fbpx Norske sykepleiere i Italia: – Det er nå vi kan bli syke Hopp til hovedinnhold

Norske sykepleiere i Italia: – Det er nå vi kan bli syke

Bildet viser to sykepleiere på en sykehusstue.
SERIATE UTENFOR BERGAMO: Her bistår norske leger og sykepleiere det lokale helsevesenet under koronakrisen. Foto: Privat

Det er senior medicine officer (SOM) som sier dette under samling etter jobb.

Det han mener, er at vi nå har vært her såpass lenge, at vi fra nå av og utover vil kunne begynne å kjenne symptomer om vi skulle være smittet.

Vi blir litt stille alle sammen.

Målet og forventningene er selvsagt at alle 19 skal komme friske hjem igjen.

Risikoen for at noen av oss kan bli smittet, er selvsagt veldig til stede.

Vi er tross alt i et område som har blitt døpt til episenteret for korona.

Bildet viser Medisinsk innsatsteam.
19 FRA NORGE: Leger, sykepleiere og logistisk personell bistår i koronakrisen i Italia. Foto: Privat

Stoler på utstyret og meg selv

Vi omgås kun hverandre, men alle vi oppholder oss mesteparten av dagen med koronapasienter.

Jeg er ikke redd.

Jeg har akseptert risikoen, men gjør selvfølgelig mitt ytterste for at jeg skal unngå å bli smittet.

Jeg må stole på utstyret jeg bruker, på mine egne evner til smittevern og til min kunnskap om smitteveier.

Jeg har lang fartstid i sykepleieryrket, og har jobbet med smittepasienter før, så jeg må stole på meg selv og mine handlinger.

Den samme tillit har jeg til resten av teamet. Dette er profesjonelle og flinke folk.

Bildet viser en sykepleier på en sykehusstue.
PÅ SYKEHUSET: Der er det kun covid-19-pasienter. Foto: Privat

Har mistet kolleger

Noen faktorer er selvsagt utenfor vår kontroll, og det må vi bare leve med. Det er der risikoen ligger.

Christina, som er sykepleier her på Ospidale Bolognini og som jeg jobber med, spurte meg om jeg ikke hadde vært redd for å komme hit.

Jeg benektet dette med samme forklaring jeg nettopp beskrev her, om enn med litt færre stotrende italienske ord, støttet av noe engelsk.

Hun nikket gjenkjennende.

Hun fortalte at hun hadde vært veldig redd i starten. Hver eneste dag hadde tre–fire kolleger måttet dra hjem fordi de var blitt syke. De ble færre og færre på jobb, mens antallet pasienter skjøt i været.

Noen av kollegene ble svært syke, noen var bare i karantene, men de har også mistet kolleger her.

Som påskeaften, da var det en dyster stemning blant personalet. Sjefsykepleieren, som har nær kontakt med vår «head nurse», kunne gråtkvalt fortelle at de nettopp hadde mistet en av sine kolleger.

Det var ikke den første.

Bildet viser tre sykepleiere med smittevernutstyr.
NYE KOLLEGER: Janecke Engeberg Sjøvold og Cathrine Aanesen fra Norge sammen med Christina fra Italia. Foto: Privat

En pasient som kom seg

Det er tøffe tak og mye trist, men i dag hadde vi en veldig rørende opplevelse på vår avdeling.

En av våre pasienter som har vært noen dager på en annen intensivavdeling, kom tilbake i morges. Han var nå trakeostomert (pustetube i et hull på halsen i stedet for gjennom munnen) og fikk mindre sedasjon (sovemedisin). Det er mindre plagsomt med trakeostomi og pasienten kan være mer våken da.

I løpet av dagen våknet han litt til, og legen pratet til ham. Han fulgte legen med øynene, og vi så at det var kontakt. Legen gikk fra avdelingen, men kom raskt tilbake, sammen med pasientens datter, som er sykepleier på en annen avdeling her på sykehuset.

Jeg må innrømme at tårene trillet da hun kom opp, tok hånden hans og sa: «Ciao pappa».

Alle sykepleierne sto rundt sengen og smilte med tårer i øynene, før en av oss tok til vettet og «husjet» de andre vekk så far og datter fikk litt alenetid sammen.

Det er disse lyspunktene som gjør det lettere å stå i dette.

Vil yte den hjelpen jeg kan

Det er klart at vi kjenner litt ekstra etter symptomer når vi er her.

Litt sår hals, nysing, hodepine … kan det være?

Men jeg er ikke redd.

Jeg er frisk og sprek og uten noen underliggende sykdommer, så jeg tror jeg hadde stått det over, om jeg skulle bli syk.

Men det hadde vært veldig leit å bli sendt hjem før oppdraget var over.

Jeg vil jo gjerne være her tiden ut og yte den hjelpen jeg kan.

Det ville være et nederlag og en følelse av å svikte de jeg har kommet for å hjelpe.

Jeg vil kjempe videre, skulder ved skulder med mine nye italienske kolleger og venner.

Insieme siamo forti – sammen er vi sterke!

Bildet viser to sykepleiere i smitteverntutstyr på en sykehusstue.
SKAL VÆRE DER I FIRE UKER: Det norske teamet jobber tolvtimers vakter, seks dager i uken. Foto: Privat

Anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold er med i det norske medisinske innsatsteamet som er i Italia for å bistå i koronakrisen.

Hun skriver reisebrev til Sykepleien. Hun publiserer også disse på sin egen blogg: forfatterwannabe

Les alle Janecke Engeberg Sjøvolds reisebrev her:

De VISSTE! Og vi var ventet!

Vi lover å komme tilbake når koronamarerittet er historie

Det er nå de kan gråte

Nok en sorgfull familie i Bergamo …

Det er nå vi kan bli syke

Tomt i avdelingen

Bare reiselystne nordmenn?

Ny avdeling og triste nyheter

En slags hverdag … med mange inntrykk

Vi skal hjem

Les også blogg fra akuttsykepleier Kaja Flatøy i medisinsk innsatsteam: Mitt møte med Bergamo, Italia

– Nok en sorgfull familie i Bergamo … Forrige artikkel Norske sykepleiere i Italia: Tomt i avdelingen Neste artikkel