fbpx Hvordan står det til med smittevernet i hjemmetjenesten? Hopp til hovedinnhold

Hvordan står det til med smittevernet i hjemmetjenesten?

Sykepleier med verneutstyr.

Én av tre kommuner lærer kun opp noen få ansatte i hvordan de skal bruke smittevernutstyr i hjemmetjenesten. Dette er et av resultatene i en ny kartlegging fra Helsetilsynet.

Statens helsetilsyn gjennomførte i perioden 4.–12. juni en kartlegging av hjemmetjenestene i 81 kommuner. Målet var å få en oversikt over følgende:

  • Hva kommunene gjør for å hindre koronasmitte?
  • I hvilken grad kommunene er forberedt på å håndtere en situasjon med smittespredning?
  • Hvilke konsekvenser koronapandemien har for tjenestene til pasienter og brukere?

Alle kommuner har forberedt seg noe

– Hvorfor gjorde dere dette?

– Det har vært mye oppmerksomhet på smittevern i sykehjem, men vi vet at det også finnes det vi vil kalle «sårbare» brukere eller pasienter i hjemmetjenesten, sier fagsjef i Helsetilsynets avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester, Siri Bækkevold.

Det har så langt ikke har vært rapportert om store utbrudd i hjemmetjenesten.

– Derfor ønsket vi også å se hvordan kommunene har brukt tiden på å forberede seg, sier Bækkevold.

– Fant dere noe som overrasket?

– Vanskelig å svare på. Men vi syntes det var interessant at alle kommuner har gjort noe. Vi har likevel valgt å trekke frem noen områder som vi tenker er sårbare, og som vi håper kommunene vil jobbe videre med, sier hun.

– Gjør tjenestetilbudet sårbart

Resultatet av kartleggingen er publisert i rapporten «Kartlegging av smittevern i hjemmetjenestene i kommunene».

Funnene viser blant annet at én av fem kommuner kun har gitt opplæring til utvalgte ansatte.

– De har altså ikke gitt opplæring til alle ansatte i hvordan de skal utføre pleieoppgaver til pasienter som enten er smittet, eller har symptomer på covid-19-smitte, sier Bækkevold.

Én av tre kommuner har i tillegg valgt å bare å gi opplæring til noen av de ansatte i hvordan de skal bruke smittevernutstyr.

– Vi mener dette gjør tjenestetilbudet sårbart. Oppfordringen til landets kommuner er at de gjør en risikovurdering før de velger å kun tilby noen ansatte opplæring, fremfor at alle får det, oppfordrer fagsjefen.

Har en plan, men mangler avtaler

Alle de 81 kommunene sier de har gjennomført tiltak for å sikre bemanningen hvis det blir stort frafall av ansatte. 

Samtidig oppgir halvparten av kommunene at de ikke har laget konkrete avtaler – for eksempel å samarbeide med andre kommuner, bydeler, eller andre virksomheter.

– Særlig små kommuner med få ressurser og få personer med nødvendig kompetanse kan være sårbare for lokale smitteutbrudd. Det å inngå konkrete avtaler med for eksempel nabokommuner, kan være avgjørende for å sikre rask tilgang på kvalifisert personell dersom en smittesituasjon oppstår, sier Bækkevold.

Statens helsetilsyn anbefaler derfor at alle kommuner vurderer å lage slike avtaler.

Mangel på utstyr

Over en tredjedel av kommunene oppgir at de på et tidspunkt har manglet smittevernutstyr. I tillegg oppgir flere kommuner at de har hatt lite utstyr. Kommunene er derfor bekymret for at beholdningen raskt skal ta slutt dersom det oppstår et smitteutbrudd.

Ansatte, pasienter og pårørende har vært bekymret for smitte. Det har derfor vært et uttrykt ønske at alle i hjemmetjenesten skal bruke munnbind.

– Vår kartlegging viser at ansatte i rundt halvparten av kommunene har brukt smittevernutstyr når det ikke var nødvendig, sier Bækkevold.

Fagsjefen mener derfor det er et stort behov for at kommunene blir flinkere til å informere om retningslinjene for bruk av smittevernutstyr til både ansatte, brukere, pasientene og pårørende.

– Det er viktig at alle føler seg trygge på hva som er gjeldende anbefalinger. For å få det til, må det forklares på en god måte hvorfor man benytter smittevernutstyr på en bestemt måte, sier hun.

