Sykepleierstudent Vilde Wirum skapte stor debatt med et meningsinnlegg om lønn og praksis tidligere denne måneden. 

– Skolen hevder at vi ikke skal brukes som arbeidskraft. I virkeligheten dekker vi bemanningshull og gjør oppgavene ingen andre vil ta – mens læringen havner i bakgrunnen, skriver hun.

Videre sammenlikner Wirum sykepleierstudenter med fengselsbetjentstudenter, som får en årslønn på over 370 000 kroner når de ansettes som «aspiranter».

Spurte ulike fagforeninger

Sykepleien har hørt med et knippe ulike fagforeninger om kravene til hvor mye praksis studentene i deres yrker trenger – og hvorvidt den er lønnet.

Av dem vi har spurt, er det kun helsefagarbeiderlærlinger og journaliststudenter som får lønn under praksis. Ingen har like lang praksis som sykepleierstudentene. Halvparten av den treårige bachelorutdanningen er som kjent praksis.

Se listen over de ulike utdanningene nederst i saken. 

Nettportalen studentum.no bringer i tillegg en liste over «åtte utdanninger du får betalt for å gå»: flygeleder, fengselsbetjent, konduktør, trikke- og T-banefører, førerhundtrener, pilot (gjennom Luftforsvaret) og andre utdanninger gjennom Forsvaret.

NSF Student skeptisk til lønn

Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon, NSF Student, var imot lønnet praksis i 2024. Studentleder Henriette Karlsen Brenna sier det er et standpunkt de står støtt ved:

– Vi er i praksis for å lære, ikke for å arbeide. Å innføre lønnet praksis kan medføre at studentene i enda større grad blir brukt som arbeidskraft, noe som virker mot sin hensikt. Ansvaret for studentene blir i større grad flyttet fra utdanningsinstitusjonene og over til praksisplassen, som da vil stå som arbeidsgiver.

Hun påpeker at studentene allerede står i en skvis mellom å nå læringsutbyttene og ikke bli utnyttet av praksisstedet.

– Lønn i praksis kan føre til en forverring og bidra til betydelig større rollekonflikt for den enkelte student.

Brenna foreslår å vurdere andre løsninger, i stedet for å innføre en ordning som kanskje ikke gir den effekten enkelte studenter håper på.

En gjenganger på årsmøtene 

– Risikoen for å bli brukt som gratis arbeidskraft slik innleggsforfatter Wirum beskriver, blir vel bare stadig større. Skal dere ta en ny vurdering av det standpunktet når vi nå går inn i tider med stadig større sykepleiermangel? 

– Dette er en debatt som stadig kommer opp på årsmøtet vårt, sist i 2024. Temaet kommer hyppig opp på eget initiativ fra medlemmene våre, og etter debatt og votering ser vi likevel at standpunktet vårt står støtt. Studentene vil være i praksis for å lære.

Brenna påpeker at det er viktig å ha et godt samarbeid med tjenesten, for å forebygge at studentene blir brukt som arbeidskraft.

– Vi må ha god dialog med alle parter og tydelige forventningssamtaler under praksisstudiene. 

Samarbeider med andre organisasjoner

Studentlederen i Fellesorganisasjonen (FO), Oda Gravdal Ulriksen, mener at NSF Student er inne på noe når de forslår en kombinasjon av økt studiestøtte og søknadsbaserte tilleggsstipender under praksisperioder.

– Dette vil anerkjenne de økonomiske utfordringene studentene møter, uten at praksis nødvendigvis må betraktes som lønnet arbeid, sier hun til fagbladet Fontene. Hun mener det også kan være en vei å gå for de sosialfaglige utdanningene hun representerer.

– Har NSF vurdert å samarbeide med andre studentgrupper i arbeidslivet om disse kravene, slik at dere får tyngre slagkraft, Brenna?

– Vi har et godt samarbeid med andre organisasjoner om temaet, og blant annet Norsk Studentorganisasjon deler vårt syn på at det bør innføres søknadsbaserte tilleggsstipend for studenter i praksis.

– Store variasjoner i hva som dekkes

For noen år siden innførte regjeringen et tillegg for å dekke bo- og reisestøtte for helse- og sosialfagsstudenter i praksis langt unna studiestedet

– Har det fungert tilstrekkelig?

– Nei, dessverre, men det er en god start. De har i forslag til statsbudsjett overført 30,9 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til institusjonenes rammefinansiering, sier Brenna og legger til: 

– Ifølge beregningene til regjeringen er det kun 2500 studenter som har behov for disse midlene, mens det i 2023 var over 3700 som fikk tildelt midler. 

Hun forteller videre at studentene rapporterer om utfordrende søknadsprosesser og store variasjoner i hva som blir dekket.

 – Det er alt fra 4000-6500 kroner i måneden, men pengene kommer ofte sent. De refunderes gjerne mange måneder etter endt praksisperiode. 

– På bakgrunn av dette etterlyser vi at midlene flyttes ut av rammefinansieringene til universitetene og høyskolene – og over til Lånekassen, som har erfaring med å forvalte liknende stipender.