fbpx Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
Marit Fonn Foto: Marit Fonn

– Vi bidrar gjerne til å lage egne planer for koronasituasjonen hvis det blir nødvendig, blant annet om arbeidstid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke blitt nedringt fra bekymrede sykepleiere. Det bekrefter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det har vært få henvendelser, men noen lurer på det med beredskap, sier hun.

Hun viser til at myndighetene, og lokale enheter, har utarbeidet beredskapsplaner:

– Disse planene er på et overordnet nivå og gjelder for enhver krise. Sykepleietjenesten vil være en viktig ressurs til å omarbeide dem på en kjapp og konstruktiv måte, sier hun, og føyer til:

– Hvis det skal lages mer lokale planer om koronautbruddet, for eksempel om overtid og utvidet arbeidstid, vil NSF bidra til det.

– Hva med beordring av helsepersonell hvis situasjonen utvikler seg?

– Det er et eget lovverk for det.

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

  • Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
  • Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
  • Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
  • Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

– Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres?

Larsen opplever at sykepleiere gjør det de er vant til å gjøre:

– De følger opp syke personer, tar situasjonen med ro og bidrar til å dele informasjon om enkle og forebyggende tiltak som håndvask, sier hun.

– Sykepleiere er vant til at plutselige situasjoner oppstår, og vi er gode til å omstille oss kjapt.

Hun føyer til:

– Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent. Det er vanskelig å øke belastningen veldig, særlig over lengre tid. I tillegg mangler vi allerede i dag intensivsykepleiere. Da blir prioritering viktig. Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres for å frigi ressurser til dem som trenger intensivkompetanse og utstyr?

Les også: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

– Helsepersonell på kontor kan være aktuelle

NSF-lederen sier at ifølge beredskapsplaner kan annet personell brukes ved økt behov, noe situasjonen med koronaviruset kan føre til:

– Helsepersonell som i dag arbeider på kontor, kan være aktuelle på avdelinger som krever sykepleiekompetanse, mens respirator og alvorlig syke bør håndteres av intensivsykepleiere, sier hun.

– Ved økt behov kan annet kvalifisert personell, som anestesisykepleiere og leger under spesialisering innen medisin, og som har fått opplæring i å bruke en respirator, flyttes til arbeid på intensiv, opplyser Lill Sverresdatter Larsen.

Les også:

Korona-råd: – Bli hjemme i 14 dager

Korona
TESTER KORONA: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer, ikledd smittevernutstyr, tar en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle koronasmittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Helsemyndighetene ber sykepleiere og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus, om å være hjemme fra jobb i 14 dager.

Rådet har tilbakevirkende kraft for reisende som har kommet hjem etter 17. februar, opplyser Helsedirektoratet.

Årsaken til at det innføres nye karanteneregler, er utviklingen de siste dagene med økt antall smittede. Helse- og omsorgstjenesten er spesielt sårbar for smitteutbrudd som kan ramme utsatte pasientgrupper.

– I den grad det er praktisk mulig, bør arbeidstakere som holder seg hjemme av smittevernhensyn, søke å gjøre arbeidsoppgaver hjemme, skriver Helsedirektoratet.

De nye retningslinjene kommer etter at Ullevål sykehus innførte nye karanteneregler på 14 dager for ansatte som har vært i smitteområder. Det gjelder 150–160 ansatte ved sykehuset.

  • Både ansatte i helse- og omsorgstjenesten og andre reisende som utvikler luftveissymptomer i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst, skal isolere seg hjemme og kontakte fastlegen på telefon.
  • Symptomer på koronasmitte er feber, hoste, pustebesvær eller andre luftveissymptomer.

Hvor er det «vedvarende spredning»?

Blant annet på utpekte steder i Nord-Italia regnes spredningen av koronaviruset å være vedvarende:

  • Spredningen regnes å være lokalisert eller lavgradig, men vedvarende, i Hongkong, Singapore, Japan, Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto i Italia.
  • I andre land hvor det er påvist smitte, er det ingen eller svært begrenset smittespredning innenlands, og disse regnes derfor ikke som områder med vedvarende spredning.
  • Stadig flere land melder om tilfeller av koronavirussykdom. Foreløpig er det snakk om sporadiske tilfeller i mange av disse landene.

Sporer smitte på Ullevål sykehus

På Ullevål sykehus er det mandag såkalt grønn beredskap i forbindelse med koronaviruset. Fem ansatte på øyeavdelingen har testet positivt.

Sykehuset driver smittesporing med utgangspunkt i de smittede på øyeavdelingen, og 90 andre ansatte har fått beskjed om å være i karantene.

På hele sykehuset har rundt 150 fått beskjed om å holde seg hjemme.

Mandag ble det meldt at 23 av dem som er testet ved øyeavdelingen, ikke har fått påvist koronavirus.

Også medisinstudenter som har vært i praksis ved øyeavdelingen på Ullevål sykehus forrige uke, skal være 14 dager i karantene.

Det skriver Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo på sine hjemmesider

Karantenen skal omfatte omtrent 30 studenter.

Vet hvem som har vært på jobb samtidig

– Driften ved øyeavdelingen er sterkt redusert, men på resten av sykehuset går den som normalt, sier medievakt ved OUS Hedda Holth.

– Hvordan kan dere vite hvem som er i faresonen for å ha blitt smittet av en kollega når det ikke er åpent hvem som har koronaviruset?

– Så langt det lar seg gjøre, vet vi hvem som har vært på jobb samtidig, sier Hedda Holth.

Korona i øst, vest og nord

Ifølge Folkehelseinstituttet er totalt 19 smittet av koronavirus i Norge.

12 av tilfellene er i østlandsområdet, inkludert de fem ansatte ved Oslo universitetssykehus. Seks av tilfellene er i Bergen, ett er i Tromsø.

Alle har tilknytning til smitte i utbruddsområder i utlandet. De er alle hjemmeisolerte og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner.

Aktuelle fakta om koronasmitte-situasjonen:

Varslingsplikt om smitte:

Ifølge smittevernloven har helsepersonell melde- og varslingsplikt om smitte.

§ 2–3 handler om meldingsplikt for leger, varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre:

  • En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. En lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
  • Den som etter første ledd mottar opplysninger undergitt taushetsplikt, har samme taushetsplikt som dem som gir opplysningene.
  • Når helsepersonell gir en melding eller varsel som identifiserer en person, skal det gis informasjon til den opplysningene angår, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til.

KS: Bærere av en smittesykdom kan ha rett til sykepenger

KS oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å be aktuelle ansatte om ta kontakt med helsepersonell ved mistanke om smitte av koronaviruset.

KS er arbeidsgiverorganisasjon for landets kommuner.

På nettsiden blir det også opplyst følgende om sykepenger:

Folketrygdloven (§ 8–4 tredje ledd bokstav f) regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4–2. Smittefare kan gi rett til sykepenger i de tilfeller der en person har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1–3.

Personer som ikke selv har fått bekreftet noen underliggende sykdom, men som er eller antas å være bærere av en smittesykdom som er av betydning for folkehelsen, kan også ha rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8–4 første ledd. Det fremgår av Navs rundskriv til bestemmelsen at dersom lege etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at den ansatte antas å være smittebærer, og det er viktig at vedkommende ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger.

Dersom dette er tilfellet, og de øvrige vilkår for sykepenger etter folketrygdloven og Hovedtariffavtalen er oppfylt, må arbeidsgiver utbetale sykelønn i henhold til Hovedtariffavtalen også til ansatte som ikke kan jobbe grunnet mistanke om virus.

For andre tilfeller anbefaler vi at det legges til rette for feriedager og avspasering, samt hjemmekontor der det er mulig, skriver KS på sin nettside.