fbpx Sykepleiere på dugnad for god koronaopplysning Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere på dugnad for god koronaopplysning

Sykepleierne Ingunn Sæther og Sissel Kleppa
DUGNAD: Sykepleierne Ingunn Sæther (t.v.) og Sissel Kleppa jobber for at du og jeg skal få best mulig tilpassede koronaråd. Foto: Privat

Sykepleierne Ingunn Sæther og Sissel Kleppa er en del av teamet på åtte som gjør det lettere for alle oss andre å få tilpassede koronaråd.

Rådene om hvordan du og jeg skal forholde oss til koronapandemien, er mange og endres ofte. Befolkningen har derfor mange spørsmål: Bør du teste deg, holde deg hjemme eller er det på tide å oppsøke helsetjenesten?

For å skåne en hardt presset helsetjeneste, har åtte ildsjeler lagt ned hundrevis av dugnadstimer for at folk skal få den mest oppdaterte informasjonen som er tilgjengelig, og som er tilpasset for akkurat dem.

Koronasjekk.no

Nils Christian Tvedt Karlsen er for mange av Sykepleiens lesere kjent som mannen bak Medeasy (tidligere Sykepleiepluss). Ved siden av jobben som daglig leder av Medeasy, jobber han som fastlege. Da koronaviruset ankom Norge, viste det seg for at folks behov for informasjon, var nærmest bunnløst.

Sammen med tre sykepleiere, en lege, en samfunnsgeograf og to medisinstudenter, lanserte han nettsiden koronasjekk.no. Her kan hvermannsen, ved å svare på noen enkle spørsmål, få beskjed om hvilke råd og tiltak du bør følge. Alle rådene er forankret i helsemyndighetenes anbefalinger og råd.

Tre sykepleiere på laget

En av ressurspersonene Karlsen fikk med seg på dugnadsprosjektet koronasjekk.no, er Ingunn Sæther. Hun er både sykepleier og ingeniør. I tillegg har hun også en cand.mag. i molekylærbiologi.

– Vi startet opp prosjektet like etter at Folkehelseinstituttet begynte å komme med råd og anbefalinger. Informasjonsmengden var stor, og råd og tiltak endret seg fra dag til dag, sier Sæther.

– Informasjonen fra myndighetene er generelt utformet. Å vite hva akkurat du bør gjøre kan derfor oppleves vanskelig for mange.

– Vi gir råd til ansatte i helsetjenesten også – det første spørsmålet i sjekken vår er om man er ansatt i helsetjenesten eller ikke. Rådene genereres ut fra hva man svarer her, sier Sæther.

Det vil si at helsepersonell får råd spesialtilpasset seg, og også beskjed om at rådene kan variere noe fra arbeidssted til arbeidssted, slik at man må sjekke med sin arbeidsgiver.

– Vi har ikke råd til sykepleiere spesielt, i og med at rådene i all hovedsak vil være felles for alle ansatte i helsetjenesten, sier hun. 

– Vårt mål var å gjøre dette enklere. De siste par ukene har vi omtrent jobbet døgnet rundt for at koronasjekk.no skal tilby råd som er helt oppdatert, sier hun.

Stor interesse

I skrivende stund har 47 600 av dem som har brukt nettstedet, valgt å sende inn sine data til koronasjekk.no.

– Men det er mange flere som har brukt spørreskjemaet, sier hun.

– Det viser at behovet er stort, sier Sæther.

I skjermdumpen under kan du se hvilke råd de som har valgt å sende inn sine skjemaer, har fått av koronasjekk.no. (Skjermdumpen ble tatt 25. mars klokka 11.55. Tallene oppdateres kontinuerlig)

Skjermdump fra koronasjekk.no 25. mars

Legger ned om Folkehelseinstituttet overtar

Koronasjekk.no er et dugnadsprosjekt.

– Vi legger ned så snart Folkehelseinstituttet kommer med en liknende tjeneste. Vi har tilbudt dem at de kan overta våre data om de ønsker det, sier Sæther.

Så langt har imidlertid ikke FHI benyttet seg av tilbudet.

– De har opprettet en portal hvor folk kan logge seg inn med BankID og melde inn symptomer til Folkehelseinstituttet. De som gjør det, får imidlertid ingen råd tilbake. Nettstedene våre har litt forskjellig funksjon. Vi er opptatt av å tilpasse råd ut fra svarene brukerne gir, mens Folkehelseinstituttet er på jakt etter informasjon om symptomer folk opplever ute i befolkningen, sier sykepleier Sissel Kleppa.

Hun jobber som frivillig for koronasjekk.no, men til daglig jobber hun ved infeksjonsavdelingen på Sykehuset Stavanger. Hun har en master i «Control of infectious diseases» fra London School of Hygiene and Tropical Medicine. 

Hun kontrollerer at rådene og tiltakene som koronasjekk.no går ut med, er i tråd med alle nasjonale råd.

– Noen ganger er informasjonen litt forvirrende. Når vi som fagpersoner stusser, gjør helt sikkert andre det også. For å kvalitetssikre at det vi gjør blir riktig, er det jeg som har kontakt med Folkehelseinstituttet. Det har fungert veldig bra så langt, sier Kleppa.

Begge sykepleierne sier til Sykepleien at dette er spesielle tider, men at det føles godt å kunne bidra med det de kan.

En radomisert kontrollert studie: Støtte til livsstilsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD).

Etterlevelse av livsstilsendringer blant pasienter md CAD er lav.

Bakgrunn:

Ingen behandling kurerer koronar hjertesykdom (CAD), en sykdom sterkt forbundet med livsstil som røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet. Livsstilsendring reduserer risikofaktorer, imidlertid er etterlevelse av livsstilsendringer lav. Vi trenger utprøving av nye tilnærminger for å redusere risiko for CAD hos utsatte grupper.

 

Hensikt:

Teste virkningene av et beslutningsverktøy for livsstilsendringer (DA) med og uten et individualisert, skreddersydd rådgivningsprogram (RÅD) for pasienter som utredes for CAD.

 

Metode:

Prospektiv, tre grupper randomisert, kontrollert studie med fire repeterte målinger over seks måneder. 363 pasienter ble randomisert til: DA-gruppe som fikk DA med hjem; DA+RÅD gruppe som fikk DA og avtale om hjemmebesøk med individuell rådgivning av sykepleier; samt en kontrollgruppe. Utfallsmål var helse og helserelatert livskvalitet og etterlevelse av atferd som reduserer risiko.

 

Resultat:

Pasienter som fikk både DA+RÅD hadde signifikant lavere BMI (p=0,016), bedre generell helse (p=0,05), vitalitet (p=0,02), hadde færre problemer i arbeids- og dagliglivets roller på grunn av fysisk helse (p=0,02) og følelsesmessige problemer (p=0,02), og mindre begrensninger i livskvalitet (p=0,006) enn kontrollgruppen hadde etter seks måneder. DA+RÅD gruppen hadde større nedgang i opplevde hindringer til å forandre livsstil (p=0,02) enn kontrollgruppen etter to måneder. DA alene ga ingen effekt. Vi fant ingen signifikante gruppeforskjeller i etterlevelse av atferd som reduserer risikofaktorer.

 

Konklusjon:

DA sammen med RÅD viste noen positive effekter, mens DA alene viste ingen forskjell i virkning. Vi vet ikke om RÅD alene hadde gitt forskjeller, men det kan se ut som individualisert, skreddersydd rådgivingsprogram er en viktig komponent i intervensjoner for å redusere risiko for koronar hjertesykdom.