fbpx Kreftforeningen: Frykter etterslep med kreftscreening blir uhåndterbart Hopp til hovedinnhold

Kreftforeningen: Frykter etterslep med kreftscreening blir uhåndterbart

Ingrid Stenstadvold Ross

– Nå er vi oppe i et etterslep på over 50 000 screeninger totalt. Det gjør at vi kan ha en gruppe med uoppdaget kreft som bør avdekkes raskt, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Koronakrisen har nå pågått en stund. Et høyt antall undersøkelser og elektive behandlinger er utsatt. Hvordan opplever Kreftforeningen at pasientgruppen deres opplever koronakrisen?

Screening og kliniske studier

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier til Sykepleien at helsevesenet så langt har gjort en kjempegod jobb. Men det finnes noen bekymringer.

– Koronapandemien stoppet screeningprogrammene mot brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Det er bekymringsfullt, sier Ross.

Ifølge generalsekretæren oppdages rundt seks brystkrefttilfeller gjennom mammografi daglig.

– Nå er vi oppe i et etterslep på over 50 000 screeninger totalt. Det gjør at vi kan ha en gruppe med uoppdaget kreft som bør avdekkes raskt, sier hun.

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene ga forrige uke klarsignal til å begynne å ta opp aktiviteten igjen. Det er Ross glad for, men hun er utålmodig.

– I den tidlige fasen av koronapandemien hadde vi stor forståelse for at man stoppet screeningprogrammene. I den fasen vi har kommet til nå, har vi fått bedre rutiner og mer smittevernsutstyr, som gjør at det bør være mulig å sette i gang programmene igjen raskt. Hvis dette drar ut i tid til over sommeren, så kan etterslepet bli uhåndterbart, sier Ross.

Også kliniske studier ble stanset.

– For mange er dette eneste mulighet til noen form for behandling. Heldigvis er dette noe som nå er i ferd med å starte opp igjen, sier hun.

– Røyking er en risiko

Helsemyndighetene fjernet røyking fra risikogruppene. Det mener Kreftforeningen er uheldig.

 – Vi vet av annen forskning at røyking hemmer oksygenopptaket og gjør oss mer utsatt for luftveisinfeksjoner. Selv om Folkehelseinstituttet ikke definerer røykere som en risikogruppe, så utgjør røyking en større risiko. Røyking er også årsak til en rekke sykdommer som kan føre til et mer alvorlig sykdomsforløp ved koronasmitte. Det vil alltid være god helse å ikke røyke, sier Ross. 

Kreftforeningen har lagt ut mer informasjon om dette på sine nettsider.

Stor pågang

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier de har fått mange henvendelser fra kreftpasienter og pårørende gjennom sin rådgivningstjeneste.

– Fra 12. mars og frem til nå har vi hatt rundt 1000 telefonsamtaler om korona. Vi har også hjulpet over 40 000 nordmenn med svar på spørsmål om kreft og korona på nettsidene våre, så informasjonsbehovet har vært stort. I tillegg har vi hatt en økning i antall henvendelser som dreier som om kreftsykdom generelt, sier Ross. Hun tror økningen i generelle henvendelser kan skyldes en koronafrykt som ligger i bunn, og at folk føler seg ensomme og dermed litt mer engstelige enn normalt.

Medisinsk forsvarlig

Så langt har ikke omleggingen i spesialisthelsetjenesten ført til store konsekvenser for kreftpasientene.

– Vi har fått en del meldinger fra pasienter om at kontroller og behandling er blitt utsatt. De som kontakter oss, synes det skremmende. Når vi snakker med dem om informasjonen de har fått av legen, viser det seg at det ofte er godt begrunnet og medisinsk forsvarlig, sier hun.

Et eksempel på det var en kvinne som ringte og skulle fått fjernet en godartet svulst, men operasjonen ble avlyst.

– Hun ringte oss fordi hun var redd for at utsettelsen skulle få konsekvenser. Ut ifra hva legen hadde sagt, var dette en utsettelse som var faglig godt begrunnet.

– Mye av det vi gjør, handler om å berolige dem som ringer og gi god informasjon. Å være kreftsyk eller pårørende er en psykisk belastning i tillegg til selve sykdommen, sier Ross.

I det store og hele mener hun kreftpasientene er godt ivaretatt.

Mer variabelt ute i kommunene

– Det er mye fokus på sykehusene, men har dere oversikt over hvordan kreftpasienter blir fulgt opp ute i kommunene?

– Bekymringene er større der. Spesielt når det gjelder pårørende til pasienter på sykehjem. Mange synes situasjonen er skummel, sier Ross. 

Sykehjemmene ble tidlig stengt for besøk.

– Pårørende som kontakter oss, synes det er bra, men de savner kontakten med sine nære og kjære. De bekymrer seg for hvordan de har det, sier hun.

Når det gjelder hjemmesykepleien får Kreftforeningen også bekymrede telefoner fra pårørende.

– De opplever lite kontinuitet i tjenesten med mange forskjellige personer som kommer innom. Slik er det jo til vanlig, og situasjonen har ikke vært bedre under koronapandemien. Den økte uroen nå handler først og fremst om hvorvidt smittevernet er godt nok ivaretatt på hjemmebesøkene, sier Ross.

Tre bølger med spørsmål

Ingrid Stenstadvold Ross forteller at spørsmålene har kommet i tre «bølger».

– Da smitten kom 12. mars, fikk vi flest spørsmål som: «er jeg i risikogruppen?», «skal jeg isolere meg?», «må jeg i karantene?» I tillegg var det mange som lurte på om de kunne dra på kontroller og behandling. 

Den andre bølgen av spørsmål var knyttet til smitte på sykehusene.

– Da var det mange spørsmål om det var farlig å dra til sykehuset, og om de burde la være. I tillegg fikk en del pasienter utsatt operasjoner, noe som gjorde dem engstelige, sier Ross og utdyper:

– Vi fikk en telefon fra en ambulansesjåfør som hadde kreftsyk kone. Han transporterte potensielle koronasmittede pasienter og var engstelig for hva han skulle gjøre fordi han var redd for å smitte kona. Han lurte på om han skulle gå på jobb, forteller hun.

Bølge tre kom da barnehagene åpnet.

– Vi fikk da mange spørsmål fra engstelige kreftpasienter med små barn. En dame med to barn syntes barnehageåpningen var skummel, fordi hun skulle ha cellegiftbehandling. Hun lurte på om hun skulle isolere seg, men var samtidig redd for å være alene. I slike situasjoner prøver vi å hjelpe til med å finne gode løsninger og råd som ikke bare handler om den syke, men som ivaretar hele familien, sier Ross.

– Vi har ikke hatt mange spørsmål fra sykepleiere, men en del kreftkoordinatorer har tatt kontakt. De var mest bekymret for at de opplevde at de ikke fikk henvist så mange pasienter som før koronakrisen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse