fbpx Ber smittevernkyndige sykepleiere dra til andre land Hopp til hovedinnhold

Ber smittevern­kyndige sykepleiere dra til andre land

Sissel Overvoll
SOLIDARISK: – Koronapandemien krever solidaritet mellom land, sier Sissel Overvoll, snart intensivsykepleier. Hun har vært i feltarbeid for Leger Uten Grenser ni ganger. Her på ebola-oppdrag i Guinea i 2014. Foto: Leger Uten Grenser

Norge har sykepleiermangel. Koronaen krever sitt. Er det tiden for å sende sykepleiere ut i verden? – Ingen grunn til at enkelte land skal ruge på sine ressurser. Vi må dele, sier Sissel Overvoll, sykepleier i Leger Uten grenser.

Leger Uten Grenser søker nå spesifikt etter sykepleiere med erfaring innen smittevern og smittevernrådgivning.

Det er første gang organisasjonen henvender seg direkte til norske sykepleiere med akkurat denne kompetansen. «Akkurat nå trenger vi helsearbeidere med smittevernserfaring for å jobbe i prosjektene våre», står det på nettsiden.

Covid-19 kommer i tillegg

Sykepleier Sissel Overvoll har vært på ni oppdrag for Leger uten Grenser.

– Hvorfor akkurat nå?

– Behovet er større enn noen gang. På grunn av covid-19 tas det ekstra forholdsregler i alle land. Vi behandler jo pasienter med smittsomme sykdommer allerede, sier hun.

Sykepleierne og legene i Leger Uten Grenser jobber på steder der mye er mangelvare, som personell, infrastruktur og utstyr.

– Da blir det enda mer krevende å tenke på covid-19 i tillegg, sier Overvoll.

Sissel Overvoll, sykepleier
HÅNDTERER KRISE: Sissel Overvoll har tatt med seg kunnskap til flere afrikanske land. Men også omvendt: – Flere får nå øynene opp for hvor viktig det er å ha erfaring med krisehåndtering, sier Overvoll. Her er hun på et behandlingssenter for ebola i Guinea. Foto: Amandine Colin/Leger Uten Grenser

Bor tett, vanskelig å informere

– Afrikanske land har lang erfaring med epidemier, og har vært tidlig ute med å stenge ned for å hindre smitte?

– Ja, men måten de bor på og får informasjon på, gjør det vanskelig, påpeker hun.

Mange bor tett i små hus, brakker eller telt. Noen har radio og internett, men mye av informasjonen overleveres muntlig.

– Dessuten har jo helsevesenet nok av utfordringer fra før.

Overvoll utdanner seg nå som intensivsykepleier (er ferdig til jul) og har ikke vært i felt siden 2018. Hun jobber nå på generell intensiv på Rikshospitalet, på covid-19-kohorten.

– Har knapt én respirator i hele landet

I Norge har antallet tilgjengelige respiratorer vært et hett tema i koronanyhetene.

– Her hjemme telles det hvor mange hundre respiratorer vi har. Regjeringen bestilte tusen nødrespiratorer. I mange afrikanske land fins det knapt én respirator i hele landet. Dessuten er det lite strøm til å drive dem og mangel på personell som faktisk kan betjene dem, sier Overvoll.

Hun legger til:

– Og vi ser jo at mange av dem som blir syke av covid -19, trenger respiratorbehandling.

– Må dele på sykepleierne

– Men har vi råd til å tenke på andre enn oss selv nå? Det kan komme en bølge to her, og vi trenger å ha sykepleiere i beredskap?

– Jeg ser meg selv som en verdensborger, først og fremst. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal dele på ressursene, sier Overvoll.

– Jeg vet at mange arbeidsgivere ikke vil la helsepersonellet reise ut av landet. Jeg har full forståelse for at det er behov for dem. Men det spørs hvem du ser på som ditt folk, og som dine brødre og søstre. Om du velger å se på dem i Norge eller i verden.

Målet for Leger Uten grenser er å opprettholde prosjektene som allerede er etablert på normal måte, i tillegg til å beskytte mot korona.

– Hvis vi avslutter, vil veldig mange liv gå tapt, frykter Overvoll.

Hun så hele familien dø, én etter én

I 2014 så Overvoll en hel familie dø av et annet kjent virus: ebola. Men hun så også trebarnsmoren Rose, 18 år, bli frisk.

Overvoll var i Guinea i Vest-Afrika og jobbet på en spesialenhet for ebolapasienter.

I et intervju med Sykepleien fortalte hun hva som gjorde særlig sterkt inntrykk:

– Å se hvor hjelpeløs man er, både som menneske og samfunn, i kampen mot sykdom der det ikke fins behandling. Hjemme er vi jo vant til at det går bra, eller i hvert fall at det er håp, sa hun den gangen.

Sissel Overoll, sykepleier,  Guinea
EBOLA: Sissel Overall på ebolaoppdrag i Guinea: – Jeg var stort sett ikke redd. Men på et tidspunkt var jeg syk selv, og da streifet det meg, selv om jeg visste at risikoen var uhyre liten, sa hun til Sykepleien i 2014. Foto: Amandine Colin/Leger Uten Grenser

Nå opplever også nordmenn hva en epidemi, til og med en pandemi, kan kreve av tiltak.

Ebola er mange ganger mer dødelig

Forskjellen på ebola og sars-cov-2 er likevel stor: Begge virusene smitter lett, men ebola er mange ganger mer dødelig.

Over 11 300 mennesker døde i tidenes største ebolautbrudd i Vest-Afrika i 2014–2016, ifølge Leger Uten Grenser. Den demokratiske republikken Kongo ble rammet av et stort ebolautbrudd i 2018, og utbruddet pågår fremdeles.

Flest med covid-19 i Sør-Afrika

I Afrika er det Sør-Afrika som har flest smittede med covid-19. Sist uke har det ifølge Verdens helseorganisasjon også vært en sterk økning i antall smittede i land som Sør-Sudan, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. I alle disse landene jobber Leger Uten Grenser.

– Og nå har det brutt ut i flyktningleirer i Sør-Sudan. Det bekymrer meg veldig, sier Sissel Overvoll.

Hun har selv hatt oppdrag der to ganger.

– Folk bor veldig tett. Det er stor mangel på hygieneartikler og mat som de trenger for å holde seg sterke og sunne. Og de mangler helsehjelp.

Ikke bare korona – også lassafeber

– Hva vil sykepleierne som har erfaring med å behandle infeksjonssykdommer, kunne gjøre i felt?

– I Irak trengs det sykepleiere til covid-19-sentre. Men det fins også andre smittsomme sykdommer. Som ebola, selvfølgelig, og lassafeber.

– Hva er lassafeber?

– En type blødningsfeber, lillebroren til ebola.

Lassafeber
  • Lassafeber er en viral hemoragisk feber. Viruset overføres via rotter, og det kan gi blødninger.
  • Tilstanden er utbredt i Vest-Afrika.
  • Lassafeber er endemisk, det vil si at den finnes der hele tiden. Rottene er vedvarende infiserte, og de utskiller viruset gjennom sine ekskreter. Rottene er en kilde til protein, og spises av mange i enkelte områder.

Kilde: Norsk Helseinformatikk, nhi.no

– Det beste jeg noen gang har gjort

– Det er viktig at sykepleiere med smittevernerfaring deler sin kompetanse med verden nå, understreker Sissel Overvoll.

Selv har hun en pause mens hun utdanner seg.

– Og så er det ut igjen?

– Det vil tiden vise. Men det er veldig sannsynlig.

Hun har vært på ni oppdrag: I Sierra Leone, Guinea, Liberia, Nigeria, Sør-Sudan, Jemen og redningsbåt på Middelhavet.

– Det er det beste jeg noen gang har gjort. Jeg anbefaler det på det sterkeste.

– Bare man skjønner prinsippet for smittevern

Tre av oppdragene dreide seg om ebola.

– Men alt gjør inntrykk. Spres koronaen seg i flyktningleiren, krever det mye ressurser.

– Ikke lett?

– En kjempeutfordring. Derfor trenger vi folk med spisskompetanse i smittevern. Ebolaerfaringen er nyttig, men det spiller ingen rolle hvilken sykdom man har vært borti, bare man skjønner prinsippet for smittevern.

Leger Uten Grenser, som har mange flere sykepleiere enn leger, har 50 års erfaring med å jobbe med epidemier:

– Så vi er godt rustet på den måten, sier Overvoll.

Om lag 80 personer reiser på internasjonale oppdrag for Leger Uten Grenser fra Norge hvert år, flere av dem flere ganger. Akkurat nå reiser færre enn vanlig, fordi mange land og grenseoverganger er stengt, og det går veldig få fly, opplyser Leger Uten Grenser i Norge.

Tall for alle internasjonale oppdrag i Leger Uten Grenser i 2018:

  • 3684 utreiser for ikke-medisinske feltarbeidere
  • 2439 sykepleiere og paramedisinsk personal
  • 1743 leger

– Vi kan ta oss råd til å sende sykepleiere

– For meg er det viktig å si at denne pandemien krever solidaritet mellom ulike land, at vi kan ta oss råd til å sende noen av våre sykepleiere.

– Selv om det er manko på intensivsykepleierne?

– Ja, for ser vi det i et globalt perspektiv, så er vi alle en del av menneskeheten.

– Men vi tar også med oss verdifull kunnskap hjem igjen, legger hun til.

– Flere ser at erfaring med krisehåndtering er viktig

Når hun jobber som sykepleier hjemme i Norge, tar hun ofte seg selv i å tenke at «dette hadde jeg kanskje ikke håndtert like bra om jeg ikke hadde vært i felt».

– Det har jeg særlig merket i arbeidet med covid-19, og flere får nå øynene opp for hvor viktig det er å ha erfaring med krisehåndtering. Vi er vant til å tilpasse oss en situasjon som er i endring hele tiden, sier Overvoll.

– Jeg ser ingen grunn til at enkelte land skal ruge på sine ressurser og ikke være villige til å dele når det trengs som mest.

– Det dro et norsk team til Italia?

– Kjempebra. Akkurat sånn det bør gjøres. Dele.

Les også: Norske sykepleiere på vei til Italia: – Det vil bli tøft

Sykepleiere som rekrutteres til oppdrag i felt, må være forberedt på ekstra uforutsigbarhet:

– I arbeidet for Leger Uten Grenser, som i alle andre jobber, blir mer uforutsigbart i koronatida. Reiserestriksjoner og kansellerte fly gjør at utreisetidspunktet kan endre seg fort. Det må feltarbeidere være forberedt på, sier Overvoll.

Sissel Overall, Liberia
OVERLEVENDE: Her er sykepleier Sissel Overvoll sammen med kolleger og ebolaoverlevende i Liberia i 2014. Foto: Morgana Wingard / Leger Uten Grenser
Les også:
Flere vegrer seg for å sende sine nærmeste på sykehjem Forrige artikkel Sykehusene venter lange kirurgiske ventelister etter pandemien Neste artikkel