fbpx Fem døde, to ble friske: Slik kvittet de seg med koronasmitten på sykehjemmet Hopp til hovedinnhold

Fem døde, to ble friske: Slik kvittet de seg med koronasmitten på sykehjemmet

Eva Maria Lim, styrer på Gullstålhjemmet sykehjem
UNNTAKSTILSTAND: Med isolerte pasienter og ledere i karantene var det bare en ting å gjøre: – Jeg måtte ta kommandoen, sier styrer Eva Maria Lim, som ble sykepleier i 1986. Foto: Paul André Sommerfeldt/NRK

– Til slutt hadde vi et flott «koronateam». De tålte å gå lange vakter, og mange vakter på rad, forteller styrer Eva Maria Lim.

Det var bare et tidsspørsmål: Koronasmitten måtte komme på et sykehjem også i Bergen. 

19. mars skjedde det. En pasient på Gullstøltunet sykehjem testet positivt på koronasmitte.

– Det kan virke som det er 50 år siden, sier styrer Eva Maria Lim nå.

Så kom gladnyheten

Til sammen fikk sju beboerne ved sykehjemmet påvist covid-19. Fem døde. Til slutt kom gladnyheten: To av beboerne med koronavirus ble friske. Og Gullstøltunet har blitt smittefritt.

– Vi har vært i en total unntakstilstand, sier Eva Maria Lim.

Se hennes liste over suksessfaktorer nederst i saken.

Sykehjemslederen har vært på jobb mesteparten av sine våkne timer i denne perioden.

Når Sykepleien får kontakt med henne, er hun i ferd med å avslutte dagen til normal tid for første gang siden utbruddet kom. Hun vil gjerne fortelle hva de har vært gjennom. Dagen etter. For nå vil hun ta seg en fjelltur i finværet.

Flest covid-19-dødsfall på sykehjem

De fleste dødsfall der det er påvist covid-19 i Norge, skjer nå på sykehjem. Ifølge VG har 78 til nå dødd på sykehus. 124 har dødd på sykehjem.

Flest sykehjemspasienter har dødd i Oslo, minst 29. Vallerhjemmet i Bærum har vært hardt rammet, med ti døde.

I Bergen har det vært koronadødsfall på fire sykehjem. Verst rammet er nå Metodisthjemmet, med 13 dødsfall. Der har fylkesmannen åpnet tilsyn for å undersøke om sykehjemmet drives trygt.

Mens Metodisthjemmet er midt oppi det, har altså Gullstøltunet kommet seg over kneiken.

Vet ikke hvor smitten kom fra

Tilbake til mars: Hva skjedde på Gullstøltunet i Bergen?

Da en av pasientene fikk problemer med å puste, ble han innlagt på sykehus. For sikkerhets skyld ble pasienten, som hadde underliggende sykdom, testet for covid-19.

– Men vi trodde ikke at testen skulle være positiv, sier styrer Eva Maria Lim.

To dager senere, torsdag 19. mars, like etter vaktskiftet, kom den uventede tilbakemeldingen: Testen var positiv.

Hvor smitten kom fra, er fortsatt ukjent.

Kalte tilbake dagpersonalet

– Vi antok at alle ni beboerne på avdelingen hans kunne være smittet, i hvert fall de tre som var nærmest ham. Nå måtte vi begrense smitten. Beboerne måtte isoleres.

Det første styreren gjorde, var å kalle tilbake dagpersonalet. «Men vi er jo sikkert smittet», sa de. «Dere må isolere pasientene», fikk de høre.

– De var de beste vi har, en dugende gjeng. De syntes ikke oppgaven var så skremmende, sier Lim.

Seinvaktene fikk ikke komme inn på avdelingen.

Tok på smittetøy og forklarte pasientene hva som skjedde

Dagvaktene kom tilbake, tok på seg smittetøy, snakket med pasientene.

– De klarte på en rolig og omsorgsfull måte å forklare hva som skjedde. De ga dem mat og medisiner, stelte dem.

Klokken 22, da alle var lagt, satte de seg ned og ringte til alle pårørende.

Så overtok nattevaktene.

Avdelingslederen og flere andre sentrale personer i avdelingen var i karantene allerede, blant annet etter utenlandsreiser.

– Så jeg måtte ta kommandoen, sier styrer Eva Maria Lim.

Hadde bare fire tester, måtte vente på symptomer

Lim satte i gang med å bemanne den isolerte avdelingen for tre dager – fredag, lørdag og søndag. Fikk ordnet sykepleiere på alle nettene.

Elleve måtte i karantene i tillegg til dagskiftet, legen inkludert.

Tester var mangelvare. Noen var gått ut på dato.

– Til å begynne med visste vi ikke hvem flere som kunne være smittet. Vi hadde fire tester, og vi kunne ikke teste for tidlig. Symptomene måtte vi bare vente på. Men egentlig visste vi ikke hva som var symptomer på covid-19 på den tiden, sier Lim.

Screening ble ikke gjort før det var gått to uker. Av de ansatte fikk sju påvist smitte, fem hadde sannsynligvis fått den på jobb.

– Koronateamet tålte å gå lange vakter

– Til slutt hadde vi et flott «koronateam». De tålte å gå lange vakter, og mange vakter på rad.

Koronateamet besto av sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter som kjente pasientene godt.

– De tålte en trøkk. De ble så tøffe, skikkelige resere. De leste teori, så på video for å lære seg prosedyrer, sier Lim.

Ansatte var redde for å bli smittet

Eva Maria Lim opplevde også mye redsel blant de ansatte.

– Flere hadde selv underliggende sykdommer og familiemedlemmer i risikogruppen.

De kunne ikke jobbe i koronateamet.

– Flere sa de hadde lyst til å sykmelde seg for å unngå risikoen ved å være på jobb. Tre av fire nyansatte trakk seg. Det er ikke bare å omplassere personale. Vi må vite at folk er trygge. Er man redd, gjør man feil. Å sikre trygg bemanning er ufravikelig, fastslår styreren.

Renholderne jobbet overtid

Oppi det hele kom det nyheter fra Italia. TV viste pasienter som døde alene, og helsearbeidere som slet seg ut.

– Jeg var på jobb hele tiden. De andre avdelingene hadde mange i karantene. Også lederen for renhold var i karantene, sier Lim.

Men allerede dagen etter at pasientene ble isolert, ble hele avdelingen vasket ned. Tak, vegger – alt ble tatt. Tre renholdere måtte jobbe overtid for å få dette til.

Vasket med ozonvann

Begrepet kohortisolering var ukjent for dem da, men det var jo det de hadde gjort. Det vil si å legge pasienter med samme diagnose på samme areal.

Alle smittede var i samme avdeling og var dermed lett å isolere. De laget seg prosedyrer.

– Problemstillingene var mange, og både sykehjemsetaten og smittevernkontoret bisto oss i vanskelige spørsmål. Vi hadde kontakt nesten daglig.

«Hva slags klode er vi på?», tenkte Lim.

– Vi smittevasket alt. Også matvarer fikk en omgang med ozonvann, som vi har tilgang til.

Å vaske hender i ozonvann skal være like bra som håndsprit, ifølge forskning.no.

Erklært smittefritt

Det første dødsfallet kom 29. mars. En uke senere, 5. april, hadde Gullstøltunet mistet fem beboere grunnet korona.

Til sammen ble sju beboere smittet. Fem av dem døde, to ble friske. To av de isolerte beboerne ble ikke smittet, og to ble altså friske.

Dagmar Toft er friskmeldt etter å ha blitt syk av koronaviruset
BLE FRISK: Dagmar Toft (89) er den ene av de to som ble friskmeldt etter å ha fått covid-19 på Gullstølhjemmet. Foto: Paul André Sommerfeldt/NRK

22. april kunne Gullstøltunet erklære sykehjemmet for smittefritt. Kohortisolasjonen kunne oppheves.

NRK fortalte om Dagmar (89) som overlevde koronaviruset.

– Mye av det vi gjorde, viste seg å være riktig. Vi har ikke forvoldt mer skade enn det som hadde skjedd, sier styreren.

Den største suksessen: Lange vakter

– Personalet fikk beskjed om å ivareta smitterutinene. De fikk «fullmakt» til å si fra til hverandre om de gjorde feil eller glemte seg. Dette ble kommunisert ut hele tiden.

Den største suksessfaktoren mener Eva Maria Lim er de lange vaktene.

– Og det største stuntet vi gjorde var da seinvaktene skulle komme og vi hentet inn dagvaktene.

To av dem fikk siden påvist covid-19.

– Den velviljen var veldig verdifull

Sykepleier Cathrine Bøe Solberg er tillitsvalgt på sykehjemmet og jobber deltid som nattevakt.

– Jeg og tillitsvalgt fra Fagforbundet har hatt mange møter med ledelsen. Veien har blitt til undervis. Velvilligheten var der fra begge sider. Folk har ofret seg, sier hun.

Sykepleier Cathrine Bøe Solberg, tillitsvalgt på Gullstøltunet sykehjem
JOBBET OM NATTEN: Sykepleier og tillitsvalgt Cathrine Bøe Solberg trådte til på koronaavdelingen. – Vi spurte de pårørende om de ville være der hvis det skulle skje noe nattetid. Det var de takknemlige for, sier hun. Foto: Privat

Sykepleiere flyttet over til en avdeling der de ikke var kjent, fordi de som jobbet der vanligvis, var i karantene.

– Det kan jo føles utrygt å gå fra det kjente og i tillegg flytte til en avdeling med smitte. Den velviljen var veldig verdifull, så vi slapp å ta inn nye utenfra. Det gjorde det lettere å snu seg rundt og få kvalitet i arbeidet, sier Solberg.

Flere endret arbeidsmåten sin for å få dette til. Sykepleiere i nattstilling gikk inn og jobbet bare kveldsvakter.

– Det var viktig å ha sykepleiere på alle vaktene, sier Solberg.

Var på jobb da to av pasientene døde

– Det har vært et tett og godt samarbeid oppi det forferdelige som skjedde. Jeg personlig sto i to av dødsfallene, sier Cathrine Bøe Solberg.

Det skjedde om natten.

– Vi var to sykepleiere på den lukkede avdelingen, så jeg følte at vi var kvalifisert bemannet. Selv om det var besøksforbud, fikk pårørende komme.

– Dere så hvor det bar?

– Ja, og vi var nøye med å informere de pårørende. Spurte om de ville være der hvis det skulle skje noe nattetid. Det var de takknemlige for.

Pasientene skulle ikke på sykehus på grunn av tilstanden, det var bestemt på forhånd.

– Var du i karantene?

– Nei. Jeg var ikke på jobb da smitten ble oppdaget, jeg kom på jobb da tiltakene var iverksatt, forteller Solberg.

– Ubehagelig å ikke vite hvor smitten var kommet fra

Også styrer Eva Maria Lim trekker frem samholdet på sykehjemmet:

– Fagligheten, stayerevnen, viljen til å ofre og gi – det var en spesiell ånd på sykehjemmet.

– Smitte hadde vi hatt før, og rutinene for renhold og hygiene var gode. Men det er spesielt med en pandemi der viruset sprer seg så vanvittig lett. Det var også ubehagelig å ikke vite hvor smitten var kommet fra.

Mye har endret seg fra de måtte håndtere koronasmitten til nå:

– Testmetodene og testkapasiteten har blitt bedre. Hadde vi fått smitten nå, hadde det vært enklere. Vi var jo ikke klar over at kohortisolering var et poeng, sier Lim.

Også styreren har sluppet unna karantene.

– Dødsfallet var forventet

Pasienten som først testet positivt, døde altså 29. mars, ti dager etter at smitten ble kjent.

– Hvordan opplevde du det?

– Dødsfallet var en naturlig konsekvens av både underliggende sykdom og viruset. Det var ventet, sier Eva Maria Lim.

– Umulig å se for seg scenarioet på forhånd

– Hva kan andre lære av dere?

– Det er vanskelig å forestille seg situasjonen før du står i den. Man kan jo prøve å være i forkant, men det er nesten umulig å se for seg dette scenarioet. Men det vi har erfart, er viktig å ta med seg videre.

– Hvilke råd har du?

– Overdriv sikkerheten. Vær tett på den første tiden – fra morgen til kveld. Fordel ansvar i den grad det er mulig. Ha teamet og turnus klart, og rekrutter i forkant. Ha klart smittepakker, morspakker, med innholdsfortegnelse, minst tre pakker per ti beboere, lett tilgjengelig, sier hun og legger til:

– Ta vare på personalet.

– Tøft å oppleve pårørendes sorg

– Hva har vært verst?

– Mediene har vært tett på. Smittevernkontoret, også. Rutiner og prosedyrer manglet, og vi fikk skiftende informasjon fra dag til dag. Det var tøft for personalet å jobbe i smitten, og det var tøft å oppleve lengsel og sorg fra pårørende og beboere.

– Og det beste?

– To friske og to ikke smittede! Vi vet at vi kan, og at tiltakene virker. Vi har lært masse, sier Eva Maria Lim.

Hva virket, og hva burde vært annerledes

I ettertid har sykehjemsleder Eva Maria Lim laget seg to koronaplaner. En handler om det som fungerte. Den andre om det de burde gjort annerledes.

Suksesskriterier
  • Innførte «kohort-isolering».
  • Personalet som gikk inn på avdelingen, kom ikke ut før vakten var over.
  • Det ble tilrettelagt med toalett og hvilerom inne i avdelingen.
  • Beboerne på de andre avdelingene ble rådet til å holde seg mest mulig på rommene.
  • Fast, trent personell gikk inn i koronateamet for å unngå at personell gikk på tvers av avdelingene.
  • Øvrige avdelinger i etasjen fikk også økt bemanning, for å ivareta roen i etasjen og kunne bistå avdelingen som hadde smitte.
  • Det ble innført 12,5-timersvakter for å sikre kontinuitet i bemanning og kompetanse.
  • Personale fra de to «friske» avdelingene ble «håndlangere» for «smitteavdelingen». Det ble laget detaljerte rutiner for transport av mat, utstyr, medisiner, skittentøy og boss.
  • Økt renhold, fast renholder i etasjen. Personalet smittevasket på slutten av alle skift.
  • Alle fikk opplæring i smitterutiner. Personalet øvde på å ta på og av smittetøy – gang på gang. På vakt måtte de se på hverandre når de tok på og av smittetøy.
  • Ingen fikk gjøre prosedyrer uten å ha øvd. Ble det gjort feil i avdelingen, måtte alt kastes, og de måtte starte på nytt.
Hva burde vi gjort annerledes?
  • Skulle ha kartlagt personale og kompetanse for å etablere et «koronateam» og «drille» disse personene før utbrudd.
  • Skulle hatt obligatorisk opplæring i smittevernrutiner i forkant av utbruddet, og mye mer praktiske øvelser.
  • Personalet skulle begynt med loggføring etter vakter mye tidligere.
  • Skulle hatt bedre oversikt over smittevernutstyret, og tidligere ha laget et lokalt beredskapslager for smittevernutstyr – felles for alle avdelinger.
  • Skulle fortrinnsvis brukt smittefrakker i tøy. Da burde vi hatt oversikt over antallet på forhånd, og på et tidligere tidspunkt skulle vi latt være å sende dem vi hadde, til sentralt vaskeri. Vi hadde muligheter for å vaske smittefrakkene selv, men fordi vi hadde for få, fikk renholderne merarbeid og ble stresset. De måtte også jobbe unødvendig mange ekstratimer i helger, for at avdelingen med smitte skulle få nok rene smittefrakker.
Les også:
Svensk sykepleier døde brått etter koronasmitte – saken etterforskes Forrige artikkel Italiateam tilbake i Norge: – En veldig følelsesmessig opplevelse Neste artikkel