fbpx Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
YTER: – Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Vi bidrar gjerne til å lage egne planer for koronasituasjonen hvis det blir nødvendig, blant annet om arbeidstid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke blitt nedringt fra bekymrede sykepleiere. Det bekrefter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det har vært få henvendelser, men noen lurer på det med beredskap, sier hun.

Hun viser til at myndighetene, og lokale enheter, har utarbeidet beredskapsplaner:

– Disse planene er på et overordnet nivå og gjelder for enhver krise. Sykepleietjenesten vil være en viktig ressurs til å omarbeide dem på en kjapp og konstruktiv måte, sier hun, og føyer til:

– Hvis det skal lages mer lokale planer om koronautbruddet, for eksempel om overtid og utvidet arbeidstid, vil NSF bidra til det.

– Hva med beordring av helsepersonell hvis situasjonen utvikler seg?

– Det er et eget lovverk for det.

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

  • Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
  • Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
  • Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
  • Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

– Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres?

Larsen opplever at sykepleiere gjør det de er vant til å gjøre:

– De følger opp syke personer, tar situasjonen med ro og bidrar til å dele informasjon om enkle og forebyggende tiltak som håndvask, sier hun.

– Sykepleiere er vant til at plutselige situasjoner oppstår, og vi er gode til å omstille oss kjapt.

Hun føyer til:

– Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent. Det er vanskelig å øke belastningen veldig, særlig over lengre tid. I tillegg mangler vi allerede i dag intensivsykepleiere. Da blir prioritering viktig. Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres for å frigi ressurser til dem som trenger intensivkompetanse og utstyr?

Les også: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

– Helsepersonell på kontor kan være aktuelle

NSF-lederen sier at ifølge beredskapsplaner kan annet personell brukes ved økt behov, noe situasjonen med koronaviruset kan føre til:

– Helsepersonell som i dag arbeider på kontor, kan være aktuelle på avdelinger som krever sykepleiekompetanse, mens respirator og alvorlig syke bør håndteres av intensivsykepleiere, sier hun.

– Ved økt behov kan annet kvalifisert personell, som anestesisykepleiere og leger under spesialisering innen medisin, og som har fått opplæring i å bruke en respirator, flyttes til arbeid på intensiv, opplyser Lill Sverresdatter Larsen.

Les også:
Er redd de unge blir skremt bort fra sykepleieryrket Forrige artikkel Får bedre betalt for koronaovertid Neste artikkel