Sykepleiere fra generasjon Z krever mer: – Det er jo det som gjør det artig å være leder også

– Som leder har jeg vært med på å se den nye generasjonen komme inn i jobben, og jeg har sett endringene, sier Pia Helen Hotti Simensen.

Hun leder Seksjon for fordøyelse og nyre ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Sammen med kollega Marianne Terese Karlsen har hun skrevet masteroppgaven Generasjon Z – «Hva kan jobben gjøre for meg?». Temaet springer ut av endringene de begge har erfart i møte med yngre ansatte.

– Jeg hadde en veldig klok leder som satt før meg, og hun oppsummerte endringene med at det har gått fra «hva kan jeg gjøre på jobben min?» til «hva kan jobben gjøre for meg?», forteller Simensen og legger til:

– Som leder lurte jeg på hvordan jeg kan møte den unge medarbeideren bedre. Derfor ville jeg studere dette for å få mer kunnskap, rett og slett, om mennesket jeg har foran meg. For jo mer kunnskap jeg har om de jeg er leder for, jo mer kan jeg tilpasse min lederstil og møte dem.

Reflekterende ledelse og pris for fremtidstenkning

Hotti Simensen er nå i sitt tredje år som seksjonsleder, og hun legger stor vekt på refleksjon rundt egen lederstil og arbeidsmiljøet hun skaper.

– I hvert fall har jeg, sammen med mine ledere og støttespillere, jobbet for å legge til rette for en god arbeidsplass, sier hun.

Tidligere i år ble hun kåret til Framtidens leder av KLP og Stiftelsen Administrativt Forskningsfond – en utmerkelse hun mener handler like mye om hele arbeidsplassen som om henne personlig. I en tidligere omtalt omorganisering har hun ledet et omfattende forbedringsarbeid, som blant annet har redusert sykefraværet og fylt flere ledige stillinger.

Parallelt med jobben tok hun en MBA ved Handelshøyskolen i Bodø, og erfaringene hennes ble et viktig utgangspunkt i masteroppgaven.

– Hva vi fant i forbindelse med mastergradsavhandlingen, var også i stor grad i tråd med forventningene, medgir hun. 

– Og det var særlig dette med at generasjon Z har høy selvtillit, samtidig som de trenger hyppigere tilbakemeldinger og trygghet.

Høye krav og behov for fleksibilitet

Undersøkelsen deres viste også at lederne opplever et økt behov for individuell oppfølging, tett veiledning og fleksibilitet – særlig knyttet til arbeidstid og fritid.

– Det gjelder spesielt dette med fleksibilitet og fritid, presiserer hun.

– Mange av dem har også linet opp løpet sitt og jobber kanskje kortere på sengepost før de skal videre til noe nytt.

Lyttende ledelse i presset helsevesen

I et helsevesen preget av bemanningsutfordringer mener Hotti Simensen at ledere må være lydhøre for de ansatte, uavhengig av generasjon.

– Men jeg tenker samtidig at vi ikke har nok helsepersonell, og vi må ta vare på de vi har, sier Hotti Simensen.

Hun understreker at det å legge til rette for en god arbeidshverdag innenfor gjeldende rammer er en viktig del av lederrollen.

– Og innen de rammer og handlingsrom som finnes, tenker jeg at det er mitt ansvar som leder å legge til rette for at alle får en så god arbeidsdag som mulig, understreker hun.

Motivasjon gjennom medvirkning

Blant tiltakene hun trekker frem som effektive, er å gi de ansatte mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag og å sikre at alle blir hørt.

– Det skjer noe med motivasjonen når de får mer eierforhold til arbeidsplassen og hvor de får lov til å bruke stemmen sin, sier hun og fortsetter:

– Jeg opplever at de aller fleste ønsker å være med å forme hvordan vi har det, og alle trenger å bli sett og hørt, også de medarbeiderne som har lengre fartstid. Likevel opplever jeg at de som er litt eldre, i mindre grad trenger at jeg er like «på». De stoler nok mer på at hvis jeg har en tilbakemelding, så gir jeg det. Mens de unge medarbeiderne søker det mye mer.

– Det er jo det som gjør det artig å være leder også, synes hun.

12-timersvakter som et generasjonstiltak

Blant tiltakene som er innført etter ønske fra de yngre medarbeiderne, nevner hun 12-timersvakter – noe de nå tester ut i seksjonen.

– Vi startet med 12-timersvakter for å henge med i tiden, og evalueringene så langt er at det er fint, sier hun. 

– De opplever at gulroten med at de etterpå får mer fritid, er stor nok.

Hun er samtidig tydelig på at dette ikke passer for alle.

– Vi er i ulike stadier i livet, og det skal vi ha respekt for, sier hun og legger til at det er mest unge medarbeidere 12-timersvakten har appellert til. 

– Dette understøtter hvor viktig det er å kunne være med å forme sin egen arbeidshverdag, og at jeg som leder er lydhør og tar små og store tilbakemeldinger på alvor. Uansett alder så er det lov å komme med forslag om hvordan vi skal ha det hos oss, medvirke til egen turnus og være med å forme for eksempel fagdagene og fagdagsukene vi har.

Generasjon Z er fremtiden

– Og jeg ønsker å være en som er til stede, en som er å regne med, en som legger til rette for mestring, og en som har fokus på fag, sier Simensen.

Hun peker på styrken i generasjon Zs faglige ambisjoner og digitale ferdigheter, men også på behovet for å tilpasse forventningene mellom teori og praksis.

– Blant annet er de veldig teoretisk sterke, sier hun.

– Det tror jeg henger mye sammen med at de vil gjøre en god jobb, og de vil prestere både på skolen og på jobb. Noen ganger kan det være en utfordring når teori og praksis møtes, og det kan være litt krasj i forhold til forventninger. Da må en på en måte møtes litt på halvveien, være løsningsorientert og se på muligheter.

For Hotti Simensen handler det ikke bare om å forstå de yngste, men også om å se hvordan ulike generasjoner kan utfylle hverandre – og skape et sterkere fellesskap på arbeidsplassen.

– Den nye generasjonen kommer inn med ny kunnskap, og de er veldig digitale, mens de eldre generasjonene er gode på å løse det praktiske.

Sykepleieren mener vi ikke må være redde for endringer. 

– Generasjon Z er fremtiden vår, og skal vi lykkes, så må vi møte dem, snakke samme språk og være der for dem.