fbpx Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen Hopp til hovedinnhold

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Professor, forsker og forbundsstyremedlemNorsk Sykepleierforbund Send e-post

Ph.d.

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som professor, forsker og forbundsstyremedlem:

Bildet viser et portrett av Ann-Chatrin L. Leonardsen
Masterstudenter står i en skvis

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har nærmere 130 000 medlemmer. Tenk hvilken påvirkningskraft vi kan ha dersom alle snakker med utestemme med «ekko» – samme budskap! Og hvis utestemmen møter lyddemping – motstridende budskap. Kan det ha motsatt effekt? 

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sykepleier, anestesisykepleier, professor og medlem:

Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som professor:

Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som forsker, professor, redaktør, medlem og nestleder:

Bildet viser en selfie av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Hva er sykepleierens identitet i en ny tid?

Identitet som sykepleier i en ny tid innebærer for meg tilpasning og integrasjon av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør forankres i et samspill med pasienter, pårørende, andre sykepleiere og annet helsepersonell.

– Mann kan, og bør, bli sykepleier

– Mannen min er den tøffeste jeg vet om. Han var soldat i Bosnia, har hoppet i fallskjerm, drevet med dykking, og han er sykepleier, skriver innleggsforfatteren.

 Bildet viser en gutt som har på VR-briller mens en anestesisykepleier legger inn perifert venekateter
VR-briller kan avlede barn før anestesi

Barn som er redde før operasjon, kan avledes med virtual reality. Likevel er ikke slik bruk rutine, og anestesisykepleiere må lære å vurdere hvem brillene egner seg for.

Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som anestesisykepleier og professor:

Bildet viser en hånd iført latexhansker som viser symbolet på "perfekt"
– Vi kan ikke degradere sykepleierutdanningen

– Den mest hensiktsmessige løsningen er ikke å redusere kravene til sykepleierutdanningen. Vi har allerede etablerte utdanningsløp på ulike nivå. Det som må vektlegges, er korrekt oppgavedeling, skriver innleggsforfatteren.

Bildet viser en sykepleier med tomlene opp
– Bra valg, sykepleierstudent!

– Gratulerer og velkommen til nye sykepleierstudenter. Om du på noe tidspunkt skulle lure på om du har valgt riktig, vil jeg her trekke frem noen av de mange positive sidene ved sykepleierutdanningen, sett fra mitt perspektiv, skriver Ann-Chatrin L. Leonardsen.

– Takk for at du valgte å bli sykepleier

Til alle sykepleiere: Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen. Takk for at du valgte å bli sykepleier, og takk for at du blir værende, skriver innleggsforfatteren.

– Sykepleiespesialisters rettigheter og ansvar må utredes

– En utredning bør ha spesielt søkelys på om sykepleiere med spesialistgodkjenning skal kunne forskrive legemidler. En slik rettighet vil gi pasienter i distriktene bedre tjenester, mener innleggsforfatterne i sitt innspill til helsepersonellkommisjonen.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som professor og forsker:

Bildet viser en operasjonssaks som skifter hender på operasjonsstuen
– Hvem «eier» de praktiske prosedyrene?

– I forbindelse med mangelen på helsepersonell er oppgaveglidning fremsatt som en løsning. Men hvilke helsepersonell «eier» de ulike praktiske prosedyrene, og hvilke kan «glides»? spør Leonardsen.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sekretær:

En anestesisykepleier står ved en pasient
Slik er anestesisykepleie under covid-19-pandemien

Mange anestesisykepleiere har blitt mindre tilfreds med jobben i løpet av pandemien. Det har vært flere endringer på kort varsel, større arbeidsmengde uten økt kompensasjon og nye oppgaver uten tilstrekkelig opplæring.

Gatekunst avduking,
– Anestesisykepleieren er alltid til stede

– Ikke alle som har møtt oss, vet at de har vært under omsorgen av en anestesisykepleier. Men vi er der, hver dag – og alltid til stede for deg, skriver Leonardsen og Finjarn.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som nestleder:

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier, forsker og førsteamanuensis:

Bildet viser helsepersonell med armene i kryss.
– Er det hersketeknikk og jantelov?

– Mange sier at deres leder ikke anerkjenner masterkompetanse og ikke legger til rette for gjennomføringen. Skal det være opp til arbeidsgiver å definere det fremtidige utdanningsløpet for sykepleiere? spør Leonardsen.

Snøfall som en allegori for sykepleiemangelen

Morgenen 1. mars våknet vi til tung, våt snø og stort sett nymåkte veier. Det fikk meg til å tenke over situasjonen i helsevesenet generelt og til sykepleiemangelen spesielt.

Bildet viser en naiv humoristisk tegning av en mann og en kvinne med et større-enn-tegn mellom seg. Tegnet er plassert i favør av mannen. At mannen er større enn kvinnen.
– Blir sykepleiere i høyere utdanning diskriminert?

 Det åpnes opp for at kandidater med avbrutt masterløp får samme stillingstittel og lønn som de som fullfører masterstudiet. I lys av at sykepleierprofesjonen er overrepresentert av kvinner, spør jeg meg selv om det handler om diskriminering av kjønn, skriver Leonardsen.

– Koronatiltak – er det tilfeldighetene som rår?

– Hvis portforbud innføres før man har kontroll på at smittevernutstyr benyttes korrekt, at smitteforebyggende tiltak utføres korrekt og at øvrige bevist effektive tiltak etterleves, så begynner man i feil ende av strategien! 

– Er det nødvendig med erfaring før opptak til masterstudier?

– I disse dager er utkastene til nasjonale retningslinjer for utdanning av spesialsykepleiere sendt på høring. Det viktig nå er at alle fagmiljøer «melder seg på» i høringsrunden. Dette er vår sjanse til å påvirke hvordan føringene for utdanningene skal være fremover!

– Vi veileder for pasientens skyld

Veiledning av studenter får en del oppmerksomhet for tiden. Og bra er det! Jeg tenker at det viktigste med veiledning er at den er til det beste for pasienten.

The tunnel ahead

Covid-19 er en pandemi. Vi har ikke kontroll på viruset. Ny informasjon tilkommer stadig, basert på forskning og erfaringer.

Vi trenger sykepleiere som er spesialister

I dag jobber vi som AIO-sykepleiere. Når hverdagen har normalisert seg jobber vi videre som henholdsvis anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, skriver spesialsykepleierne.

Det er unntakstilstand, og vi har underskudd på sykepleiere

Vi skal ikke la noen glemme den viktige innsatsen sykepleieren har bidratt med under pandemien. Samtidig må vi ligge på plussiden i møte med en usikker fremtid der vi vet at behovet for sykepleiere er større enn tilbudet.

Sykepleiere er også privatpersoner

Gi sykepleierne helsefremmende arbeidsvilkår, turnus til å leve med og heltidsstilling. For sykepleiere har også krav på et privatliv.

I etterpåklokskapens lys

Verden er i unntakstilstand. Situasjonen er uvant og usikker for alle. Det er viktig å huske at alle kan komme med fasiten i etterpåklokskapens lys.

Vi må avverge forskningsvegring

Ved å innse at forskning ikke er for forskerens del men for pasientenes, håper jeg forskningsvegring kan avverges. 

Bygg en grunnmur for fremtidens helsetjeneste

En solid grunnmur i helsetjenesten er avhengig av byggesteiner som undervisningspersonell, veiledere og forskere for å sikre studentene best mulig kompetanse, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Bilde av en mikrofon. I bakgrunnen kan man skimte tilhørere.
Det er tid for å mobilisere for flere sykepleiere!

Nytt opptak til høyere utdanning står igjen for døren, og vi trenger flere sykepleiere. Vi er nødt til å mobilisere. Sammen! Utdanningsinstitusjonene, ledere, sykepleiere, så vel som studenter, må heve stemmen ovenfor politikerne, skriver artikkelforfatteren.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som leder av Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund Østfold:

Heia førstelinjeledere!

Sykepleiere vet hva som er viktig for å ivareta både ansatte, pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Derfor har NSF vedtatt at sykepleietjenesten skal ledes av sykepleiere. 

– Dette er en maurs kamp mot vindmøller

– De som sit­ter ved for­hand­lings­bor­det, har en umu­lig opp­ga­ve. Pen­ge­ne skal for­de­les, og in­gen vil noen­sin­ne mene at lønnsfor­hand­lin­ge­ne er til­freds­stil­len­de for alle par­ter. 

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som førsteamanuensis:

Eli Gunhild By intervjues
Selg heller sykepleieryrket!

Jeg føler et sterkt behov for å møte de mange negative sakene i mediene med fokus på sykepleiermangelen! skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Bildet viser en intensivpasient med lammelse
Polynevromyopati hos intensivpasienter

Mange pasienter får problemer med nevromuskulær svikt under et intensivforløp. Muskelatrofi og muskelsvakhet gir dårlig mobilitet, og svekkelse av muskulatur kan vedvare i flere år etter sykdomsdebut.

To eldre mennesker blir servert mat
La profesjonelle være profesjonelle

Lytt til det profesjonelle har å si, dra nytte av deres kunnskaper og erfaringer istedenfor å gjennomføre kartlegginger for å finne ut det vi allerede vet, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Pasienter med ARDS i mageleie

ARDS forårsaker alvorlig hypoksisk respirasjonssvikt. Mageleie kan bidra til gunstige fysiologiske effekter og kan være et behandlingsalternativ ved ARDS.

Bildet viser et stetoskop og medisinsk utstyr.
Sepsis hos eldre kan bli oversett

Eldre kan ha atypiske symptomer på sepsis. Sykepleieres manglende kunnskaper om aldringsprosessen og negative holdninger kan resultere i at disse pasientene ikke får den behandlingen de burde fått. Kan kartleggingsverktøy hjelpe?

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som nestleder og sekretær:

Bildet viser en mann som er i ferd med å stemple et papir
Spesialistgodkjenning: – Dette har vi ventet på i mange år

– Det er med stor glede vi har mottatt beskjeden om at det skal utredes modeller for spesialistgodkjenning av allerede etablerte spesialsykepleiegrupper, deriblant anestesisykepleiere, skriver Landsstyret for Anestesisykepleierne NSF.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som førsteamanuensis og forsker:

Sykepleie versus medisin

Skal nyutdannede leger få opplæring «som intensivsykepleiere»? For meg fremstår sykepleie og medisin som to forskjellige profesjoner.

Skal 100-åringer virkelig sendes hjem mot sin vilje?

20. desember kunne vi lese på Sykepleien.no om Arne Arnesen på 100 år, som ble sendt hjem fra et helsehus- mot sin vilje. Det får meg til å undres over tjenestetilbudet til våre eldre- nok en gang. 

Jeg har gjennom en årrekke engasjert meg i sykehjemssituasjonen der jeg bor. Her er det bygget et stort, nytt sykehjem (på Østsiden)- med planer for utbygging. Her er det også fokusert på avansert velferdsteknologi, som jo ikke akkurat er gratis... Andre sykehjem er revet (Onsøyheimen), vurderes revet, eller driften nedlegges. Begrunnelsene er gammel bygningsmasse (til tross for at nevnte Onsøyheimen ble opprustet for millionbeløp for få år siden), som ikke oppfyller 2019-standarder. Det er planer for "nytt Onsøyheimen" men dette utsettes stadig på grunn av ressursmangel (og strengt tatt mistenker jeg det bortfaller til fordel for nybygget på Østsiden). Tilsvarende situasjoner beskrives andre steder i landet. Gammelt rives for å gi plass for nytt- før det nye er reist, og før man ser at budsjettene rekker til å ferdigstille. Dette synes jeg er en merkelig tilnærming? Hva blir resultatet? At de gamle/syke står uten sykehjemstilbud. De blir utrygge, kanskje sykere, pårørende blir mer utslitt, og hjemmesykepleien opplever at de ikke kan dekke behovet for tjenester. 

Beboere på sykehjem idag er så gamle og/eller syke at de ikke kan klare seg hjemme med de 6-8 besøkene hjemmesykepleien kan tilby per døgn (pluss eventuelt uttallige timer hjelp fra pårørende). Deres pårørende er ofte tilsvarende gamle. Sykehjemsdriften synes å sentraliseres- med de konsekvenser dette får med tanke på reisevei, reisekostnader og klimamessige hensyn. 

Jeg undres: oppfyller tilstanden i disse eldres hjem 2019-standarder? Vil det ikke være bedre for disse menneskene å motta heldøgnstjenester i et eldre sykehjemsbygg- enn ikke i det hele tatt? Er det værre for helsepersonell å arbeide i et eldre bygg- enn i den eldres hjem? Er vi kommet dithen i velferdsstaten Norge at vi ikke kan tilby 100 år gamle mennesker plass på institusjon? Når de ønsker dette selv?  (jfr Bent Høies "Pasientens helsetjeneste")

Kanskje er disse utfordringene bare her og nå (anno 2019)? Kanskje kan de løses med digitalisering, oppgavegliding, omorganisering?  Likevel undres jeg over om det ikke vil være bedre å opprettholde drift i eksisterende sykehjem- bygge nytt- for så å flytte beboerne direkte over i det nye? Eventuelt å drifte både det gamle og det nye- slik at fler får tilbud om sykehjemsplass? Problemene forskyver seg jo- de eldre havner på sykehus eller på akuttavdelinger på helsehus istedet. Her opptas plasser som er tiltenkt aktiv medisinsk behandling- til heldøgns omsorg. Sykehjemsbeboere anno 2019 har kanskje ikke det største behovet for avansert velferdsteknologi- ihvertfall ikke som erstatning for menneskelig omsorg? 

Spørsmålene er fler enn svarene. Jeg kan tenke meg svar på ett av dem: skal virkelig syke, hjelpeløse 100-åringer sendes ut av institusjon- og hjem - mot sin vilje? 

 

Pasient får væsketilførsel.
Sepsis kan oppdages tidlig med disse verktøyene

Sykepleiere på akuttmottak kan oppdage sepsis tidligere ved å bruke skåringsverktøy og kommunikasjonsverktøy. Da kan de sette i gang tiltak for å forebygge septisk sjokk.

Kirurger utfører hysteroskopi, og følger med på en skjerm.
Gassemboli – en alvorlig komplikasjon

Gassemboli er en sjelden, men alvorlig tilstand. Den gir akutte blodtrykks- og ventilasjonsproblemer som må håndteres akutt. Kunnskap og oppmerksomhet er viktig for å kunne forebygge samt raskt identifisere tiltak.

Innlegg av Ann-Cathrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier, ph.d.-stipendiat og redaktør:

Intensivsykepleiere kan forebygge PTSD

Intensivpasienter kan bli fysisk og psykisk stresset under sitt sykehusopphold. Denne artikkelen drøfter hvordan posttraumatisk stresslidelse kan forebygges hos pasienter etter at de er utskrevet fra intensivavdelingen.

Oppvåkning på intensivavdeling, gjennom pasientens øyne. Et tåkete bilde av omgivelsene.
Søvn på dagsorden

Intensivsykepleieren har et stort ansvar for å ivareta intensivpasientens søvnkvalitet. Mange av de foreslåtte endringene er enkle, og overførbare til praksis.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som sykepleier:

Min mann er sykepleier

Min mann stortrives i jobben sin. Og vårt velferdssamfunn er avhengig av rekruttering av både menn og kvinner til sykepleieryrket.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som ph.d.-stipendiat:

På tide å introdusere pasientløftet!

Politikere har lenge hatt fokus på «faglig forsvarlighet» som norm for kvalitet. Nå må vi åpne øynene for at dagens pasienter og helsevesen krever mer, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som fembarnsmor og sykepleier:

Kvinne sjonglerer mellom mange oppgaver
Om å opprettholde befolkningen

Ap-politiker Hadia Tajik skriver at Norge trenger flere barn, og at det er politikernes oppgave å legge til rette for at folk kan kombinere jobb og familieliv. Ann Chatrin Leonardsen mener at samfunnet ikke er tilrettelagt for flere enn to barn.

Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som forsker:

Innlegg av Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som anestesisykepleier og forsker:

Innlegg av Ann-Chatrin Leonardsen som spesialsykepleier med master og PhD:

Blog post of Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen:

Snøfall som en allegori for sykepleiemangelen

– Koronatiltak – er det tilfeldighetene som rår?

– Er det nødvendig med erfaring før opptak til masterstudier?

Annonse
Annonse