fbpx – Elendig, sier NSF Student om regjeringens krisehjelp til studenter Hopp til hovedinnhold

– Elendig, sier NSF Student om regjeringens krisehjelp til studenter

Portrett av leder Ingvild Berg Lauritsen og nestleder Martin Ottesen Wichstad i NSF Student
VIL HA STIPEND: – Vi må i hvert fall prøve å få gjennomslag for at studielånet kan gjøres om til stipend – at vi får til en konverteringsordning, sier nestleder i NSF Student, Martin O. Wichstad. Foto: Ingvald Bergsagel

Regjeringens krisepakke om mer gjeld er et elendig tilbud, mener NSF Student.

Kunnskapsdepartementets tilbud om krisehjelp kommer i form av at studentene kan få lov å ta opp mer gjeld. Et ekstra lån fra Lånekassen på 26 000 kroner er tilbudet til studentene som brått har mistet biinntekter på grunn av de drastiske tiltakene for å stoppe koronaviruset.

– Pakken som legges frem, er elendig! Rett og slett, sier nestleder i NSF Student, Martin O. Wichstad og legger til:

– Ikke minst fordi vi sykepleierstudenter nå er en del av beredskapstroppen i krisen vi er i.

Skuffede studenter

Wichstad sier til Sykepleien at både studentorganisasjonen i Unio og Norsk studentorganisasjon (NSO) har levert inn forslag til krisepakke.

– Derfor er det ekstra skuffende at departementet har falt på den krisepakken de nå tilbyr, sier Wichsta.

– Hva gjør dere nå?

– Vi må i hvert fall prøve å få gjennomslag for at studielånet kan gjøres om til stipend – at vi får til en konverteringsordning, sier han.

Stortinget må rette opp

NSF Student er ikke alene om å være misfornøyd. Leder i NSO, Marte Øien, sier til NTB at krisepakken er uakseptabel.

– Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde, sier Øien.

Hun mener det slett ikke er støtte å tilby studenter penger som må betales tilbake.

– Nå setter vi vår lit til at Stortinget retter opp i denne urettferdigheten, sier hun.

Ap skuffet

På Stortinget får NSO full støtte fra Arbeiderpartiet og SV.

– Jeg er veldig skuffet over at regjeringen går inn for en ordning som kun gir studentene mer lån og gjeld, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg.

Han mener studentene burde ha fått tilbud om mer stipend i stedet.

– Det er tross alt snakk om studenter som får bortfall av inntekt på grunn av krisen, da er ikke et lån godt nok, sier Solberg.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener forslaget vitner om manglende forståelse for den situasjonen mange studenter nå står i.

– Mer lån er en tung bør å legge på unge menneskers skuldre. Løsningen er stipend, ikke lån, sier hun.

«Usolidarisk»

LO-sekretær Kristin Sæther mener pakken er «usolidarisk og urettferdig».

– Dette utsetter bare problemet og er ingen reell hjelp, tvert imot, sier Sæther.

– Det er helt hårreisende at studentene skal ut av krisen ved å øke gjelden sin. For våre studenter er boligmarkedet nesten umulig å komme inn i, det blir mest sannsynlig veldig få sommerjobber, og nå ønsker regjeringen at de skal få dekt inntektstapet sitt ved å ta opp enda mer gjeld, fortsetter hun.

Også LO ber om at krisehjelpen i stedet gis som stipend til studentene.

Får alt i én pott

Forslaget til hjelpepakke innebærer også at studentene får utbetalt lån og stipend for mai og juni sammen med utbetalingen for april.

For en student som mottar fullt lån og stipend, utgjør dette 27 550 kroner.

–  Dette er et tiltak som på kort tid gir studentene mer å rutte med, sier Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet har også bestemt seg for å utsette fristen for å søke ordinært lån og stipend hos Lånekassen. Ny frist blir 15. april. De som ennå ikke har søkt for dette semesteret, kan dermed fortsatt gjøre det, og studenter som har søkt om mindre enn maksbeløpet, kan søke om mer.

