Nyheter Publisert 09.05.2020

Glad for skoleåpning, men sier nei til at helsesykepleierne skal teste

Bildet viser Ann Karin Swang — ENDA VIKTIGERE NÅ: – Helsesykepleierne må nå si nei til å drive med testing. De skal være der de har jobben sin. Det er enda viktigere nå når det åpnes opp, mener faggruppeleder Ann Karin Swang.
*Arkivfoto: Eivor Hofstad*

– Nå er dilemmaet at samtidig som skolene åpnes, så sier myndighetene at kommunene skal rigge for massetesting, sier helsesykepleiernes faggruppeleder Ann Karin Swang.

– Alle helsesykepleiere er nok ikke tilbake nå når skolene åpner. Det er jeg sikker på. Ikke før sommeren heller, sier Ann Karin Swang, faggruppeleder for helsesykepleierne.

Hun sier det er «fantastisk bra» at skolene åpner:

– Vi har jo sett gleden de yngste barna i grunnskolen har vist, når de kom tilbake. Det er en gledelig nyhet at også mellomtrinnene og videregående skoler åpnes mandag, selv om mange kommuner sier at det vil bli problematisk, sier hun.

– Det spørs hvordan det vil gå. Men jeg syns det er veldig nødvendig. Barn og unge sier de er glade for å komme til normalsituasjon.

Nytt problem: Skal rigge for massetesting

Det skapte stor debatt på Facebook da Swang for en måned siden oppfordret helsesykepleiere til å si nei til å jobbe på sykehjem og legevakt.

Les saken her:Ber helsesykepleiere si nei til koronaarbeid på sykehjem og legevakter

En arbeidsgiver har dessuten rett til å omdisponere personell etter behov.

– Nå er dilemmaet at samtidig som skolene åpnes, så sier myndighetene at kommunene skal rigge for massetesting. Det meldte Helsedirektoratet 24. april, sier Swang.

I brevet, som er sendt til kommunene, står det at 5 prosent av deres innbyggere skal testes ukentlig.

Kapasitet for prøvetaking skal være etablert innen utgangen av mai, skriver Helsedirektoratet i brevet.

– Har skapt bekymring

– Det har bekymret mange helsesykepleiere at kommunene rigges for testing, sier Swang.

– Mens de forbereder seg på å komme ut i skolene igjen, får de høre at de må regne med å være på teststasjon. Vi skjønner at det er svært krevende for kommunene å finne personell når de skal teste flere. Men man må ikke være helsepersonell for å gjøre denne oppgaven.

Flere bruker for eksempel Røde Kors til dette, påpeker hun.

– Og skal helsesykepleierne fortsatt drive med smittesporing? Det er et formidabelt tidkrevende arbeid.

Nå trengs de andre steder, mener hun.

Les nederst i saken om støtten fra Helsedirektoratet.

– Mister trua på seg selv

– Mange helsesykepleiere har kommet på slike tanker: «Vi er kanskje ikke så nødvendige?» De mister trua på seg selv og egen tjeneste. Det bekymrer meg.

Swang pleier å spørre hvor de jobber:

– Er de alene? To? Eller 50? Hvor mange har de å ruge sammen med og tenke høyt med? Det betyr nok mye for selvtilliten.

Swang tror det er lettest å få gjennomslag i mellomstore kommuner.

– Mange har fått beskjed om at de ikke kommer tilbake til skolene før til høsten. Men de trengs nå. I Oslo er det fryktelig mange som er i andre tjenester, på feberpoliklinikker og smitteoppsporing. Men vi kan ikke ta ansvaret for dette alene. Nå må andre ta over.

– De må stå opp og si nei til å teste

– Jeg får masse spørsmål fra medlemmene om hvordan de skal jobbe i skolen nå. Det må nok til en god porsjon kreativitet, de får ikke gjort jobben som før.

– Hva vil du si til helsesykepleiere nå?

