fbpx Prøvde å teipe, men det hjalp ikke så veldig Hopp til hovedinnhold

Prøvde å teipe, men det hjalp ikke så veldig

Bildet viser Lena Oftedal Olsen.
TYDELIGE SPOR: Lena Oftedal Olsen etter en vakt i fullt smittevernutstyr. Foto: Lena Oftedal Olsen

Etter hver vakt var nesen til Lena Oftedal Olsen rød resten av dagen.

– Man får så innmari merker av masken, sier Lena Oftedal Olsen.

Hun jobbet med covid-19-syke pasienter da flere hundre var innlagt og mange lå i respirator.

Olsen er intensivsykepleierstudent, men ble trukket ut av praksis og tilbake til sin faste jobb på intensivavdelingen på Bærum sykehus. Her jobbet hun med de aller sykeste pasientene.

Begynnende trykksår

Å jobbe inni smittevernutstyret var tett og varmt. Åndedrettsvernet gnagde over nesen og bak ørene.

– Brillene kunne også gnage, forteller hun.

Etter en vakt var hun rød resten av dagen.

Hun prøvde å teipe for å avlaste huden, men det fungerte ikke spesielt godt. 

– Det var nesten som begynnende trykksår, men heldigvis ble det aldri åpne sår. Det kunne det blitt, om dette hadde vart lenger, tror hun.

På hvert skift sto hun inne hos pasienten i fire timer i strekk. På forhånd var det viktig å spise og tisse, og hun sprayet seg med nesespray for ikke å bli tett i nesen.

Bildet viser en sykepleier som tar på smittevernutstyr.
PÅ MED UTSTYRET: På intensivavdelingen på Bærum brukte de blant annet hette. Foto: Lena Oftedal Olsen

Måtte sitte tett

Lena Oftedal Olsen sier hun er glad for at avdelingen, som var omgjort til en ren covid-19-kohort, organiserte seg slik at det var to sykepleiere på hver pasient. Én sto inne hos pasienten i fullt utstyr, én gikk ute og leverte utstyr og annet som var nødvendig for å hjelpe pasienten best mulig. Etter fire timer byttet sykepleierne roller.

På den måten var hun sjelden mer enn fire timer i beskyttelsesutstyr i løpet av en vakt.

– Inne hos pasienten var det mye å drive med, så jeg glemte litt at det gnaget.

Så kom hun på det, gjorde ansiktsbevegelser og jobbet videre.

Utstyret måtte sitte tett på for å gi god nok beskyttelse. Inne på rommet kunne hun ikke ta seg til ansiktet, derfor var det viktig å stramme godt til da hun kledde på seg.

Varmt på rommet

Å jobbe inni utstyret føltes tett. 

– Det var varmt, og jeg kunne oppleve en nesten klaustrofobisk følelse. En gang jeg kom inn på et rom som var varmt, kjente jeg det krible i kroppen. Da tenkte jeg «dette er fælt». Alt i alt gikk det greit. Men jeg er glad vi ikke måtte jobbe i lengre perioder med alt utstyret på.

Se video med Lena Oftedal Olsen og kolleger ved Bærum sykehus her:

Video: Sykepleien/Siv Johanne Seglem
Les også:
Flere koronatiltak oppheves – åpner for besøk på sykehus og sykehjem Forrige artikkel Heklet avlastning for ørene Neste artikkel