Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen

– Vi bidrar gjerne til å lage egne planer for koronasituasjonen hvis det blir nødvendig, blant annet om arbeidstid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke blitt nedringt fra bekymrede sykepleiere. Det bekrefter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det har vært få henvendelser, men noen lurer på det med beredskap, sier hun.

Hun viser til at myndighetene, og lokale enheter, har utarbeidet beredskapsplaner:

– Disse planene er på et overordnet nivå og gjelder for enhver krise. Sykepleietjenesten vil være en viktig ressurs til å omarbeide dem på en kjapp og konstruktiv måte, sier hun, og føyer til:

– Hvis det skal lages mer lokale planer om koronautbruddet, for eksempel om overtid og utvidet arbeidstid, vil NSF bidra til det.

– Hva med beordring av helsepersonell hvis situasjonen utvikler seg?

– Det er et eget lovverk for det.

Fakta

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

– Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres?

Larsen opplever at sykepleiere gjør det de er vant til å gjøre:

– De følger opp syke personer, tar situasjonen med ro og bidrar til å dele informasjon om enkle og forebyggende tiltak som håndvask, sier hun.

– Sykepleiere er vant til at plutselige situasjoner oppstår, og vi er gode til å omstille oss kjapt.

Hun føyer til:

– Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent. Det er vanskelig å øke belastningen veldig, særlig over lengre tid. I tillegg mangler vi allerede i dag intensivsykepleiere. Da blir prioritering viktig. Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres for å frigi ressurser til dem som trenger intensivkompetanse og utstyr?

Les også: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

– Helsepersonell på kontor kan være aktuelle

NSF-lederen sier at ifølge beredskapsplaner kan annet personell brukes ved økt behov, noe situasjonen med koronaviruset kan føre til:

– Helsepersonell som i dag arbeider på kontor, kan være aktuelle på avdelinger som krever sykepleiekompetanse, mens respirator og alvorlig syke bør håndteres av intensivsykepleiere, sier hun.

– Ved økt behov kan annet kvalifisert personell, som anestesisykepleiere og leger under spesialisering innen medisin, og som har fått opplæring i å bruke en respirator, flyttes til arbeid på intensiv, opplyser Lill Sverresdatter Larsen.

Fakta