Mindre hjelp

Nesten alle kommunene i kartleggingen, sier de har redusert, endret eller avsluttet hjemmetjenester til brukere.

– Stort sett alle svarte at det var etter ønske fra brukere, pasienter og pårørende, men også for å hindre smitte, og som en konsekvens av en presset ressurssituasjon, sier Bækkevold.

Hun understreker imidlertid at det må gjøres individuelle vurderinger om det er forsvarlig å endre, redusere eller avslutte tjenester.

– Kommunene må fortløpende vurdere om brukere og pasienter får dekket sine behov i tilstrekkelig grad, sier hun og legger til:

– Tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronapandemien er midlertidige. De bør derfor ikke ha lengre varighet enn strengt nødvendig.

Håper rapporten leses

– Hvordan vil rapporten følges opp ?

– Vi har sendt den ut til alle kommuner og fylkesmenn. Vi håper alle vil lese den og følge våre anbefalinger. Vårt ønske er at rapporten kan gi kommunene nyttig informasjon som de kan lære av, sier hun.

Ifølge Bækkevold blir det ellers opp til Fylkesmennene om de ønsker å gjøre tilsyn ved smittevernet i utvalgte kommuner.

Samsvarer med NSFs inntrykk

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, sier Helsetilsynets funn med tanke på manglende opplæring, stemmer godt med inntrykket forbundet har.

– Opplæring avhenger av at det er tilstrekkelig med fagfolk som innehar denne kompetansen. Funnene henger derfor godt sammen med de tilbakemeldingene NSF fikk fra sykepleierledere i vår, sier Larsen.

Tidligere i vår påpekte derfor NSF ovenfor Helsedirektoratet, Helsedepartementet og Folkehelseinstituttet at det var behov for å lage for nasjonale e-læringsvideoer knyttet til blant annet bruk av smittevernutstyr.

Ut over det, mener forbundslederen funnene i kartleggingen igjen viser behovet for økt bemanning og mer planlagt tid for sykepleiere til å drive sykepleiefaglig ledelse.

– Som for eksempel opplæring i hygiene, smittesporing og smittevern, sier hun.

Deltidsstillinger øker

Larsen synes det er gledelig at alle kommunene sier de har gjort ett eller flere tiltak for å sikre bemanning hvis det skulle bli stort frafall av ansatte.

– For øvrig registrerer vi at antall utlyste heltidsstillinger likevel har gått ned det siste halve året sammenliknet med 2019, selv om situasjonen vi har stått i, skulle tilsi økte stillingsprosenter, sier Larsen og legger til:

– Omdisponeringen av helsesykepleiere er også noe NSF har vært sterkt imot – så hvilke tiltak som er riktig for å sikre bemanning, må diskuteres framover.

Larsen mener at når rundt halvparten av kommunene sier har inngått samarbeid og avtaler med andre kommuner, bydeler eller virksomheter, så viser det at mange har tenkt bredt for å sikre en beredskap.

– Dette er noe flere kommuner bør undersøke nærmere. Det er nå, mens situasjonen er rolig smittemessig, at det er lurt å legge planer, sier hun.

– Alvorlig

Over en tredjedel av kommunene sier at de har opplevd mangel på smittevernutstyr.

– Mangel på tilstrekkelig smittevernutstyr og annet utstyr var, og er, svært alvorlig. Både med tanke på å drive faglig forsvarlig virksomhet for pasientene og for å sikre beskyttelse av ansatte i hjemmetjenestene, sier Larsen.

Hun sier at mangelen skapte, og fremdeles skaper stor usikkerhet og engstelse både for pasient, pårørende og ansatte i tjenestene.

– Overraskende

Nesten alle kommunene i kartleggingen, sier de har redusert, endret eller avsluttet hjemmetjenester til brukere. Stort sett alle svarte at det var etter ønske fra brukere, pasienter og pårørende, men også for å hindre smitte, og som en konsekvens av en presset ressurssituasjon.

– Hva tenker NSF om det?

– At endringer i tilbudene først og fremst var et ønske fra brukere, pasienter og pårørende kan synes noe overraskende, sier Larsen og legger til:

– Samtidig vet vi at det også var et «underforbruk» av fastlegetjenester og andre typer tjenester når de kraftigste tiltakene var iverksatt i samfunnet.

I NSFs medlemsundersøkelse svarte 80 prosent av sykepleierne i hjemmetjenesten at pasient eller pårørende hadde avvist tjenestene fordi de var redde for å bli smittet.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse