Nok engang må de som står uten rett og mulighet til å si fra selv dø alene og bli sviktet av staten ! Trist og skammelig !

Veldig skremmende lesning, veldig bra du belyser dette. Visste ikke om dette ift at sykehuset avgjør. Er så personavhengig og utrygt «system».!? Føler så med «Andreas» foreldre og for en uverdig behandling av pasienter og pårørende/ støtteapparat rundt pasientene.

Takk for at dere skriver en artikkel om dette og belyser. Håper det blir en endring og mer kunnskap om voksne med funksjonsnedsettelser som trenger tilrettelegginger i møte med helsevesenet.

Pårørende er virkelig gull verdt. Ufattelig trist at noe slikt må skje før det gjerne får en virkning i systemet. Hårreisende, og mine tanker går til sønnen og pårørende🌹

Først og fremst, takk for den viktige UKOM-rapporten. Det er vondt å tenke på at Andreas døde alene uten en kjent, trygg hånd å holde i. Jeg kan bare forestille meg hvor vondt det må være for hans pårørende. Jeg tror mange sykepleiere er redde for å tilnærme seg psykisk utviklingshemmede. Som storesøster til en av våre små søsken, besøkte jeg min bror på lokalsykehuset etter at han var overflyttet fra et regionalsylehus. Vi som pårørende skulle varsles når han ankom lokalsykehuset. Jeg dro dit klokken 17 etter at vi hadde hørt fra regionalsykehuset at han ble sendt ut i 10-tiden derfra. Etter hvert fant jeg min bror i mottak, der hadde han ankommet rundt klokk 12. Kl 17 var altså enda ikke vi pårørende varslet. Han hadde vært gjennom en operasjon, og jeg kunne med et kort blikk på han se at han var dehydrert. Det viste seg at på fem timer hadde han ikke blitt tilbudt verken vått eller tørt, for ikke å nevne hjelp med toalettbesøk. Dette er en ung mann med god evne til å snakke, men han ber nok ikke fremmede om noe hvis ingen spør om han trenger noe. Han kom etterhvert opp på post, der presset jeg på sånn at han fikk mat, da var klokka cirka 18. Han hadde altså ikke fått mat siden klokken 08 før han dro fra regionalsykehuset den dagen. Han hadde et stort operasjonsår, sterke smerter og behov for ro og hvile, men også næring. Jeg tror sykepleiere i mottak knapt hadde snakket med ham. Om de ikke turte eller var fordomsfulle i fht hvordan han ville respondere, det vet jeg ikke. Men her må ting gjøres på systemnivå i tillegg til å gi individuell opplæring. Jeg mener at kravet om forsvarlig og omsorgsfull pleie ikke var oppfylt. Er enig med UKOM, kommunen må sikre at slike pasienter har trygt og kjent person med seg på sykehus, men sykehus og helsepersonell bør jammen tilstrebe å vise ethvert menneske respekt og gjøre en god jobb hvor i det minste fokus på grunnleggende behov burde være elementært. Alt ansvar kan ikke alltid tillegges kommunene.

Skulle tro psykisk utviklingshemmet var noe som dukket i dag.

Det overasker meg desverre ikke at det er så forskjellig praksis i Norge. Vi må være tydeligere på behovet til denne brukergruppen.
I min sykepleie praksis til brukere i tilrettelagt tjeneste har jeg fulgt brukere til og på sykehus flere ganger.
Hver gang er det bofelleskapet som har avgjort behovet for heldøgnsbemanning til bruker som er innlagt. Også har sykehuset og kommunen i etterkant refundert beløpet det koster å ha oss ansatte ifra boligen på sykehuset.
Vi har også fått parkeringstillatelse ifra sykehuset når vi har spurt etter dette.
Vi har hatt med "Mitt sykehuspass" ifra Aldring og helse, for at personalet i avdelingen skal få en oversikt over hvem brukeren er og for at vi som følger bruker ikke behøver å repitere dette for mang ganger.
Dette har sykehuset satte stor pris på og mener ha vært til god nytte, da de er usikkre i møte med denne brukergruppen. Slik at vi kan tar oss av de grunnleggende behovene for bruker under innleggelsen og er brukerens trygge havn.
Det har også vært til god hjelp å ha forhåndssamtaler med pårørende og fastlegen, inkl behandlingsavklaring spesielt med/i forhold til brukere med moderat til dyp utviklingshemning eller brukere med store og omfattende behov for å på forhånd avklare og kunne bistå på en tilstrekkelig måte når endringer skjer.
Jeg anbefale alle å oppsøke E-lærinhskurset "Lindrende omsorg og behandling til mennesker med utviklingshemming."
Dette burde ha vært ett minimumskrav på hvordan denne brukergruppen skal møtes i det Norske helsevesenet.

Jeg hadde en bror som nylig døde brått her statsforvalter ikke tok våre bekymringer alvorlig- vi la inn flere bekymringsmeldinger på vergen/ hovedpårørende en verge med alvorlige personlighets forstyrrelser og umoden… hun fremkyndet hans død uten å være terminal og nødvendig. Jeg har klaget oppover i systemet og jeg ble som et kasteball her ingen tok ansvaret og alle skylder på hverandre . Selv Stortinget Hod sendte saken til Helsetilsynet etter jeg mottok 485 s sorte ark fra statsforvalter og helsetilsynet sendte tilbake til Statsforvalter. De har alle blod på hendene.

Gjelder også mennesker med ptsd o.l som ikke er utviklingshemmede , men sårbare for stress, vanskeligheter med å kommunisere og regulere følelser, opplever å måtte tåle "triggere " fordi folk ikke forstår traumer, hypersenistive for intrykk mm

Det er så trist å lese dette. For en kald og uforsvarlig behandling. Pårørende skal alltid informeres om innleggelse og opr. I min tid lærte vi at pasienten var i fokus. Jeg gir min dypeste medfølelse til familien.

Det samme gjelder pasienter med alvorlig demens og kognitiv svikt. Derfor strekker vi oss langt for å behandle akutt syksom hos beboere på sykehjem, framfor å sende dem på sykehus. Svært ofte kommer de tilbake fra sykehuset overmedisinert (og hallusinerende, hurra!), forstoppet og med trykksår fordi overarbeidet sykehuspersonale uten geriatrisk kompetanse ikke har fanget opp hvor dårlig de fungerer.

Stakkars stakkars gutt!!
Hva i all verden er det vi holder på med her i Norge??
Nå er jo absolutt alt og alle gjort om til aksjeselskap her i landet,-dvs alt forutenom Nav;
Og det kan jo da selvfølgelig ikke være opp til Aksjeselskapet å bestemme om pasienter,og ihvertfall IKKE sårbare pasienter, har behov for å ha med seg ledsager/pårørende/assistent/egenvalgt hjelper/eller hva som helst tittelen er på vedkommende, med inn på sykehuset/behandlingen/oppholdet/inngrepet eller undersøkelsen,-og jeg i min naivitet trodde at dette sa seg selv?
For Aksjeselskapene - Helseforetakene driver ikke med "helse og omsorg" først og fremst nå lengre,nei.
Aksjeselskapet driver "butikk.
Pasienter er blitt omgjort til "en vare" på lik linje med andre varer i en hva som helst butikk.
For Aksjeselskapet er varen/pasienten en inntektskilde, som det samtidig skal følge minst mulig utgifter med,-ellers blir inntjeningen for dårlig, så alle "unødvendige" utgifter skrelles raskt bort.
Det er ikke noen forskjell på Helseforetakene AS og på Norgesgruppen AS;
Aksjeselskapene drives på nøyaktig samme måte og etter nøyaktig samme prinsipp.
Alt offentlig i Norge,forutenom Nav,er blitt omgjort til et AS og med tilhørende regelverk- helt uten en åpen debatt og helt uten en eneste folkeavstemning.
Det er ikke demokrati.
Og derfor skal det IKKE være opp til Aksjeselskapet å avgjøre om sårbare pasienter skal ha med seg ledsager eller ledsagere, alt etter hva som trengs i følge pasienten selv eller hans/hennes pårørende.
Et menneske er ikke en "død vare" - men et unikt,uerstattelig,levende vesen og skal behandles der etter.

Hei Pål. Takk for et viktig innlegg.
Jeg stusser over at du ikke nevner vernepleiere med et eneste ord i det du legger frem denne casen, og ønsker gjøre deg og flere med deg oppmerksomme på et par ting.

Det som ofte glemmes i slike debatter, er hvor avgjørende vernepleiere faktisk er for mennesker med psykisk utviklingshemming – både i hverdagen og i kritiske livssituasjoner. Vernepleiere har en unik kombinasjon av helse- og sosialfaglig kompetanse som gjør at de kan oppdage endringer i atferd og helse som andre lett overser, følge opp medisiner og symptomer, kommunisere med helsepersonell når personen selv ikke kan, og sørge for trygghet, forutsigbarhet og kontinuitet i møte med et komplekst hjelpeapparat. De ivaretar rettigheter, forebygger misforståelser og svikt, og fungerer ofte som det viktigste bindeleddet mellom personen, tjenestene og pårørende. På vernepleieutdanningdn er nettopp brukergruppen utviklingshemming i fokus gjennom hele utdanningsløpet.

Når en ung mann dør på sykehus uten noen som kjenner ham ved sin side, viser det nettopp hvor alvorlige konsekvenser det kan få når vernepleiernes rolle og ansvar usynliggjøres. Dette handler ikke om profesjonskamp, men om at mennesker med utviklingshemming trenger fagpersoner som kjenner dem, forstår dem og kan sikre at de ikke blir overlatt til seg selv i situasjoner der de er aller mest sårbare.

Det er sykehuset som bestemmer, og betaler for "kommunale" ledsagere på sykehus. Som kjent har de jo ikke penger...

Dette er bare tragisk..! Men de svakeste i samfunnet blir SÅ OFTE dårlig behandlet. Jeg lå selv på avdelingen for «demente og eldre» som ikke klarte å styre blære og tarmsystemet, eller ta vare på seg selv. Jeg var innlagt med en abscess, jeg var da ca 40 år gammel. Fikk beskjed av legen på den avdelingen om å ligge med utrolige smerter til abscessen sprakk av seg selv, noe som er helt uforsvarlig behandling!
Jeg gråt hver dag i de 14 dagene det tok før den sprakk. Den natten den sprakk, fikk jeg kjeft av sykepleierene på vakt fordi de måtte skifte på sengen min 3 ganger i løpet av natten da det kom så mye illeluktende væske og verk ut av abscessen.
Dagen etter kom det opp en lege fra riktig avdeling på Aker sykehus å jeg ble flyttet ned i 3 etc der jeg skulle vært hele tiden, der ble jeg lagt i narkose å abscessen ble tømt helt og renset skikkelig, det ble også lagt inn dren. Å en abscess skal IKKE sprekke av seg selv (fikk jeg beskjed om på den riktige avdelingen. Så ja.. det sier litt om hvordan man blir behandlet på Norske sykehus, å ikke blir hørt fordi man er tidligere rusmisbruker (som jeg da var) hadde hatt metadon i ca 5 år, å ble derfor behandlet som om jeg ikke var verdt «dritten» under skoene til de som skal ta vare på oss på sykehuset!! Jeg kunne unngått å ligge å gråte av smerte i 14 dager, om legene hadde gjort jobben sin. Fikk jo også se hvordan de behandlet demente pasienter som lå i sin egen avføring i mange timer, av og til dager uten å bli skiftet på. Så å legges inn på rom med demente pasienter var en stor belastning ved siden av smertene jeg hadde, å lå med i over 14 dager, helt unødvendig!! DET er NORSKE sykehus i ett nøtteskall..!! Å verre skal det bli sånn de styrer Norge om dagen. Våre politikere strør om deg med milliarder til korrupte land, og til krig, men tar seg ikke av egne borgere! De bevilger seg enorme lønninger, hvem andre her i landet kan bestemme sine egne lønninger😡🫣 Nei verden og Norge er helt på trynet om dagen. Å spesielt Gro Brundtland og Jens Stoltenberg har «snikinnført» oss i EU gjennom EØS avtalen. Å EU er mer avhengig av oss enn vi av dem..! Så si opp EØS avtalen å gjør noe fornuftig med oljepengene som burde brukes på oss «vanlige» borgere. Ikke spare oss til fant!! Alle generasjoner før oss har jo brukt det de produserte og tjente da, å ikke spart det til flere generasjoner fremover. Å det er NÅ vi trenger disse pengene fra olja vår..!!! Min mening👍