterisikoen det medfører.

NSF-lederen mener at kompensasjon vil kunne bidra til å motivere arbeidstakerne til å stå løpet helt ut gjennom koronaepidemien.

– Og til å forbli i yrket også etter at epidemien er over, sier hun.

– Noen lager sine egne retningslinjer

– Det pågår en debatt om hjemmesykepleiere skal bruke munnbind eller ikke hos alle pasienter. Er det et eksempel på uroen du nevner?

– Det er absolutt det.

Les om munnbinddiskusjonen: – Smittefrykt blant hjemmesykepleierne, flere ønsker å bruke munnbind

– Hva tenker du om problemstillingen?

– Vi forholder oss til anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og fra Folkehelseinstituttet når det gjelder bruk av smittevernutstyr. Men vi ser er at en del arbeidsgivere lager egne retningslinjer, mer ut fra utstyret de har og ikke nasjonale føringer. Sånt skaper uro.

Larsen presiserer behovet for at sykepleiere melder avvik når avvikende retningslinjer dukker opp:

– Når det er brudd på nasjonale føringer og kommuner lager egne retningslinjer, der de mener at mindre strenge krav er godt nok, skal det meldes som avvik. Og de ansatte må ta det opp med ledelse, tillitsvalgte og verneombud.

– Det er blant annet slik dokumentasjon fra medlemmene vi vil ta med oss i drøftingene med KS.

Økte overtidssatser også for dem uten koronaturnus på sykehus?

Da avtalen om økte overtidssatser i sykehusene ble kjent, ytret mange seg i sosiale medier, både ansatte på sykehus og kommuner.

– Det oppsto en del forvirring om hvem overtidsavtalen i sykehusene skal gjelde for?

– Jeg vet ikke om det er forvirring. Jeg oppfatter at mange mener det er like god grunn til økte overtidssatser også for dem som ikke endret turnus, sier NSF-lederen.

Larsen viser til at avalen legger til rette for lokale løsninger.

I avtalen står det:

«I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 20. mars.»

– Det beste vi fikk til

– Avtalen var det beste vi fikk til med Spekter. Det er ikke sånn at vi får alt vi ønsker oss, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun legger til:

– Medlemmer i sykehusene som mener de er berettiget til overtidssatsene, må si fra til tillitsvalgte.

Hvor mange som har laget lokale avtaler på de enkelte sykehus, har ikke NSF-lederen oversikt over nå.

Les også:
FHI oppretter planleggingsgruppe for koronavaksine Forrige artikkel Møtte Erna Solberg fredag – fikk støtte til mer heltid Neste artikkel