Gjør det de kan for at sykepleierstudenter skal få gjennomføre praksis

Koordinator i Sentralt fagforum i NSF, ansvarsområde for psykisk helse og rus
PRAKSIS: Espen Gade Rolland jobber på spreng for at sykepleierstudentene ved Lovisenberg får gode praksisplasser. Foto: Marit Fonn

Rundt 90 av 110 plasser ble borte på grunn av koronautbruddet.

Mandag skulle 110 andreårsstudenter i sykepleie begynt sin praksis i spesialisthelsetjenesten ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo.

– Rundt 90 av disse plassene ble borte på grunn av koronautbruddet, sier studieleder Espen Gade Rolland.

I tillegg begynte førsteårsstudentenes praksis i kommunehelsetjenesten forrige uke, mens tredjeårsstudentene skal ut i praksis i uke 16. 

For å sørge for at alle sykepleierstudenter klarer å få bestått praksis, har det vært nødvendig å innføre nye måter å gjennomføre på.

– Vårt ansvar

– Det er vi som utdanningsinstitusjon som har ansvaret for at sykepleierstudentene oppnår læringsutbytte i praksis også i denne krevende situasjonen, sier Espen Gade Rolland.

– Det har Kunnskapsdepartementet vært helt tydelige på.

Det er med andre ord høgskolens ansvar å sørge for at studentene som uteksamineres, kan det de skal kunne som ferdig utdannede sykepleiere.

Rolland har de siste dagene fått mange henvendelser fra sykepleierstudenter som har mistet sin praksisplass.

– Hva kan de gjøre?

– Mange sykepleierstudenter har jobb i helsevesenet ved siden av studiene. De kan kontakte sin arbeidsgiver og høre om det er mulig å inngå en såkalt særavtale II – altså at de kan få gjennomført praksis på arbeidsplassen sin, forklarer Rolland.

Dersom arbeidsgiver er positiv, kontakter arbeidsstedet eller studenten Rolland.

– Vi lager da sammen en avtale om hva studenten skal læres opp i, og hvordan det kan gjennomføres. Det er dette arbeidet vi er i full gang med nå, sier han.

Rolland legger til at også arbeidsgivere kan spørre sykepleierstudenter de har ansatt, om de ønsker å ta praksis hos dem.

– Men en avtale må uansett forankres med oss.

Regner med oversikt før påske

Rolland har i skrivende stund ikke oversikt over hvor mange av studentene som har klart å skaffe seg ny praksisplass.

– Vi håper å få oversikt før påske, sier han.

– Vil dette føre til at praksisperioden blir forlenget ut over de opprinnelige åtte ukene?

– I utgangspunktet ikke. Sykepleierstudentene er normalt i praksis fire dager i uken. Med særavtale II utarbeider arbeidsgiver og student turnus, slik at det er ingenting i veien for at uketimetallet studentene er i praksis, økes. Det er også mulig å gjennomføre praksis i påsken. Slik det ser ut nå, tenker vi det er fullt mulig å oppnå læringsmålene i praksis, sier han.

– Vi har laget en egen nettside med detaljert informasjon om hva studentene kan gjøre. Særavtalen er også lagt ut her, sier Rolland.

Arbeidsgivere tar kontakt

– Har dere fått henvendelser fra helseinstitusjoner som ønsker å ta imot studenter?

– Ja. Det er flere sykehus og sykehjem som har tatt kontakt med oss og sier at de ønsker å ta imot sykepleierstudenter i praksis, basert på særavtale II. Det er positivt, og viser at tjenestene er omstillingsvillige for et slikt samarbeid, sier Rolland og legger til:

– Det er imidlertid viktig å understreke at vi selvfølgelig har et ansvar for å bistå helsetjenesten i disse krisetider, men vi er i tillegg ansvarlig for at sykepleierstudentene oppnår nødvendig kompetanse, så vi må ha to tanker i hodet samtidig, sier han.

Også rektor ved Lovisenberg, Lars Mathisen, er klar på at studentene skal sikres gode praksisplasser.

– Vi vil ikke at det skal henge et stigma ved vitnemål fra 2020 – her skal samfunnet kunne stole på kvalitet og skikkethetsvurderinger, skriver han i en e-post til Sykepleien.

De forskjellige sykepleierutdanningene har laget lokale løsninger på praksisproblematikken. Her kan du lese mer om hvordan de løser det ved Lovisenberg.