Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen
– Vi bidrar gjerne til å lage egne planer for koronasituasjonen hvis det blir nødvendig, blant annet om arbeidstid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke blitt nedringt fra bekymrede sykepleiere. Det bekrefter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
– Det har vært få henvendelser, men noen lurer på det med beredskap, sier hun.
Hun viser til at myndighetene, og lokale enheter, har utarbeidet beredskapsplaner:
– Disse planene er på et overordnet nivå og gjelder for enhver krise. Sykepleietjenesten vil være en viktig ressurs til å omarbeide dem på en kjapp og konstruktiv måte, sier hun, og føyer til:
– Hvis det skal lages mer lokale planer om koronautbruddet, for eksempel om overtid og utvidet arbeidstid, vil NSF bidra til det.
– Hva med beordring av helsepersonell hvis situasjonen utvikler seg?
– Det er et eget lovverk for det.
Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.
Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:
- Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
- Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
- Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
- Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.
– Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres?
Larsen opplever at sykepleiere gjør det de er vant til å gjøre:
– De følger opp syke personer, tar situasjonen med ro og bidrar til å dele informasjon om enkle og forebyggende tiltak som håndvask, sier hun.
– Sykepleiere er vant til at plutselige situasjoner oppstår, og vi er gode til å omstille oss kjapt.
Hun føyer til:
– Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent. Det er vanskelig å øke belastningen veldig, særlig over lengre tid. I tillegg mangler vi allerede i dag intensivsykepleiere. Da blir prioritering viktig. Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres for å frigi ressurser til dem som trenger intensivkompetanse og utstyr?
Les også: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell
– Helsepersonell på kontor kan være aktuelle
NSF-lederen sier at ifølge beredskapsplaner kan annet personell brukes ved økt behov, noe situasjonen med koronaviruset kan føre til:
– Helsepersonell som i dag arbeider på kontor, kan være aktuelle på avdelinger som krever sykepleiekompetanse, mens respirator og alvorlig syke bør håndteres av intensivsykepleiere, sier hun.
– Ved økt behov kan annet kvalifisert personell, som anestesisykepleiere og leger under spesialisering innen medisin, og som har fått opplæring i å bruke en respirator, flyttes til arbeid på intensiv, opplyser Lill Sverresdatter Larsen.