– De må stå opp og si nei til å teste: De har en viktig jobb å gjøre allerede. De skal være der de har jobben sin. Det er enda viktigere nå, når det åpnes opp. De har vært så lenge fraværende. Nå er det kjempeviktig at de er der for barm og unge, og for å kunne gi smittevernråd til ansatte og foreldre både i barnehager og på skolene.

– Det er når noen er til stede, at de banker på døren

Hun legger til:

– Det holder ikke å opprette et telefonnummer, det er for dårlig. Folk kommer ikke til å ringe. Det er veldig få som har tatt kontakt nå i koronatiden. Det er ikke overraskende, for sånn gjør de ikke i en vanlig hverdag. Det er når noen er til stede, at de banker på døren. Så tilstedeværelse er den viktigste faktoren. Si nei til alle andre oppgaver.

– Men arbeidsgiver har fortsatt rett til å omdisponere sine ansatte. Ikke så lett å nei da?

– De kan jo si de da må vurdere å melde det til Fylkesmannen.

Hun viser til Norsk Sykepleierforbund i Viken, som har gjort nettopp det.

Meldte bekymring til fylkesmannen, fikk ikke medhold

– Vi skrev bekymringsmelding til fylkesmannen i Oslo og Viken, bekrefter Linda Lavik, fylkesleder i gamle Buskerud fylke.

– Vi var bekymret for barn og unges helsetilbud i Jevnaker kommune, fordi helsesykepleierne ble trukket inn i turnusarbeid da koronakrisen kom. Det handler egentlig om dårlig bemanning på sykehjem og i hjemmesykepleie, og har ikke noe med koronakrisen å gjøre. Derfor mener vi det er feil å trekke helsesykepleierne inn. Det er viktig at barn og unge får et ordentlig tilbud.

Men NSF fikk ikke medhold:

– Nei, vi fikk ikke støtte fra fylkesmannen, som viste til store behov i koronatiden. Men kommunen hadde ingen koronasyke eller noen i karantene, påpeker hun.

– Så det kan diskuteres, sier Lavik, som er skuffet over avgjørelsen.

– Men, det er klart, alle måtte gjøre smitteverntiltak i denneperioden.

– I tråd med anbefalingene

Fylkesmannen har sendt bekymringsmeldingen videre til kommunen og skriver blant annet:

Omdisponering av helsepersonell som ledd i det pågående beredskapsarbeidet er i tråd med Helsedirektoratets beslutninger og anbefalinger.
Vi oversender likevel bekymringsmeldingen til orientering, og legger til grunn at kommunen også i fortsettelsen følger de føringer som gis fra helsemyndighetene, ved utførelse av den krevende oppgaven med å sikre opprettholdelse av beredskapsarbeidet samtidig som man vender tilbake til normal drift og gjenåpner behandlingstilbud.

Helsedirektoratet: – Viktig at ressursene tilbakeføres til tjenesten nå

Ann Karin Swang får støtte fra Helsedirektoratet på et webinar for helsesykepleiere som ble holdt 7. mai.

Der kom dette spørsmålet opp fra en av tilhørerne:

«Hva tenker Helsedirektoratet om kommuner som omdisponerer helsesykepleiere slik at skolehelsetjenesten ikke har ressurser til å drive oppsøkende virksomhet mot barn og unge?»

– Det er et tydelig budskap at denne lovpålagte tjenesten skal tilbake til normalen. Denne tverrfaglige tjenesten skal opp og stå, sa avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse, Ellen Margrethe Carlsen.

Samtidig skjønner hun at kommunene trenger tid på å rokere seg, sa hun.

– Smittesporing skal være viktig også, og vi vet at denne tjenesten brukes til både sporing og testing. Men nå er det viktig at ressursene tilbakeføres til tjenesten.

Hun ga også et råd til helsesykepleierne:

– Hvis dette blir krevende, ta eventuelt kontakt med fylkesmannen for å få veiledning. Bruk ledelsen i kommunen. Vær tydelig på de nasjonale føringene om at barn og unge skal prioriteres, sa avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen.